Bakgrunn: Nasjonalformuen: Mer enn olje?

Norge er et svært rikt land sett i internasjonalt perspektiv. En vanlig oppfatning er at dette skyldes vår tilgang på naturressurser, og da spesielt olje og gass. Bildet er mer komplekst.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Én milliard kroner. (Foto: Norges Bank)

Mer om metoden

Det bør påpekes at det er en del svakheter ved SSBs beregningsmetode.

For det første, fordi SSB har basert seg på nasjonalregnskapets standard, er sentrale miljøressurser, som f.eks. verdien av tilgjenglighet til nasjonalparker og uberørt natur, biodiversitet og stabilt klima utelatt.

Videre bør beregningsmetoden for verdien av humankapitalen forbedres. Spesielt ønsker SSB å få en bedre forståelse av hva som driver utviklingen i arbeidsinnsats og gjennomsnittlig lønnssats.

Dette kan gjøres ved å se på forventet livsløpsinntekt på individnivå. Summering av de forventede livsløpsinntektene vil forhåpentligvis kunne gi et enda bedre anslag på humankapitalen i Norge.

For å danne et bilde av hvor viktige de ulike ressursene er for vår velferd, har forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet  formuesverdien av hver enkelt ressurs.

SSB deler ressursene inn i fem hovedgrupper:

  • For det første har Norge de fornybare naturressursene; jordbruksareal, skog, fiske og fangst, fiskeoppdrett og vannkraft.
     
  • For det andre har Norge de ikke-fornybare naturressursene; i hovedsak olje og gass.
     
  • For det tredje og fjerde har Norge humankapital og produsert kapital. Humankapitalen uttrykker arbeidskraftens bidrag til verdiskapningen, mens produsert kapital omfatter maskiner, bygninger, verktøy etc.
     
  • Til slutt har Norge rene finansielle beholdninger som for eksempel Statens pensjonsfond - Utland, samt gjeld som Norge har til utlandet.

Dekomponere nettonasjonalinntekten

- For å finne formuesverdien av de enkelte ressursene, må vi først dekomponere Norges nettonasjonalinntekt (NNI) slik at inntektsbidraget fra den enkelte ressurs kan skilles ut. Dette gjøres for alle ressursene utenom inntekten fra humankapitalen, forteller forsker Lars Lindholt.

Så antar SSB at all inntekt som ikke kan spores tilbake til naturressursene eller realkapitalen, kommer fra humankapitalen.

Siden inntektsbidraget fra humankapitalen er beregnet som en residual, vil den også omfatte alle andre ikke-inkluderte kilder til inntekt som for eksempel samspilleffekter mellom arbeidskraft, realkapital og teknologi.

- Deretter gjør vi en vurdering av de enkelte ressursers levetid, og beregner fremtidige inntekter fra ressursene. Nåverdien av de fremtidige inntektene fra en ressurs er lik ressursens formuesverdi, og summen av formuesverdiene av alle ressursene er et mål på nasjonalformuen, utdyper Lindholt.

2008: Humankapitalen størst

SSBs beregninger viser at humankapitalen utgjør ca. 73 prosent, og dermed den klart største delen, av nasjonalformuen ved utgangen av 2008.

Norge skiller seg i så måte ikke nevneverdig fra andre industriland.

Mens betydningen av humankapitalen har vært stabil, er betydningen av de gjenværende olje- og gassressursene synkende.

Olje og gass utgjør 12 prosent av nasjonalformuen

Olje- og gassressursene utgjorde cirka 17 prosent av nasjonalformuen for 10 år siden, og rundt 12 prosent nå.

- Denne prosentandelen er riktignok usikker og vil variere med hvilke forventninger vi har til fremtidige olje- og gasspriser når vi gjør beregningen, men tendensen er likevel klar:

- Ettersom norsk økonomi vokser, og olje- og gassressursene tømmes, vil verdien av de gjenværende reservene utgjøre en synkende andel av totalformuen, sier Lindholt.

- På den annen side har posten nettofordringer til utlandet, som Statens pensjonsfond Utland er en del av, økt, og utgjør ut fra våre beregninger omtrent 3 prosent av nasjonalformuen ved utgangen av 2008, presiserer han.

Fornybare ressurser bidrar lite

De fornybare naturressursene bidrar ubetydelig til nasjonalformuen.

Både for 20 og 10 år siden var bidraget negativt, noe som i all hovedsak skyldtes stor innsats av arbeidskraft og kapital i jordbruket sett i forhold til den direkte målbare verdiskapningen.

Nå er bidraget svakt positivt, selv om det fortsatt er negativt for jordbruket. Videre har det positive bidraget fra vannkraften økt de senere årene.

Lenke:

Les mer om Norges produksjonsevne i SSB-tidsskriftet Økonomiske analyser 1/2009. Økonomisk utsyn over 2008.

Powered by Labrador CMS