Saken er produsert og finansiert av Bioforsk

Fosforkrise i anmarsj

Livet slik vi kjenner det er umulig uten fosfor. Fosfor er imidlertid en begrenset ressurs som opplever stadig økt etterspørsel.
21.5 2012 05:00


Fosfor er en begrenset ressurs som vi må ta bedre vare på.

Når det snakkes om fosfor, skjer det ofte i negative termer. For store fosformengder i ferskvann fører for eksempel til gjengroing og oksygenfattig vann.

Men fosfor er i seg selv ikke negativt – grunnstoffet er helt nødvendig for liv. Fosfor finnes i alle levende organismer og både mennesker og planter trenger tilførsel av fosfor for å overleve.

I dag står vi overfor en utfordring. Fosfor brukt i mineralgjødsel er en ikke-fornybar ressurs – og det betyr at de globale fosforbeholdningene stadig minker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger for hvordan vi skal ta vare på og utnytte bedre fosforet vi allerede har i omløp, mener forskerne.

Peak Phosphorus snart nådd

På samme måte som vi snakker om Peak Oil, mener flere forskere at vi nærmer oss Peak Phosphorus. Dette toppunktet er ikke det samme som at fosformengden tar slutt, men på grunn av begrensede globale reserver, vil utvinningsmengden etter toppen er nådd, avta for hvert år. 

- I enkelte viktige fosforproduserende land er produksjonstoppen allerede nådd, og ett av disse er USA, sier Ola Stedje Hanserud som er forsker ved Bioforsk Jord og miljø.

Han forteller at International Fertilizer Development Centre (IFDC) anslår de totale reservene fosforholdig malm som eksisterer i dag til å utgjøre rundt 60 000 megatonn.

Ifølge kommisjonen er dette, med et globalt årlig forbruk på 160 megatonn, nok til å vare i omtrent 300-400 år.

Uenighet mellom fosforindustri og forskere

Fosforindustri og forskning er imidlertid ikke enige om levetiden for fosforreservene vi har.

Hanserud påpeker at anslaget til IFDC ikke tar høyde for befolkningsveksten vi står overfor. Heller ikke et stadig større konsum av kjøtt er tatt med i beregningen.

Som konsekvens av disse endrede forholdene vil det årlige forbruket av fosfor i mineralgjødsel øke, og de økonomiske drivverdige reservene vi kjenner til vil bli brukt opp mye raskere enn det gjødselkommisjonen sier.

Enkelte forskere mener at utvinningstoppen for fosforreservene ikke er mer enn noen tiår unna, opp mot 100 år. Det er veldig kort, sett i et geologisk perspektiv.

Dårlig fosforutnyttelse

I Norge, særlig langs kysten på Vestlandet og lenger nord, finner vi områder med stor husdyrproduksjon. Disse områdene har et overskudd av fosfor ettersom husdyrgjødsel inneholder mye fosfor.

Det er utfordrende å utnytte dette fosforet på en god måte.

Når det gjelder matkjedekretsløpet, samler matavfall og avløp opp mye fosfor, men utnyttelsen av fosforet her har foreløpig vært nokså begrenset ut fra plantetilgjengelighet og praktiske hensyn.

- Fosforutnyttelsen i Norge per i dag er med andre ord ikke optimal med tanke på at fosforreservene minker, sier Hanserud.

Gjenbruk av fosfor i avløp og andre tiltak


Forsker Ola Hanserud.

- Hva kan vi gjøre for å utnytte fosforreservene bedre?

- Det bør være mulig å utnytte fosfor i jord bedre gjennom jordkultur og planteforedling, sier Hanserud.

Han trekker i tillegg frem avfall fra sjømatproduksjon som en interessant fosforkilde.

Hanserud legger særlig vekt på mer effektiv gjenbruk av fosfor i organisk avfall og avløp som tiltak, og viser til flere metoder for resirkulering av fosfor i avløp.

– Man kan forbedre slamkvalitet og tilgjengelighet av fosfor i slam i eksisterende renseanlegg, skille ut fosfor i renseanlegg og også se på muligheter for oppstrøms kildeseparering i husholdningsavløp.

Hanserud påpeker at det sistnevnte må vurderes som et reelt alternativ, også i urbane områder. For å få det til etterlyser han flere demonstrasjonsanlegg i Norge slik at vi kan se hvordan det fungerer i vår kontekst.

– Fosfor er en begrenset ressurs som opplever stadig økt etterspørsel. Vi kan og bør ikke vente med å ta grep, sier Hanserud.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Universitetet i Oslo

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Men etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Noregs første jordflytting har gitt areal med jamt over gode avlingar i 35 år.

Kornrester på tennene tyder på at europeere spiste hvete og bygg lenge før de begynte å dyrke jorda selv.