Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Bioforsk

Fosforkrise i anmarsj

Livet slik vi kjenner det er umulig uten fosfor. Fosfor er imidlertid en begrenset ressurs som opplever stadig økt etterspørsel.
21.5 2012 05:00


Fosfor er en begrenset ressurs som vi må ta bedre vare på.

Når det snakkes om fosfor, skjer det ofte i negative termer. For store fosformengder i ferskvann fører for eksempel til gjengroing og oksygenfattig vann.

Men fosfor er i seg selv ikke negativt – grunnstoffet er helt nødvendig for liv. Fosfor finnes i alle levende organismer og både mennesker og planter trenger tilførsel av fosfor for å overleve.

I dag står vi overfor en utfordring. Fosfor brukt i mineralgjødsel er en ikke-fornybar ressurs – og det betyr at de globale fosforbeholdningene stadig minker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger for hvordan vi skal ta vare på og utnytte bedre fosforet vi allerede har i omløp, mener forskerne.

Peak Phosphorus snart nådd

På samme måte som vi snakker om Peak Oil, mener flere forskere at vi nærmer oss Peak Phosphorus. Dette toppunktet er ikke det samme som at fosformengden tar slutt, men på grunn av begrensede globale reserver, vil utvinningsmengden etter toppen er nådd, avta for hvert år. 

- I enkelte viktige fosforproduserende land er produksjonstoppen allerede nådd, og ett av disse er USA, sier Ola Stedje Hanserud som er forsker ved Bioforsk Jord og miljø.

Han forteller at International Fertilizer Development Centre (IFDC) anslår de totale reservene fosforholdig malm som eksisterer i dag til å utgjøre rundt 60 000 megatonn.

Ifølge kommisjonen er dette, med et globalt årlig forbruk på 160 megatonn, nok til å vare i omtrent 300-400 år.

Uenighet mellom fosforindustri og forskere

Fosforindustri og forskning er imidlertid ikke enige om levetiden for fosforreservene vi har.

Hanserud påpeker at anslaget til IFDC ikke tar høyde for befolkningsveksten vi står overfor. Heller ikke et stadig større konsum av kjøtt er tatt med i beregningen.

Som konsekvens av disse endrede forholdene vil det årlige forbruket av fosfor i mineralgjødsel øke, og de økonomiske drivverdige reservene vi kjenner til vil bli brukt opp mye raskere enn det gjødselkommisjonen sier.

Enkelte forskere mener at utvinningstoppen for fosforreservene ikke er mer enn noen tiår unna, opp mot 100 år. Det er veldig kort, sett i et geologisk perspektiv.

Dårlig fosforutnyttelse

I Norge, særlig langs kysten på Vestlandet og lenger nord, finner vi områder med stor husdyrproduksjon. Disse områdene har et overskudd av fosfor ettersom husdyrgjødsel inneholder mye fosfor.

Det er utfordrende å utnytte dette fosforet på en god måte.

Når det gjelder matkjedekretsløpet, samler matavfall og avløp opp mye fosfor, men utnyttelsen av fosforet her har foreløpig vært nokså begrenset ut fra plantetilgjengelighet og praktiske hensyn.

- Fosforutnyttelsen i Norge per i dag er med andre ord ikke optimal med tanke på at fosforreservene minker, sier Hanserud.

Gjenbruk av fosfor i avløp og andre tiltak


Forsker Ola Hanserud.

- Hva kan vi gjøre for å utnytte fosforreservene bedre?

- Det bør være mulig å utnytte fosfor i jord bedre gjennom jordkultur og planteforedling, sier Hanserud.

Han trekker i tillegg frem avfall fra sjømatproduksjon som en interessant fosforkilde.

Hanserud legger særlig vekt på mer effektiv gjenbruk av fosfor i organisk avfall og avløp som tiltak, og viser til flere metoder for resirkulering av fosfor i avløp.

– Man kan forbedre slamkvalitet og tilgjengelighet av fosfor i slam i eksisterende renseanlegg, skille ut fosfor i renseanlegg og også se på muligheter for oppstrøms kildeseparering i husholdningsavløp.

Hanserud påpeker at det sistnevnte må vurderes som et reelt alternativ, også i urbane områder. For å få det til etterlyser han flere demonstrasjonsanlegg i Norge slik at vi kan se hvordan det fungerer i vår kontekst.

– Fosfor er en begrenset ressurs som opplever stadig økt etterspørsel. Vi kan og bør ikke vente med å ta grep, sier Hanserud.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk

Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger, kan vi finne i kloakken og komposten. Men først må forskere finne de riktige metodene for resirkulering.

Universitetet i Oslo

Har du noen gang hatt følelsen av at du gikk for langt, at du kan ha såret noen og burde besinnet deg? Da har du kjent på din kritiske følelse.

Universitetet i Stavanger

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Siste fra forskningsmiljøene

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

NIBIO

Vi vil ha friske norske jordbær, plommer og grønnsaker som hverken er angrepet av sopp eller skadedyr. Samtidig har Norge fått en økning i skadegjørere som er resistente mot plantevernmidler.

Norges idrettshøgskole

En time med rask gange utligner helserisikoen det er å sitte stille i åtte timer.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Tenk deg å våkne om natten av at du ligger og onanerer. Det skjer jevnlig for kvinner med sexsomni – mens menn oftere tar lidelsen ut på andre.

New Zealand har et hårete mål. Å utrydde alle rottene i landet. – Veldig bra, sier zoolog Petter Bøckman. Men Dyrevernalliansen er kritisk til utryddingsmetodene.

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?