- Slik blir bankene friskere

La alle som har lånt penger til banker bli pålagt å gjøre om deler av sitt lån til egenkapital, foreslår BI-professor Arne Jon Isachsen som en skisse til løsning på finanskrisen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: www.colourbox.no)

Sikker som banken

* Norske bankers egenkapital utgjør seks prosent av deres balanse. Til sammenlikning har norske aksjeselskaper en egenkapitalandel på 40 prosent.

* Bankenes virksomhet er særskilt regulert, og er under offentlig tilsyn. Det stilles krav til bakenes egenkapital for å styrke stabiliteten i det finansielle systemet.

* I oppgangstider øker verdien av eiendelene mer enn gjelden. Det styrker bankenes resultater og soliditet. Den økte egenkapitalen gir grobunn for nye utlån.

* I nedgangstider faller verdien på verdipapirer, og tapene på utlån øker. Da vil bankene bremse. Når markedsverdien på eiendeler faller, må bankene iverksette tiltak for å opprettholde kapitaldekningen.

* Banker med lite innskudd og mye lån i pengemarkedet har særlig merket finanskrisen. Både danske Roskilde Bank og engelske Northern Rock hadde ganske lav innskuddsdekning. Norske banker har gjennomgående høyere innskuddsdekning.

Kilde: Sentralbanksjef Svein Gjedrem i foredraget ”Formuespriser og økonomisk politikk” i regi av Centre for Monetary Economics ved BI 12. september 2008.

- Den globale finanskrisen vil først være over for denne gang når balanseregnskapene i privat sektor ser ok ut, sa årets nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, på en konferanse i Oslo i desember.

- Finanskrisen vil altså ikke være over før gjeld og egenkapital står i passende forhold til hverandre, forklarer Arne Jon Isachsen, som er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Arbeidet med å redusere gjeldsgraden (det vil si å bygge opp egenkapitalandelen), setter trykk nedover på økonomien. Ingen vil låne. Alle vil spare.

Husene står – verdiene faller

Folk føler seg fattigere. Balansen til banker og andre foretak ser mindre pen ut.

- Hvorfor skjer dette?

- Fordi noen tall i noen regnskapsbøker er justert ned. Nemlig verdien av kapitalen. Men selve realkapitalen er der. Husene og bilene. Fabrikkene og maskinene, svarer Isachsen.

- Forventet nåverdi av den kontantstrømmen en kapitalgjenstand genererer, er imidlertid blitt redusert, forklarer BI-professoren.

Det kan igjen skyldes at den forventede kontantstrømmen er mindre eller at risikoen ved for eksempel en boligeiendom oppleves som større.

Men om noen tall i noen bøker er skylden i det uføre amerikansk økonomi er kommet ut i, går det ikke da an å gjøre noe med disse tallene?

Løsningsskisse for bankene

BI-professor Arne Jon Isachsen. (Foto: BI)

Isachsen presenterer i sitt Månedsbrev for desember 2008 en skisse for å øke egenkapitalen i norske banker, noe som vil gi oss friskere banker. Det vil være et bidrag til at vi kommer ut av finanskrisen.

- La alle som har lånt penger til banker bli pålagt å gjøre om deler av sitt lån til egenkapital slik at egenkapitalandelen kommer opp på passende nivå, la oss si 20 prosent av balansen, og gjeldsgraden tilsvarende ned, foreslår BI-professoren.

Isachsen presenterer et regneeksempel:

Tenk deg en bank som er finansiert med 56 prosent vanlige innskudd, 36 prosent som er lånt i finansmarkedene og 8 prosent egenkapital. Dersom en tredjedel av innlånet i markedet gjøres om til egenkapilat (en tredjedel av 36 prosent utgjør 12 prosent), kommer banken opp i en egenkapitalandel på 20 prosent.

- Det oppstår en vinn-vinn situasjon, hevder økonomiprofessoren.

For dem som har lånt til banken, stiger markedsverdien av det gjenværende lånet. Soliditeten til bankene er blitt markant forbedret, og risikoen for ikke å få de utlånte pengene tilbake blitt tilsvarende redusert.

Eksisterende aksjonærer risikerer å vannes noe ut. Men dette må ifølge Isachsen måles mot redusert risiko for at banken går konkurs og aksjene blir helt ut verdiløse.

Et pennestrøk gir stor samfunnsgevinst

- Gevinsten for samfunnet er åpenbar. Med et pennestrøk er bankenes soliditet gjenopprettet. De kan med friskt mot låne til hverandre så vel som til næringsliv og husholdninger. Etter nøye, men ikke for nøye, kredittvurdering.

Arne Jon Isachsen legger ikke skjul på at det ikke er så lett å gjennomføre et slikt “pennestrøk” i praksis. Lover og regler vil by på utfordringer.

- I realiteten er det likevel mye av en slik løsning vi kommer til å få. Etter kanskje et par års seigpining, spår han.

I stedet for et slikt pennestrøks-vedtak fra myndighetene om å gjøre om lån til egenkapital, vil vi ifølge Isachsen trolig komme til høyere egenkapitalandel gjennom omstendelige gjeldsforhandlinger. Som for eksempel at lån som er gitt til finansinstitusjoner ikke blir honorert eller at fremmedkapital gjøres om til egenkapital.

- Men prisen for den enkelte og for samfunnet blir høy av seigpining. Vi vil få en kraftig nedgang i produksjon og sysselsetting. Og vi får mange flere fattige, frykter Isachsen, som mener vi her har å gjøre med et koordineringsproblem.

Den enkelte långiver til en bank – for eksempel en kjøper av en obligasjon banken har lagt ut – makter ikke å få til en slik ordning selv om hun gjerne ville.

- Om både eieren av obligasjonen, eierne av banken, kundene til banken og samfunnet i bred forstand ville stå seg på en slik ordning, er det ikke da grunnlag for å se nærmere på den?, utfordrer Isachsen.

Referanse:

Artikkelen er basert på Månedsbrevet - Desember 2008: Krugman om krisen, utgitt av professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.

Powered by Labrador CMS