Saken er produsert og finansiert av Norges musikkhøgskole - Les mer
En doktorgradsavhandling skal undersøke ideologien som ligger bak uttrykket i black metal-musikk og medienes dekning av sjangeren.

Black metal – opprør, panikk og aksept

Er black metal-musikk brutal bare på scenen eller fører den til voldelig oppførsel? Det skal Nina Nielsen se nærmere på.

14.6 2016 04:00

Nina Nielsen vokste opp i en liten bygd på Vestlandet, hvor det var en metal-kultur som broren hennes var en del av.

Hun er musiker, sanger og låtskriver og skal nå i gang med en doktorgradsavhandling om nettopp black metal-kulturen. Det er erfaringene fra barndommen som tydeligvis har satt sine spor. 

– I det lille samfunnet var det et stigma knyttet til den musikken. Hvordan musikk kan spille så ekstremt viktig rolle i et lite lokalt miljø – i tillegg til nasjonalt og internasjonalt nivå – det har jeg vært interessert i siden den gang, sier Nielsen.


Nina Nielsen har latt seg inspirere av black metal-kulturen som preget den lille bygden hun vokste opp i på Vestlandet. (Foto: NMH)

Kirkebranner og Varg Vikernes

I avhandlingen tar Nielsen for seg ideologien i black metal-musikken og medienes dekning av sjangeren.

Hun mener at da black metal-miljøet begynte å få oppmerksomhet i mediene på 1990-tallet, var det med en nyhetsdekning som ikke er vanlig for andre musikksjangre.

– Folk flest kjenner til black metal fra de tidlige dagene med kirkebranner og Varg Vikernes’ rettssak. Drap, kriminalitet og selvmord ble knyttet til miljøet. Det førte til det som i akademia ble kalt for moralsk panikk.

Moralsk panikk oppstår når media framstiller et fenomen som farlig eller skadelig og på tvers av etablerte normer. 

Kirkebrannene fikk også mye oppmerksomhet internasjonalt.

Hvor langt kan man gå?

Spørsmålet er i hvilken grad disse hendelsene er knyttet direkte til musikken. 

Nielsen forteller at folk i musikkmiljøet også var involvert i brannstiftelser.

Så i den moralske panikken som spredte seg, kom spørsmålet: Kan denne musikken forårsake voldelig oppførsel?

Og det er ifølge Nielsen et godt spørsmål.

– De som drev med musikken, begynte å utfordre hverandre: Hvor ekstreme kan vi bli? Hvor langt kan vi gå i å realisere det vi uttrykker på scenen? Når kan vi ta den performancen og gjøre den til virkelighet?

– Forsiktig med alltid å se musikk som et gode

Black metal-musikk skaper frykt og blir oppfattet som brutal og ekstrem. Dette skal Nielsen se på med forskjellige innfallsvinkler, blant annet teorien om at det aggressive uttrykket er en måte for mennesket å bearbeide og kjenne på raseri eller frustrasjon på.

– Jeg synes det er interessant, men også problematisk å se på musikken som en renselse. Vi må være forsiktige med å anta at musikk alltid er et gode, at musikk alltid skal ha en god funksjon, sier hun.

Er det mulig å høre på black metal helt uavhengig hvordan samfunnet for øvrig oppfatter musikken?

– Kan du høre på Mozart uten å tenke samfunn og kultur? All musikk ligger i en tradisjon og en kultur, og jo mer kjennskap du har til dette, jo flere assosiasjoner får du, og jo større verdensbilde kommer ut av musikken.

Tiden er moden 

Nina Nielsen startet doktorgradsstudiet høsten 2015 og etter planen skal avhandlingen forsvares våren 2018.

– Jeg vet ikke om dette prosjektet ville funnet sted her på Musikkhøgskolen for bare noen år siden. Kan hende at vi nå er modne for å se på denne historien. Det er flere som tar doktorgrader om black metal, jeg er ikke den eneste. Vi ser på forskjellige sider ved den. Jeg er ikke så involvert i musikken og i musikkanalysen som jeg er i kulturanalysen, sier hun.

– Når sjokkeffekten nå har avtatt, hvilke verdier er da igjen?

– Kanskje sjokkeffekten var i veien. Kanskje vi ikke klarte å høre på musikken fordi vi var så opptatt av alt det andre. Så hvem vet, kanskje kontroversen, selv om det ga mye oppmerksomhet og kanskje også solgte en del plater, gjorde at musikken havnet i bakgrunnen og at den ikke fikk den lyttingen som den krevde eller fortjente. Det er mer i denne musikken enn bare alt det som er rundt den, sier Nielsen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord