- Studien er viktig for sitt formål, men resultatene er ikke generaliserbare til norske forhold, og folk kan derfor fortsatt trygt følge internasjonale og norske kostråd. Den snur på ingen måte alt vi vet om et helsefremmende kosthold på hodet, skriver kronikkforfatterne.

Nok en studie som ikke «frikjenner» mettet fett

Kronikk:

Hovedresultatene i en studie som blir omtalt av forskning.no er ikke er ikke generaliserbare til norske forhold.

1.9 2017 04:00

Til tross for stort samsvar mellom ulike internasjonale kostråd publiseres det jevnlig studier som hevder at mye mettet fett ikke har noen betydning for utvikling av hjerte- og karsykdom, og at hovedproblemet kan være for mye karbohydrater. 

En ny studie som hevder dette, er nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet og fyldig omtalt i forskning.no. Vi er enig i at dette er en stor og viktig studie, særlig fordi det er viktig at man undersøker kostholdets effekt på helse i land utenfor Europa og USA.

Ikke generaliserbar for vestlige forhold

Som i alle studier som ser på statistiske sammenhenger, såkalte observasjonsstudier, er det prinsipielt umulig å konkludere om årsak og virkning. Videre forutsettes det at kostholdet som ble undersøkt ved hjelp av spørreskjemaer faktisk reflekterte deltakernes sanne, typiske kosthold, og at kostholdet holdt seg uendret i de 7 årene studien varte. Likevel er dette håndtert så godt det lar seg gjøre i denne studien.

Hovedproblemet med hvordan vi skal tolke denne studien i lys av norske forhold er at de fleste deltakerne var fra ikke-vestlige land med et mye lavere fettinntak og et mye høyere karbohydratinntak enn vi har i Norge.

Knappe ti prosent av deltakerne var fra Europa (Sverige og Polen) og Nord-Amerika (Canada)). Flertallet av de som ble undersøkt hadde et helt annet kosthold enn i Vesten. Studien belyser sammenhenger mellom død og sykdom og svært fettfattig og karbohydratrik kost (i norsk målestokk). Dette gjør at hovedresultatene ikke er generaliserbare til vestlige forhold.

Befolkningen bør ha et variert kosthold

De fleste lands helsemyndigheter er enige om at befolkningen bør ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker for å forebygge fremtidig sykdom. Slik er også Helsedirektoratets oppsummering av kostrådene. Dersom man følger disse kostrådene vil man også ligge innenfor de anbefalte grensene for næringsstoffer som protein (10–20 prosent av energiinntaket), karbohydrater (45–60 energiprosent) og fett (25–40 energiprosent). I tillegg anbefales det at (tilsatt) sukker begrenses til mindre enn 10 energiprosent (cirka 50–70 gram) og at inntaket av mettet fett bør være under 10 energiprosent. (cirka 22 gram).

Det er også bred enighet internasjonalt om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler derfor å bytte ut deler av det mettede fettet fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter, med umettet fett fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk.

Tidligere i år konkluderte vi i en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det er god faglig støtte bak dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.  

Raske karbohydrater anbefales ikke

Resultatene i Lancet-studien som blir omtalt av forskning.no, viste at personer som spiste mest karbohydrater (68 og 77 prosent av energiinntaket fra karbohydrater), hadde henholdsvis 17 og 28 prosent høyere risiko for å dø i løpet av studien enn de som spiste minst karbohydrater (46 prosent av energiinntaket). Risikoøkningen gjaldt spesifikt død av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom – det vil i hovedsak si kreft, lungesykdommer og infeksjoner. Risikoen for død begynte å stige når karbohydratinntaket oversteg 70 prosent av energiinntaket. I Norge og Norden anbefales et karbohydratinntak mellom 45 og 60 prosent.

Det er imidlertid viktig å merke seg at karbohydrater er så mangt. Sukkerbrus, boller og hvit ris inneholder mye usunne, «raske» karbohydrater, mens havregryn inneholder sunne, «langsomme» karbohydrater og fiber, slik at forvirrende debatter om karbohydraters virkning på kroppen er vanlig.

I denne studien ble alle karbohydrater slått sammen til én kategori, noe vi vet gir liten mening. Inntak av raske karbohydrater og kostfiber ble ikke undersøkt, men man vet at en stor del av kostholdet i de ikke-vestlige landene besto av hvit ris, hvitt brød og sukker.

Studiens forfattere påpeker selv i sin artikkel i The Lancet at resultatene ikke er et argument for noe ”lavkarbo”-kosthold. De skriver at det er sannsynlig at et moderat inntak er mer passende enn et veldig høyt eller et veldig lavt karbohydratinntak. Forskerne skriver at et moderat inntak vil si at energiinntaket fra karbohydrater ligger på rundt 50 til 55 prosent, er godt innenfor det som har vært anbefalt i Norge i lang tid.

Lavt fettinntak

På den annen side viste studien at et høyere fettinntak var knyttet til lavere risiko for å dø av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom. Dette gjaldt for både mettet, enumettet og flerumettet fett. Personer som spiste mest mettet fett (9,5 og 13 prosent av energiinntaket) hadde henholdsvis 15 og 14 prosent lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingstiden enn de som spiste minst (2,8 prosent). 

De som spiste minst, hadde imidlertid et nærmest ekstraordinært lavt inntak av mettet fett. Man kan ikke se bort fra at disse kan ha andre risikofaktorer som kan ha gitt økt dødelighet, som for eksempel underernæring. Et så lavt fettinntak indikerer et svært begrenset matvareutvalg, noe som kan være tilfelle i land som Bangladesh og Zimbabwe, hvor matusikkerheten er stor.

Nasjonalt råd for ernæring har understreket at et hvilket som helst kosthold med lite mettet fett ikke nødvendigvis er et sunt kosthold. Kostrådene er basert på den store mengden dokumentasjon for at et lavere inntak av mettet fett til fordel for flerumettet fett senker risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette ble imidlertid ikke undersøkt i den nye studien, og den svekker derfor heller ikke kostrådene.

Lite relevant for norske forhold

Som artikkelen i forskning.no korrekt påpeker, er denne typen undersøkelser forbundet med flere svakheter. Kartleggingen av kostholdet er bare gjort i begynnelsen av studien, og denne typen epidemiologiske studier ikke kan bevise hva som er årsaken til funnene.

Studien er viktig for sitt formål, men resultatene er ikke generaliserbare til norske forhold. Folk kan derfor fortsatt trygt følge internasjonale og norske kostråd. Den snur på ingen måte alt vi vet om et helsefremmende kosthold på hodet.

En mer fyldig gjennomgang av den nye studien er lagt ut på Ernæringsrådets nettside 30. august.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.