Forskere fant ingen kobling mellom mettet fett i kosten og økt risiko for hjertesykdom. (Illustrasjonsfoto: margouillat photo / Shutterstock / NTB scanpix)
Stor studie frikjenner mettet fett
For mye karbohydrater er koblet til sykdom og tidlig død, ifølge en studie av kosthold og helse fra 18 land. Mye fett og mettet fett ser derimot ikke ut til å være skadelig.
Dermed er altså neste kapittel i den uendelige historien om fett i kosten åpnet.
Etter flere tiår med entydige helseråd om å kutte fett – og særlig mettet fett – har det nå kommet mye forskning som sår tvil om fettets negative innvirkning på helsa.
Samtidig har Nasjonalt råd for ernæring holdt på sitt, som forskning.no har skrevet om tidligere: Både i revisjonen av kostrådene i 2010 og en egen rapport om fett i 2017 anbefalte de å kutte mettet fett. Ifølge retningslinjene bør mindre enn 10 prosent av energien i kostholdet komme fra mettet fett, som typisk finnes i melkeprodukter og kjøtt.
Men nå kommer altså en ny studie som antyder at mettet fett bør frifinnes. En undersøkelse av over 135 000 mennesker fra 18 svært ulike land konkluderer som følger:
Høyt inntak av karbohydrater var koblet til høyere risiko for en tidlig død. Fett – også mettet fett – var derimot knyttet til lavere risiko. Mer fett i kosten hadde ingen sammenheng med økt risiko for hjertesykdom.
– Globale kostråd bør revurderes i lys av disse funnene, skriver Mahshid Dehghan og en lang rekke internasjonale kollegaer i siste utgave av forskningstidsskriftet The Lancet.
Land fra hele verden
Undersøkelsen til Dehghan og co gjør som mange tidligere studier: Den kartlegger kostholdet til mange mennesker, og sammenligner det med hvordan det går med helsa deres. Men den såkalte PURE-studien representerer også noe litt nytt.
Typisk for svært mange av studiene av kosthold, er at de er gjennomført i Europa eller Nord-Amerika. Men i den nye studien har forskerne tatt for seg land fra alle verdensdeler, fordelt i grupper med høy, middels og lav inntekt.
Når land i hele verden tas med, blir variasjonen i kostholdet også større. Mens det store flertallet av mennesker i vestlige land ofte har mer mettet fett og mindre karbohydrater i kosten, er situasjonen omvendt for noen av landene i Asia.
Dermed er det for eksempel lettere å lete etter effektene av kost med svært lite mettet fett, eller med veldig stort innslag av karbohydrater.
Støtter ikke kostråd
Og resultatene peker altså mot at folk som spiste mye karbohydrater – over 60 prosent av energiinntaket – hadde høyere risiko for å dø tidlig.
Det motsatte var tilfelle for de som fikk i seg mye fett – for eksempel over 35 prosent av energiinntaket. Det gjaldt uavhengig av hvor mye av fettet som var mettet. Forskerne kunne ikke finne noen tegn til at mettet fett ga hjertesykdom.
Resultatene støtter dermed ikke WHOs anbefalinger om å begrense det totale fettinntaket til 30 prosent av energien, skriver forskerne. Eller for den saks skyld norske helsemyndigheters råd om å holde inntaket av mettet fett under 10 prosent.
Tvert imot kan et svært lavt konsum av mettet fett – for eksempel under sju prosent av energiinntaket – være skadelig, skriver Dehghan og co.
Kan ikke avgjøre årsak
Det er ikke til å komme fra at denne typen undersøkelser er forbundet med en god del usikkerhet. For eksempel er kartleggingen av kostholdet bare gjort i begynnelsen av studien, og ingen kan vite om noen av deltagerne endret vanene sine i løpet av de over sju åra oppfølgingen varte.
For ikke å snakke om årsaksforholdene. Slike studier kan ikke si hva som fører til hva. De kan vise at folk som spiser mye karbohydrater, oftere dør tidlig, men de kan ikke avgjøre om det er karbohydratene i seg selv som gir denne effekten.
Kanskje gjør mennesker som spiser mye karbohydrater andre ting som påvirker helsa?
Det er for eksempel sannsynlig at fattige mennesker spiser mye karbohydrater fordi de ikke har råd til å skaffe mye proteiner eller fett. Eller et isolert hus. Eller helsetjenester. Da er det ikke godt å si hva som bidrar mest til økt dødelighet.
Forskerne bak studien har gjort mange beregninger for å fjerne effekten av slike forstyrrende faktorer, som inntekt og utdanning. Det hjelper også at de kan sammenligne fattige og rike land i ulike deler av verden.
Men likevel kan man aldri utelukke at resultatene forstyrres av andre elementer av livsstilen.
Viktige spørsmål gjenstår
– PURE-funnene gir et viktig bidrag til fagfeltet, skriver Christopher E. Ramsden og Anthony F. Domenichiello i en kommentar i The Lancet.
De beskriver studien som en imponerende affære. Men samtidig gjenstår viktige spørsmål.
Hvilke karbohydrater var det for eksempel snakk om? I mange fattige land og mellominntektsland er de mest tilgjengelige produktene raffinerte karbohydrater som polert ris og hvitt brød.
Er det en negativ effekt av raffinerte karbohydrater – ikke karbohydrater generelt – vi ser i resultatene?
En annen del av undersøkelsen viser for eksempel at karbohydratrike matvarer som mange typer frukt, grønnsaker og bønner ser ut til å ha en god effekt på helsa.
Selv med den nye undersøkelsen er det betydelige huller i dagens kunnskap om kosthold, og Ramsden og Domenichiello tror det fortsatt kommer til å være tvil og uenighet på feltet.
Dermed kan det kanskje være en ide for partene å utstyre seg med en passelig dose ydmykhet, konkluderer de.
Referanse:
M. Dehghan, m.fl., Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study, The Lancet, august 2017.
