- De færreste virksomheter har opplevd arbeidsrelatert dødsfall. Likevel skjer det dødsulykker hvert år. Vi må derfor finne tiltak som gir så stor effekt som mulig og likevel er så lite belastende som mulig, skriver direktøren i Arbeidstilsynet i dette debattinnlegget.

Regelendringene for dykking er ikke besluttet – de vurderes

Debattinnlegg:

Målet er å sikre alle arbeidstakere et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, slik at arbeidsrelaterte skader, ulykker og dødsfall unngås.

17.3 2017 13:50

Medlemmer av foreningen Norwegian Scientific Divers skriver i en kronikk publisert på forskning.no den 13. mars 2017 at ny forskrift setter vitenskapelige dykkere på land. Arbeidstilsynet ønsker å kommentere noen av de bekymringene som fremmes i kronikken. 

Først må det imidlertid understrekes at det pr. dags dato ikke er gjennomført noen endringer i forskriftene.

Regelverksarbeidet er fremdeles i en tidlig fase, der vi nå utreder og vurderer hvilke endringsforslag vi skal jobbe videre med. Når Arbeidstilsynet er ferdig med denne fasen vil forslagene bli sendt på høring til bransjen og andre som kan ønske å kommentere forslagene. Deretter vil alle innspill blir vurdert før det eventuelt blir en endelig forskrift.

Ikke et forbud mot SCUBA

I februar i år endret vi derimot våre forsvarlighetsvurderinger og anbefalinger i kommentarene til någjeldende forskrift. Disse endringene innebærer ikke noe forbud mot eksempelvis SCUBA, slik kronikken kan gi utrykk for. Det er fremdeles opp til arbeidsgiver å vurdere hvilket utstyr som er nødvendig for å gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte, slik som i dag.

Om arbeidsgiver følger Arbeidstilsynet sine anbefalinger og bruker overflateforsynt dykkerutstyr fremfor SCUBA er det vår vurdering at arbeidstakerne får en tryggere arbeidsdag.

Sikre et forsvarlig arbeidsmiljø

Når Arbeidstilsynet nå vurderer å endre regelverket for dykking tar vi utgangspunkt i de risikoforhold arbeidstakeren kan bli utsatt for. Målet er å sikre alle arbeidstakere et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, slik at arbeidsrelaterte skader, ulykker og dødsfall unngås. Dette innebærer for det første å finne tiltak som hindrer at ulykker skjer, og for det andre å finne tiltak som reduserer eller eliminerer skadeomfanget dersom ulykken likevel skulle inntreffe.

I en slik risikobasert tilnærming er det arbeidstakerens sikkerhet som står i fokus. En inndeling der vi stiller ulike krav til sikkerhet utfra om arbeidsgiveren er privat eller offentlig ser vi ikke som hensiktsmessig. Offentlig ansatte har krav på like sterkt vern etter arbeidsmiljøloven som private ansatte.

Heller ingen andre deler av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser differensierer utfra arbeidets samfunnsmandat eller arbeidsgiverens samfunnsoppgaver. Det er vernet av arbeidstakeren som er sentralt. Så er vi naturligvis enig i at organisatoriske forhold kan være av stor betydning for sikkerheten. Det er imidlertid ikke alle typer risiko en kan organisere seg vekk fra.

Alle skal sikres

Utfordringen med det forebyggende HMS-arbeidet er nettopp at vi ikke vet hvor ulykken inntreffer neste gang. De færreste virksomheter har opplevd arbeidsrelatert dødsfall. Likevel skjer det dødsulykker hvert år. Vi må derfor finne tiltak som gir så stor effekt som mulig og likevel er så lite belastende som mulig.

Som eksempel er det krav om at alle på byggeplasser bruker hjelm selv om de færreste opplever farlige situasjoner. Alle som jobber i høyden skal sikres mot fall selv om de færreste faktisk faller. Dette er tiltak som de fleste aksepterer og etterlever fordi de redder liv.

I forbindelse med regelverksarbeidet ønsker vi å se på kvalifikasjonskravene til ulike dykkeroppgaver, der også opplæringskravene for vitenskapelige dykkere skal vurderes. Opplæring er gjennomgående et viktig forebyggende tiltak uansett hvilket yrke det er tale om. Opplæring og kompetanse gir bedre grunnlag til å vurdere risiko og det gjør arbeidstaker bedre rustet til å håndtere oppgaven og eventuelle uønskede hendelser. Arbeidstilsynet jobber med ulike modeller for dette, og vil gå i dialog med bransjen om hvilke forslag som er hensiktsmessige og forsvarlige.

Redusert risiko med overflateforsynt dykkerutstyr

Arbeidstilsynet vurderer å foreslå en hovedregel som sier at det skal brukes dykkerutstyr med pustegasstilførsel fra overflaten. Den korte forklaringen på dette er at bruk av overflateforsynt dykkerutstyr reduserer risikoen for drukning betraktelig dersom noe uforutsett skulle skje. De operasjonelle konsekvensene ved en slik hovedregel vurderes å være forholdsvis beskjedne sett opp mot de sikkerhetsmessige fordelene.

Som eksempel vil ikke bruk av høytrykks pustegasslange fra overflaten begrense dykkerens aksjonsradius, ettersom det for de fleste typer dykkeoperasjoner vil det uansett være krav om livline og kommunikasjonskabel.  Utstyret vil heller ikke i vesentlig grad begrense dykkerens bevegelsesfrihet sammenlignet med selvforsynt dykkerutstyr.

Å bruke overflateforsynt dykkerutstyr innebærer imidlertid et krav til opplæring og øvelse for de som kun har brukt selvforsynt dykkerutstyr tidligere. Vi bemerker også at det etter dette forslaget fremdeles vil være tillatt å bruke selvforsynt dykkerutstyr ned til ti meters dyp med visse forutsetninger.

Vil finne ordninger for internasjonalt samarbeid

Når det gjelder bekymringene knyttet til det internasjonale vitenskapelige samarbeid, vil vi naturligvis jobbe for å finne ordninger som ikke legger unødige hindringer for dette. Men det må understrekes at også utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge skal ha en trygg arbeidshverdag. Her skal regelverket imøtekomme våre internasjonale forpliktelser samtidig som vi skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i Norge.

Avslutningsvis vil jeg understreke at Arbeidstilsynet setter pris på innspill og debatt i den pågående prosessen. Arbeidstilsynet har fra starten ønsket en prosess der vi involverer bransjene, noe vi også har gjort og vil fortsette å gjøre. Og så må vi bemerke at ovennevnte kommentarer bare knytter seg til noen av de regelverksendringer vi vurderer å fremme.

Gjennom høringsrunden vil forslagene også bli presentert i sammenheng og med mer utfyllende og nyanserte begrunnelser. De vitenskapelige dykkerne vil bli invitert både til samarbeidsmøter der vi ser på de krav som er mest aktuelle for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innen bransjen, og til å svare på høringen når den kommer.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.