Bakgrunn: Tester 100 nye potetsorter

Det gamle ordet om at poteten kan brukes til alt, gjelder ikke lengre. I alle fall ikke for potetbøndene sjøl. Målet om allround-poteten er borte, og nå gjelder spesialisering.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forsker Per J. Møllerhagen ved Bioforsk Øst Apelsvoll (t.v.) og potetbonde Gudmund Forset på Skreia har felles interesse i å prøve ut nye sorter i norsk potetdyrking.

Potetens år

FNs internasjonale potetår 2008 skal rette verdens oppmerksomhet mot betydningen poteten har for å sikre tilgang på mat. Poteten spiller også en nøkkelrolle for jordbruket. 

Potetplanten, Solanum tuberosum, tilhører søtvierfamilien og kommer fra de sør-amerikanske Andesfjellene, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. De spanske erobrerne brakte poteten til Europa på 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble poteten anerkjent og populær i Europa, hvor det ofte var matmangel om vinteren. Fra Europa er poteten blitt spredd over hele kloden.

Planten kan bli mellom 30 - 60 cm høy. De verdifulle, svært næringsrike potetknollene er de oppsvulmede spissene av underjordiske stengelutløpere og er plantens vegetative formeringsorgan. “Øynene” på poteten er knopper som utvikler nye planter i løpet av følgende vekstsesong.

Poteten er en hardfør og matnyttig rotfrukt, som er spredt vidt utover hele verden og spiller en viktig ernæringsmessig rolle for store deler av jordas befolkning. Poteten dyrkes i nesten hele Norge og er en av våre viktigste ernæringskilder, med høyt innhold av karbohydrater, jern og vitaminer. Den årlige produksjonen er på omtrent 300 millioner tonn.

Kilde: Potetens år – Landbruks og matdepartementet
 

- Mange andre land har ikke den sortsprøvingen som vi har i Norge. Men vi synes det er en fordel å kjenne sorten før den settes ut i produksjon. Dyrkerne har i dag 34 godkjente sorter, men flere av disse vil bli erstattet de neste åra.

Det sier forsker Per J. Møllerhagen ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten. De har ansvaret for forskning og utvikling innen potet i Norge, og får ofte spørsmål om hvilke sorter som er aktuell for framtida. 

Bedre sorter

Norsk potetproduksjon blir mer spesialisert, med færre bønder som driver større areal. Spesialiseringen krever flere sorter, og ved Apelsvoll er nå 100 nye sorter under prøving.

- Chips- og pommes fritesproduksjonen har de mest spesialiserte sortene. Eksempler på slike er Dorado og Jupiter som er spesialsorter til henholdsvis pommes frites og chips.

- Disse sortene ble godkjent i 2006 og 2007. I år er to nye sorter godkjent: Rustique og Berle.

-Spesialsortene til chips må ha lavt sukkerinnhold, og gi en lys og gyllen fin farge på ferdigproduktet.

Holder stand

Men noen sorter holder stand, over 50 år etter at den statskontrollerte settepotetavlen ble opprettet.

Det kommer stadig nye potetsorter, og ved Bioforsk Øst Apelsvoll er nå 100 nye sorter under prøving. Her er tre kjente sorter, nemlig Astrix, Gulløye og Appell.

På den norske sortslista for poteter finner vi fortsatt Mandel, Gullauge og Kerrs Pink. Ringerikspoteten var også en utbredt og populær sort, helt til Marius, Åspotet, Kerrs Pink og diverse fabrikksorter tok over og dominerte dyrkinga.

- Prøysen synger om potetgraset som blømer som rosa orkideer alle Brøttumsbakka ned. Det er da Parnassia fabrikkpotet som Prøysen har sett og blitt inspirert av fra sin robåt på Mjøsa en fin sommer kveld i månedskifte juli/august.

- Dette var på 60-tallet, men i dag har vi sorten Asterix fra Holland med en flott, rik, rødfiolett blomstring, sier Møllerhagen.

Norske sorter

Potetsortene grupperes etter bruksområder og etter tidlighet. Siden 1994 har det faktisk kommet 20 nye sorter for norsk potetproduksjon. Av dagens 34 godkjente sorter er 13 foredlet i Norge.

- I dag setter vi vår lit til at Graminor på Bjørke vil gi oss gode norske sorter i framtida, sier Per J. Møllerhagen.

- De står for foredlingen av sorter, som Bioforsk Øst Apelsvoll, forsøksringene og andre samarbeidspartnere tester ut.

- På Apelsvoll har vi i år snaut 100 ulike sorter i forsøk. I tillegg til rene sortsforsøk, testes de ut i dyrkingstekniske forsøk som settepotetkvalitet/opphav eller vekstavslutning/lysgroing/modning.

- I tillegg kommer ulike gjødslingsregimer, setteavstander, lysgroing, bekjempelse av ulike typer skurv. Og sist men ikke minst, smakskvaliteten på etablerte og helt nye konsumsorter, opplyser forsker Per J. Møllerhagen.

Powered by Labrador CMS