Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for skog og landskap

Plantenes betydning i våre liv

Bakgrunn:Plantene dominerer livet på jorden - og vi er avhengige av dem. Nesten alt det vi spiser, kommer fra planter – luften vi puster, bomullen i klærne vi har på oss, huset vi bor i og medisinene vi tar for å bli friske.
26.8 2012 05:00


Planter praktiserer sikker sex. Hunnplanten har en del av kjønnsorganet sitt, arret, ute i friluft så de kan motta hundrevis av friere - pollenkorn. Her kommer pollenet med en bie. Foto:

Etter en våt høst og en kald vinter er det fantastisk å få oppleve våren og sommeren når alt våkner til liv og “strøymer på meg så eg knapt kan anda”, som A. O. Vinje skrev.

På vei gjennom en skog eller en park kan man oppleve blomsterprakten, fuglenes vakre sang og ikke minst de store løvtrærne med sine mektige kroner som fanger morgensolens stråler.

Alt liv på jorden avhenger av de grønne bladenes evne til å gjøre solskinn om til sukker, og ikke bare det. Utover dette, har vi mennesker har også gjort oss avhengig av verdens fantastiske planter på mange flere måter:

1. Planter er mat

Det meste av maten vår kommer fra planter. Frukt er plantenes forplantningsorganer. Sjokolade ekstraheres fra frukten til det tropiske kakaotreet.

Frukt fra gress, som vi kaller korn, blir malt til mel eller brukt til matolje. Grønnsaker er røtter, blader eller stilker fra planter. Krydder og urter vi bruker til å sette smak på maten vår er ofte blomster, stilker eller blader. Kanel er «huden», eller barken på et tre.

Lønnesirup er sevjen, eller «blodet», fra lønnetreet. Mange slags matvarer, som iskrem, får sin myke og behagelige konsistens fra alginat, et geléaktig sukkerholdig stoff som høstes fra tareskoger i havet. Kjøtt kommer også indirekte fra planter, for alle dyr er til syvende og sist avhengige av planter som mat.


Frukt fra gress, som vi kaller korn, blir malt til mel eller brukt til matolje. Foto:

2. Planter er drikkevarer

Frukt blir brukt til å lage alle slags drikkevarer. Kaffe lages av gjærede, ristede frukter av en tropisk busk, og te er tørkede, noen ganger fermenterte blader av trær.

Grønnsaker brukes til gulrot- og tomatbaserte drikker, og soyamelk er flott for dem som er allergiske mot laktosen i kumelk. Øl er byggkorn og humleblomster som er gjær-fermenterte, og vin blir laget av frukt som druer og plommer.

Brus kan inneholde planteekstrakter som koffein eller kolanøtt.

3. Planter er klær

Bomull og lin er naturlige fibre som enten kommer fra frøene til bomullsplanten eller fra ledningsvevet eller «skjelettet» til linplanten. «Syntetiske» fibre, som nylon og polyester, blir spunnet av rester fra fossile planter.

4. Planter er drivstoff

Fossilt brennstoff, som gir oss bensin til bilene og flyene våre, og olje til smøring av maskiner, kommer fra rester av planter som vokste på dinosaurusenes tid.

Naturgass kommer også fra fossile planter og mineraler. Ved er viktig for matlaging og varme i mange land i verden, og planter blir også gjæret for å lage alkoholbasert brennstoff.

5. Planter er byggevarer

For å kunne stå oppreist og for å beskytte seg mot vær og vind, og sykdommer i form av bakterier, sopp og virus, har plantene sterke vegger rundt cellene. Fibrene i celleveggene er svært viktige for oss mennesker.

Papir, fibre og bygningsmaterialer stammer alle fra cellevegger, og det er knyttet store økonomiske interesser til produkter høstet fra for eksempel trær.

6. Planter er medisiner

Planter produserer over 100 000 kjemiske forbindelser, blant annet for å skremme vekk fiender eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra pollinerende insekter. Vi bruker disse sekundærmetabolittene til parfyme, smaksstoffer i mat, fargestoffer og medisiner.

Dette er kjemiske stoffer som hverken menneske- eller dyreceller kan produsere. Aspirin kommer fra piletrær (de bruker dem til å lege sår), og digitonin til hjertepasienter kommer fra revebjelle. Taxol og vinculin, stoffer som brukes til å behandle kreft, kommer fra henholdsvis barlind og gravmyrt.

De fleste av medisinene våre kom først fra planter, og det er sannsynligvis mange flere stoffer vi ennå ikke har funnet ut hvordan vi skal bruke. Blant annet derfor er det livsviktig for oss å ta vare på det biologiske mangfoldet på jorden.

….dessuten er planter imponerende små fabrikker, som bruker smarte løsninger vi kan lære av:

7. Planter går på solenergi

Fotosyntesen i bladene omdanner vann og næringsstoffer fra jorden og     karbondioksid fra luften til oksygen som vi kan puste og energirike sukkermolekyler som vi kan spise.

Røtter, stamme, blader og blomster, nøtter og frukter er råstoffet til øl og vin, juice, kaffe og kaker, bomullsplagg og ytterpanelet til hytta.


Planter fascinerer og det markeres hvert år på “Plant Fascination Day” over hele verden. Foto:

8. Planter kan selvforsvar og fører krig

Fra rosens torner og neslens giftige brennhår, stinkende hvitløk som suges inn i huden din og gir deg dårlig ånde, løk som blinder sine fiender med tårer, til eplesteiner fulle av cyanid.

Planter slåss aggressivt med hverandre om sollys og bosted. Angrep og forsvar er som kjemisk krigføring, som et våpenkappløp mellom plantene og deres fiender, og har sannsynligvis spilt en viktig rolle i utviklingen av nye arter.

9. Planter har fargesyn

Akkurat som mennesker ser planter regnbuens farger. Biologiske antenner, såkalte hormonreseptorer, overvåker signaler både inne i og utenfor planten. Ved hjelp av disse sansene ser planten lyset om dagen, og føler kulden om natten.

Populært kan man si at plantene beskytter seg ved å ta på seg solkrem om dagen og pyjamas om kvelden.

Grantrærne, for eksempel, føler når barkbillene gnager ganger mellom barken og veden, de kjenner når vinden blåser, de vet hvor høye nabotrærne er og hvor nær innpå de står, og de registrerer når nettene blir lange og kulda setter inn - noe som er særdeles viktig i våre områder med frysetemperaturer i store deler av året.

De kan lukte fare - advarsler sendt ut fra andre trær via gasser fra barnålene - og de har til og med gener som fungerer som menneskets immunforsvar, ved at de setter i gang forsvaret mot bakterier og sopp når treet merker at det er blitt infisert.

10. Planter er opphav til idéer

Planter har funnet opp smarte ting i millioner av år, og ofte inspirerer de oss til innovasjon. Borrelåsen for eksempel, ble oppfunnet etter at en turgåer hadde fått sokkene sine dekket av klebrige frø.

Frøene er dekket av mikroskopiske kroker som de bruker til å henge seg på forbipasserende dyr.

Kanskje ikke rart da at vi lar oss begeistre når våre venner plantene endelig blomstrer opp etter en lang vinter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Nord universitet

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Politihøgskolen

Forskere ville finne ut hva som skjer når politistudenter bruker kamerabriller under øvelser der det blir avfyrt skudd.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Det viser seg at Svartedauden skyldes raske klimaendringer i Sentral-Asia. – Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, sier forsker.

Østlandsforskning

Kvinner i Forsvaret bruker ulike strategier for å føle seg verdsatt, viser ny forskning. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

 

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Høstjakta er i gang. De aller fleste norske jegere vil skyte med blyammunisjon. Til tross for at nesten all forskning viser at bly er skadelig for helse og miljø.

 

Kvinner kan få mer muskler om de trener intensiv styrke tidlig i syklusen, viser svensk studie.