Når prosentandelen kvinner og menn på ulike trinn i den akademiske karrierestigen framstilles i et diagram, ligner figuren på en saks. Nå vil Forskningsrådet iverksette tiltak for å få flere kvinner ut av saksa.
Andelen kvinner og menn på ulike nivå i karrierestigen ved universitet og høyskoler i 2011 (alle fag). Denne fordelingen er nesten identisk for samfunnsvitenskapene, men med balanse 50–50 på post-doktor-nivå. (Foto: Illustrasjon: NIFU)
BALANSE
En ny satsing skal bidra til å fremme kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Satsingen skal bygge opp om forskningsinstitusjonenes og –miljøenes egen innsats og forsterke denne. Satsingen skal også bidra til å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på området.
Ny rapport avdekker ulikhet i forskningskarrierer:Ny rapport avdekker ulikhet i forskningskarrierer:Ny rapport avdekker ulikhet i forskningskarrierer:Ny rapport avdekker ulikhet i forskningskarrierer:Ny rapport avdekker ulikhet i forskningskarrier
Flere jenter enn gutter tar i dag høyere utdanning. Kvinner utgjør 46 prosent av dem som tar doktorgrad, og tar nå doktorgrad i om lag like stor grad som menn innen de fleste fagområder.
Kvinneandelen blant doktorgradskandidater er over 50 prosent i samfunnsvitenskap og medisin/helsefag, men har økt sterkt innenfor alle fagområder de siste 30 årene.
Ny rapport om akademisk karriere og kjønn
Kvinneandelen i post-doktor-stillinger har også ligget jevnt høyt (42–49 prosent) i de siste 10 åra. På tross av et så godt rekrutteringsgrunnlag er det fortsatt stor ubalanse mellom kjønnene i toppstillinger og ledelse innen forskning.
Blant universitetsprofessorer er det 78 prosent menn og endringer i retning av bedre balanse går ytterst langsomme.
Det går fram av en fersk rapport som Forskningsrådet har bestilt fra NIFU: «Kvinner og menns karriereløp i norsk forskning» (NIFU-Rapport 9/2012).
Variasjon mellom fagkategorier
Rapporten dokumenterer store forskjeller mellom fagkategorier. I humaniora gjentas sakse-diagrammet, med 60 prosent kvinner blant kandidatene og 70 prosent menn blant professorene.
Andelen kvinner og menn på ulike nivå i karrierestigen i medisin og helsefag i 2011. (Foto: Illustrasjon: NIFU)
I medisin og helsefag er kvinnedominansen stor – også i førsteamanu-ensis-stillinger, men blant professorene er det likevel over 70 prosent menn.
Det største avviket fra saksediagrammet finner vi i matematikk/natur-vitenskap og i enda større grad innenfor teknologifagene.
I matematikk/natur-vitenskap er kvinneandelen blant kandidatene vel 40 prosent, mens 85 prosent av professorene er menn.
For tre tiår siden var imidlertid andelen kvinner blant kandidatene nede på rundt 10 prosent, så rekrutteringen til disse fagene har endret seg dramatisk.
Andelen kvinner og menn på ulike nivå i karrierestigen innen teknologi i 2011. Bare 1 av 4 kandidater og bare 1 av 10 professorer er kvinner. (Foto: Illustrasjon: NIFU)
Satser på balanse
Forskningsrådet har foreslått en ny satsing som skal bidra til bedre kjønnsbalanse i forskning, med fokus på toppstillinger og ledernivået (BALANSE).
Satsingen skal bygge opp om forskningsmiljøenes egen innsats og styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette området.
Annonse
Satsingen retter seg mot hele forskningssystemet; Ikke bare universiteter og høgskoler, men også instituttsektoren og forskningsmiljøer i næringslivet, forskningspolitiske myndigheter og forvaltningsapparatet for sektoren.
NIFU-rapporten viser like stor ulikhet i karriere i instituttsektoren, som ved universiteter og høyskoler.
I Forskningsrådets budsjettforslag for 2013 foreslås en vekst til BALANSE på 20 mill. kroner.
Det har vært gjennomført et kunnskapsprosjekt i 2010–2011 for å konkretisere og forankre satsingen i samarbeid med aktuelle eksterne ressurspersoner, fagmiljøer og departementer. NIFU-rapporten er et resultat av dette.
