Etterspørselen etter raps, rybs og andre oljevekster er økende her i landet. I fremtiden vil et mildere klima muliggjøre dyrking på stadig nye arealer. Likevel er det skjær i sjøen for landbrukets oljeprodusenter.
Voksen bille er 2-3 millimeter lang og metallglinsende grønn. Den overvintrer under løv eller lignende i skogkanter og kratt og kommer tidlig fram om våren. Da kan den sees i viltvoksende blomster som hestehov og løvetann. Når oljevekstene er på rosettstadiet flyr billene inn i åkeren der de begynner å gnage på knoppene. I siste halvdel av juni legges eggene i knoppene og larvene som klekker lever av pollen eller fortsetter angrepet på knoppene. Rapsglansbillen har kun en generasjon i året.
Fakta om pyretroider
Pyretroider en gruppe insektmidler som virker som nervegift. Midlene brukes hyppig i landbruket, men er også i vanlig bruk blant norske hageeiere. Stoffene er basert på naturlige insektgifter som dannes i bestemte arter av krysantemum.
I tillegg til bekjempelse av skadedyr i landbruket, benyttes pyretroider også til bekjempelse av hodelus, malariamygg, kakerlakker og fluer. De naturlige pyretrinene er kontaktgifter som når insektenes nervesystem ved direkte hudkontakt. I løpet av få minutter blir dyret ute av stand til å fly eller bevege seg, men en dødelig dose er vanskelig å oppnå, fordi gifteffekten hurtig reduseres takket være enzymer i insektenes fordøyelsessystem. De syntetiske pyretroidene virker også ved kontakt, og er et svært virksomt plantevernmiddel mot mange skadedyr så lenge de ikke er blitt resistente. Resistens oppstår enten som en økt produksjon av avgiftningsensymer hos insektet, eller som en mutasjon som gjør insektene ufølsomme for pyretroidene.
Fakta om oljevekster
Oljevekstene ble introdusert til Norge i 1958. I motsetning til kornartene som tilhører grasfamilien hører oljevekstene rybs og raps til korsblomstfamilien. De er altså nære slektninger til kålrot og nepe. Felles for arter i kålslekta er at de har nærmest runde, svarte frø med en vekt på 2-4 gram pr. 1000 frø.
Oljerybs (Brassica rapa oleifera) og oljeraps (Brassica napus oleifera) har forskjellig krav til veksttid og har også litt ulike egenskaper. Raps trenger lenger veksttid for å modnes; om lag en uke lenger enn hvete. Den dyrkes derfor på de beste stedene rundt Oslofjorden.
De viktigste skadedyrene er nemlig i ferd med å bli resistente mot sprøytemidler.
- Rapsglansbillen (Meligethes aeneus) er det viktigste skadedyret i oljevekster her i landet, forteller forsker Nina Svae Johansen ved Bioforsk Plantehelse.
Rapsglansbillen angriper både raps og rybs, og kan dessuten gjøre skade i andre korsblomstrede frøkulturer. Billen finnes over hele landet unntatt i Finnmark.
De voksne rapsglansbillene kan forårsake stor reduksjon i frøavlinga. Billene spiser både knopper, skulper og blomster. De spede knoppene uthules og faller av, og ved sterke angrep blir det få skulper tilbake på plantene.
Kjemisk bekjempelse har gitt resistens
- Tradisjonelt har det vært sprøytet ensidig med pyretroider mot rapsglansbiller, forteller Svae Johansen.
I de senere år har vi imidlertid fått problemer med resistens. Først ble det registrert resistens sørover i Europa, men nå har vi også påvist resistens i Norge.
- I løpet av 2007 har vi testet åtte forskjellige populasjoner av rapsglansbiller fra Østfold, Akershus, Vestfold og Hedmark, forteller Svae Johansen.
Sterk resistens ble påvist i en populasjon (Hamar), mens bare to av populasjonene reagerte normalt på sprøyting med pyretroider (Kongsvinger og Lardal).
Forskerne fant innslag av veldig resistente individer i flere av populasjonene. Ved sprøyting vil disse individene ha et sterkt konkurransefortrinn og resistens kan derfor raskt spre seg til nye områder. Oljeprodusentene vil i enkelte områder oppleve det som at sprøytemidlene ikke virker.
Europeisk samarbeid i regi av EPPO
Bioforsk Plantehelse deltar i en større europeisk kartleggingsundersøkelse i regi av EPPO - European and Mediterranean Plant Protection Organization.
Resistente rapsglansbiller har utviklet seg til et stort problem i mange oljeproduserende land, blant annet Danmark, England, Tyskland og Frankrike.
Tidligere i høst ble det avholdt en konferanse i Berlin for å diskutere utfordringene knyttet til resistens hos rapsglansbiller og andre blomsterglansbiller i slekten Meligethes.
Det er også etablert en egen arbeidsgruppe i de nordiske land som skal samarbeide om generell forskning på og tiltak mot resistens overfor plantevernmidler.
Viktig å unngå rutinesprøyting
- Nylig har det kommet et nytt sprøytemiddel i handelen, forteller Svae Johansen.
Annonse
- Middelet går under navnet “Biscaya” og ser ut til å ha god effekt mot rapsglansbiller. Vi vil imidlertid advare mot at alle nå går over til å bruke dette. I så fall risikerer vi bare at billene blir resistente mot det nye middelet også, opplyser hun videre.
Svae Johansen understreker at det denne situasjonen er svært viktig å unngå rutinesprøyting.
Ved forsiktig bruk er håpet at sprøytemidlene virker lenger. Dyrkerne må velge sprøytemidler ut fra hva som virker i deres geografiske område. Det kan også være aktuelt å bytte sprøytemiddel fra år til år.
- Det er akutt behov for å utvikle en ny reel skadeterskel som forteller dyrkerne når det er behov for å sprøyte, sier Svae Johansen.
- Dette arbeidet er imidlertid både kostbart og tidkrevende. Som en tommelfingerregel kan vi si at kjemisk bekjempelse kan være aktuelt dersom det i snitt observeres mer enn en bille per plante i tidlig knoppstadium. Normalt sprøytes det maks en gang i året, fortsetter Svae Johansen, og legger til:
- Sprøyting må ikke skje under blomstring, av hensyn til bier og andre pollinerende insekter.
Forsker videre
Så sant finansieringen går i orden vil Bioforsk Plantehelse fortsette overvåkingen av resistens hos rapsglansbiller her i landet.
Forskerne ønsker å ta regelmessige tester for å sjekke utviklingen av resistens, og for å overvåke effekten av det nye sprøytemiddelet “Biscaya”:
- Det er også behov for mer penger til å forske på bruk av nyttedyr som alternativ til kjemisk bekjempelse. Dette vil kunne gi oss en mer langsiktig løsning på resistensproblematikken, sier Nina Svae Johansen.
