Saken er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - Les mer
Bildet er tatt på Edvard Munchs atelier på Ekely. Ifølge Mille Stein var kunstneren kjent for å håndtere maleriene sine svært uforsiktig.

Forsker mener Munchs hestekurmetode er en myte

Mange av maleriene i Munchs dødsbo er tilgriset med fugleskitt og har vannskader. Men er dette et kunstnerisk uttrykk eller ren skjødesløshet? 

24.6 2016 04:00

Flere av Edvard Munchs kjente malerier har merker etter vær og vind. De har rester av både fugleskitt og vannskader, noe som har blitt tolket som en bevisst kunstnerisk metode fra kunstnerens side. 

Rudolf Stenersen, Munchs økonomiske rådgiver og praktiske støttespiller, skrev i sin tid at Munch utsatte malerier han ikke var fornøyd med, for væreksponering. Dette har siden blitt omtalt av flere kunsthistorikere som den såkalte «hestekuren».

Men det finnes ingen referanser til denne hestekuren i Munchs egne papirer eller intervjuer.

Malerikonservator og forsker Mille Stein ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ønsker derfor nå å utfordre «hestekurhypotesen».

– Jeg mener å finne bevis som tyder på at Munch ikke brukte væreksponering som kunstnerisk virkemiddel, men at dette var et resultat av hans egen skjødesløshet, sier hun.

– Ikke faktabasert

Forskerne som argumenterer for at væreksponering var en kunstnerisk metode baserer dette på Rolf Stenersens biografi om Edvard Munch. Det var Stenersen som introduserte begrepet og beskrivelsen av «hestekuren».

Blant «hestekurmaleriene» finner vi disse:

  • Døden og livet (1894) (avskallinger, vannskjolder, slitt maling)
  • Stanislaw Przyszewski (1894) (vannskjolder, slitt maling)
  • Bordellscene (1897-99) (vannskjolder)
  • Fra Jeløya (1913-15) (fugleskitt)
  • Dans på stranden (1921-22) (avskallinger)

– Stenersens bok utkom først etter Munchs død og er en fargerik, men ikke nødvendigvis faktabasert beskrivelse av hans møte med Munch, sier Stein.

Forskerne som mener at Munch brukte væreksponering som kunstnerisk metode, argumenterer for at Munch begynte med væreksponering i 1893, og at han fortsatte med det til han døde.

– De forutsetter, men kan ikke dokumentere at maleriene fikk værtegn i forbindelse med at de ble malt. De diskuterer heller ikke om Munch stilte ut eller solgte slike malerier og baserer sine konklusjoner på et fåtall malerier fra Ekely-samlingen, sier Stein.


Ekely var Edvard Munchs hjem og der han arbeidet. Der bodde han fra 1916 til sin død i 1944. Bygningen var oppført cirka 1897 og ble revet i 1960. (Foto: NTB scanpix)

Har undersøkt 1000 Munch-malerier

Til nå har Mille Stein undersøkt i overkant av 1000 Munch-malerier som kommer fra Munchs dødsbo, den såkalte Ekely-samlingen. 

Av disse er svært mange av maleriene preget av værmerker som fugleskitt, vannskader og forvitret malingsoverflate. Ekely-samlingen har malerier fra hele Munchs produksjonstid og utgjør mer enn halvparten av kunstnerens totale produksjon.

Stein har nå ambisjoner om å undersøke malerier som befinner seg i utlandet. Dersom Munch brukte væreksponering som en kunstnerisk metode, kan vi ifølge forskeren forvente at han stilte ut, solgte eller ga bort «hestekurmalerier» på lik linje med andre malerier.

– Dersom det viser seg at malerier med værmerker er fraværende eller relativt liten sammenlignet med malerier med værmerker i Ekely-samlingen, tilsier det at Munch ikke brukte væreksponering som et kunstnerisk virkemiddel, sier Stein.

Stein har en hypotese om at Munch ikke brukte væreksponering som virkemiddel. Dersom Munch ikke solgte malerier med påfallende værmerker, kan det forklares med an han ikke var fornøyd med dem eller at han ikke fikk solgt dem.


- Munch var kjent for å håndtere sine malerier svært uforsiktig, sier malerikonservator og seniorforsker emerita Mille Stein ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). (Foto: NIKU)

– Men Munchs malerier ble etter hvert så etterspurt at hvis han ville selge malerier med værtegn, så ville han høyst sannsynlig funnet kjøpere til dem også, sier Stein.

Analyse av malerier og fotografier

Stein har brukt flere metoder i arbeidet med å vurdere Munch-maleriene. Blant annet har hun analysert en tilstandsvurdering av alle maleriene som er i Oslo kommunes eie og fra Ekely-samlingen, og hun har brukt data fra en registrering av forvitring på rundt 780 av maleriene fra Ekely-samlingen.

I tillegg har hun analysert flere hundre fotografier av malerier tatt før Munch døde. Hun har undersøkt utstillingsstrategien til den berømte kunstneren og gått kritisk gjennom argumentene til tilhengerne av hestekurhypotesen. 

– Jeg har også sett på om Munch selv stilte ut malerier som var preget av en eventuell «hestekur», sier hun. 

Munch og mytene

Forskere som mener at Munch brukte væreksponering som en intensjonell, kunstnerisk handling, og som dermed argumenterer for at disse sporene skal bevares, baserer seg i stor grad på et tjuetalls malerier fra Munchs dødsbo. Ifølge Stein baserer de seg også på et relativt begrenset utvalg av tidligere forskning.

– Munch var kjent for å håndtere sine malerier svært uforsiktig. I tillegg kunne han ha et temmelig skjødesløst forhold til hvordan han presenterte maleriene på utstillinger og gallerier. Bildene kunne stilles ut med bulkete lerret, med lerreter med små rifter og hull, med dårlig sammensatte rammer, sier Stein.

I 1995 viste Munchmuseet utstillingen Edvard Munchs «hestekur»: Eksperimenter med teknikk og materialer. Målet for utstillingen var å vise at Munch brukte væreksponering som et kunstnerisk virkemiddel.

– Dersom min hypotese bekreftes med resultater fra forskningsprosjektet Edvard Munch og «Hestekuren». Sannhet eller myte? vil jeg foreslå for Munchmuseet å lage en ny utstilling om dette temaet.

Referanse:

Mille Stein: Edvard Munch paintings with bird droppings. Analysis of the Ekely Collection at the Munch Museum. Zeitschrift für Kunsttechnologie und Konservierung, 2011.

Mille Stein: Konserveringsplan for Munch-malerier i Oslo kommune Kunstsamlingene. NIKU-rapport 2005.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse