Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
Mens kvinner og barn sliter med å sette opp lavvoen, er mennene ute og surfer! Man må ha ganske god balanse for å gjøre dette på en slede, dratt av fem–seks reinsdyr.

Leter etter urfolksvar på tundraen

Hva skjer når et urfolk blir utsatt for globalisering og assimilering? Er det mulig å opprettholde og videreføre kulturarven og det tradisjonelle levemønstret? Zoia Vylka Ravna dro til nenetserne på den russiske tundraen for å finne svar.

4.5 2016 04:00

– Valgene betyr enorme forandringer i levesettet. Skal du bo i lavvo eller i hus? Skal du forflytte deg med bil eller rein og slede?

Det er Zoia Vylka Ravna som stiller spørsmålet. Hun er stipendiat ved NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning på Framsenteret i Tromsø. Hun arbeider nå med en doktorgrad ved UiT – Norges arktiske universitet og forsker på hvordan urfolk påvirkes av globalisering.

Feltarbeidet har hun gjort blant nenetserne.

I underkant av 45 000 mennesker kan kalle seg nenetsere. Som de rundt 45 andre urfolkgruppene i Russland, lever nenetserne fremdeles av naturen, reindrift og fiske. Ravna dro på feltarbeid til Jamalhalvøya som strekker seg 700 kilometer ut i Karahavet nord for Sibir.

De er bosatt i det østlige Russland, i Sibir og i nordvest. Ravna dro til det nordvestlige området – Jamalhalvøya som grenser opp mot Barentshavet – for å gjøre sine studier.

– Nenetsere er nomader som har hatt en unik levemåte. De er født inn i en kultur der overlevering av tradisjonell kunnskap fra person til person er viktig for at samfunnet skal kunne leve videre, forteller Ravna.


Zoia Vylka Ravna (i blått) har gjort sitt feltarbeid sammen med nenetserne på den russiske tundraen. Her under flytting. (Foto: Stine Barlindhaug)

Unik kultur

Men det russiske utdanningssystemet krever at barn av nomader må forlate leirene de bor i for å bo på internatskoler ni måneder i året. Dermed blir det for liten tid for unge å tilegne seg tradisjonell kunnskap, språk, åndelig kultur og dannelse.

Blant nenetserne er det kvinnene som vokter og overleverer tradisjonell kunnskap til små barn. Når de enten velger frivillig eller blir tvunget til å forlate leirene og bo i landsbyer og byer, påvirker de igjen unge jenter til å forlate det tradisjonelle livet på tundraen. Igjen blir reindriftsutøveren, mannen som sliter med å få seg en partner.

Reinen er sentral i nenetseres kultur. Uten den vil de forsvinne som urfolksnasjon og folkegruppe.

– De unge kvinnene oppdager at det finnes et annet liv og tilpasser seg andre og materielle verdier. Mennene blir sittende alene igjen, men fortsetter som før. Vi ser at levealderen er lav, blant annet på grunn av høyt alkoholforbruk. Det blir vanskeligere å få dem til å tenke annerledes, sier Ravna.

På tundraen

Ravna har tilbragt lengre perioder på tundraen sammen med nenetserne for å forstå deres tankegang. Målet med forskningsprosjektet er å utarbeide et system som kan gjøre at det russiske utdanningssystemet og nenetsernes nomadeliv tilpasses hverandre.

– Vi må tilbake til dannelsen av Sovjetunionen for å finne bakgrunnen for det som skjer nå. Før den russiske revolusjonen levde nenetserne et tradisjonelt nomadeliv basert på reindrift, sier Ravna.

Sovjetstaten hadde som et av sine mål å skape et likestilt samfunn uten kjønnsrestriksjoner, noe som rokket ved det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret blant nomadene.

Den andre viktige endringen er opprettelsen av de store sovjetiske jordbrukskollektivene, kollektiviseringen av reinsdyr, som aldri har vært i kollektivt eie. 

I perioden 1920–1950 skjedde det mange endringer som påvirket overføring av tradisjonelt kunnskap, blant annet tvangsflytting til større landsbyer som resultat av etablering av større kollektiver.

– Fortsatt er det vanskelig for det russiske systemet å forstå perspektivet til urfolk, som mange ganger baserer seg på tilsynelatende abstrakte ideer. Dette er noe vi ser i andre deler av verden; storsamfunnet har problemer med å forstå urfolkssamfunn.

– Når de ikke forstår noe prøver de å styre det med regelverk. Fornorskninga av samene er et godt eksempel på dette, sier Ravna.

Egne erfaringer

Hun bruker til dels egen kulturell bakgrunn for å forstå hva skjer. Ravna er selv nenetser og vokste opp i det nenetsiske autonome området, i landsbyen Krasnoje. I 1993 flyttet hun til St. Petersburg for å studere historie og kulturologi og bodde i studentbolig med mange andre studenter fra ulike deler av det russiske nord, Sibir og Det fjerne østen.

– Ja, jeg forsker vel litt på meg selv. Men det må man for å kunne forstå prosesser som dette. Skal man kunne bruke forskningen i ulike sammenhenger, må man kunne historien. Det er behov for å skifte fokus fra det å se tradisjonskultur blant nomadefolk som noe vanskelig, utdatert og lite nyttig, til i stedet se på fordelene.


Forsker Zoia Vylka Ravna sammen med Denis Khudi. Han en utdannet veterinær. (Foto: Stine Barlindhaug)

– Nenetsernes levesett er komplekst, men preget av fleksibilitet. De kan tilpasse seg og er mobile. Den tradisjonelle kulturen kan gi nye typer løsninger for mennesker, løsninger dagens forskning ikke kan være med å løse, sier Ravna.

Ingen fasit

Hvordan det skal gjøres finnes det ikke noen fasit for, men Ravna mener det må finnes nye måter å overlevere tradisjonell kultur fra generasjon til generasjon.

– I et klasserom er det om å gjøre å tilegne seg kunnskap som gjør deg til en effektiv arbeidstaker og dermed produsent av materielle verdier. Hos nomadene er det andre verdier som er viktige, som det å lære å leve i harmoni med naturen og sammen med andre folkeslag.

– Men da må også nenetserne forstå at deres kunnskap er unik. Økt globalisering kan skape konsekvenser for denne folkegruppa som ikke er mulig å snu. Dette ser nenetserne, samtidig som de ser at de trenger hjelp utenfra for å tilpasse seg den utviklinga, sier Ravna.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord