Saken er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - Les mer
På denne stranda pleide folk å møtes. De hadde fester og feiret bryllup. Nå er den skylt vekk.

Her merker folk miljøendringene i hverdagen

For folk i Belize i Karibia er ikke miljøendringene lenger bare tall og prognoser. Både kultur og økonomi står i fare for å bli skylt vekk.

28.10 2015 05:00

I en landsby er stranden hvor folk giftet seg og brukte som møteplass, nesten skylt vekk. Lokalbefolkningen er også bekymret for at kirkegården ikke langt unna strandkanten skal gå samme veien. 

I Belize i Det karibiske hav har miljøendringene fått store innvirkninger på lokalbefolkningens dagligliv og levevei.

– Jeg ser mange slike sosiale konsekvenser av miljøendringene, forteller forsker Marianne Karlsson. Hun har bodd i Belize og levd sammen med landsbybeboere som nå opplever endringer i miljø og klima på kroppen. 

– En av landsbyene jeg studerte, har mistet et viktig sosialt møtested med stranda. Her møttes folk, hadde fester og til og med bryllup. Når dette blir borte, så får dette noe å si for folks livskvalitet, sier Karlsson.


Kirkegården i landsbyen står i fare for å bli skylt til havs.

Lokal tilpasning – men ingen varig løsning

I en av landsbyene som hadde opplevd mye erosjon – at strender og land nær havet forsvinner ut i havet, gikk landsbybeboerne sammen med frivillige organisasjoner og media for å få fram budskapet til myndighetene. Det førte til at landsbyen fikk hjelp og penger til å bygge en provisorisk beskyttelsesmur for å bøte på erosjonsproblemet.

– Det var jo bra, men det ble ikke gjort noe med årsaken til at landet forsvant i havet. I en studie fant forskere ut at årsaken var at en plantasje en plantasje lenger opp i landet tok vann fra ei elv som tidligere har ført med seg sand og grus ut til kysten, og dermed holdt erosjonen i sjakk. Beskyttelsesmuren løste ingen problemer på lang sikt, sier Karlsson.

Her ser vi at lokale tilpasninger, som disse murene, ikke holder om nasjonale myndigheter og lokalbefolkningen ikke spiller på lag. Karlsson fant ut at det var store forskjeller mellom hva som ses på som viktig for å bevare og beskytte miljøet på nasjonalt og lokalt plan.

Utsatte øystater

Belize i Karibia er særskilt utsatt for klimaendringer og kategoriseres i FN under små øystater, til tross for at det ikke er en øy. Disse øystatene er ofte små, avhengige av naturressurser og har små eksportrettede økonomier som er avhengige av én eller to næringer.

– Disse øystatene er allerede utsatte for naturkatastrofer, som får store konsekvenser, forklarer Karlsson.

For eksempel kan en naturkatastrofe bety at over 200 prosent av bruttonasjonalproduktet kan forsvinne, noe som skjedde etter en orkan i Grenada i 2004.

Mange små øystater ligger lavt i terrenget, og stigning av havnivået i sammenheng med lokale naturlige og politiske forhold kan få store konsekvenser. FNs klimapanel mener at havnivået stige mellom 30 og 82 centimeter innen 2100, avhengige av utslippsscenarier. Andre forskere mener at havnivåstigninger over én meter er sannsynlige om ikke kraftige utslippsreduksjoner gjøres nå.

– For Belize vil én meter havnivåstigning bety at halvparten av flyplassene forsvinner, ifølge en studie. Forsvinne vil også mange hoteller, veier og kystsamfunn. Med andre ord store konsekvenser, understreker Karlsson. Et paradoks er at turistnæringens utbygging av kystområder fører til store miljøendringer og erosjon i Belize i dag.


Beboerne på Belize har også klart å møte miljø- og klimaendringene med innovasjon og tilpasning.

Se bak tallene

Karlsson ønsket i sin doktorgradsavhandling å se bak alle disse tallene og prosentene og undersøke hva alle endringene har å si for lokalbefolkningen.

– Forskerne har funnet mange tall om klimaendringene i Belize og Karibia. Men det er ikke mange som har undersøkt hvordan endringene oppleves, og hvordan lokalbefolkningen tilpasser seg en rekke endringer i miljø, politikk og økonomi, sier Karlsson.

For å få svar på dette har hun bodd i Belize i åtte måneder, snakket med folk, vært med på fisketurene og levd i to lokalsamfunn som både blir og er berørt av miljø- og klimaendringene.

– Men miljø og klimaendringene kan ikke ses på for seg selv. Endringene kommer også av politiske og økonomiske endringer og hendelser, forklarer Karlsson.

– I en av de landsbyene jeg bodde i hadde det vært en orkan på 1950-tallet. Ødeleggelsene førte til at lokalbefolkningen sluttet med landbruk og gikk over til fiske som levevei. Men det er politiske og økonomiske rammebetingelser som har størst innvirkning på hvordan folk endrer og tilpasser seg nye leveveier, sier hun.

Innovasjon i møte med endringer

– Det som bekymrer meg, er at det virket som folk i den ene landsbyen hadde mistet litt troen på framtida. Tapt land er også tapt framtidig utvikling av det samme landet. Det er flere som flytter, det er få jobber og de har ikke troen på at ungene skal vokse opp på samme måte som dem selv.

Karlsson ser også at landsbybeboerne har tilpasset seg mange endringer, og de har vært aktive og innovative i møte med endringene.

– Det trengs også politikk og rammebetingelser som legger til rette for lokal tilpasning og utvikling, for å møte framtidens utfordringer, avslutter Karlsson.

Referanser: 

Marianne Karlsson. Changing seascapes: local adaptation processes in Belizean fishing communities. Doktorgradsavhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric, september 2015

Marianne Karlsson, mfl. What we have lost and cannot become: societal outcomes of coastal erosion in southern Belize. Ecology and Society 20(1), 2015. Sammendraghttp://dx.doi.org/10.5751/ES-07050-200104

Marianne Karlsson og Grete K. Hovelsrud, Local collective action: Adaptation to coastal erosion in the Monkey River Village, Belize. Global Environmental Change, volume 32, mai 2015, ISSN 0959-3780. Sammendrag

Marianne Karlsson og I. Bryceson. 2015. Continuity and change: understanding livelihood shifts and adaptation in coastal Belize 1830–2012. Local Environment: The International Journal of Justice and Sustainability, in press

C. B. Field, mfl. (red.) IPCC 2014. Summary for policy makers. Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Part A: Global and Sectoral  Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge: Cambridge University Press. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Doktorgradsarbeidet er knyttet til prosjektet manystrongvoices.org og er støttet av Norges forskningsråd i programmet GLOBMEK. 

Stipendiat Marianne Karlsson var ansatt på Cicero 2010 til 2014, og disputerte på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.