Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Oslo

Klimatilpasning for deg og meg

Klimatilpasning handler ikke mest om teknologi, men om vårt syn på verden og oss selv, mener professor.
14.6 2012 05:00

- Vi mennesker endrer klimaet. Det betyr at vi også kan endre holdningene.

- Vi må fokusere mer på hvordan, og ikke bare på hva som må gjøres med klimaet, sier Karen O’Brien, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Hun har vært leder for PLAN, et forskningsprosjekt om klimatilpasning. Prosjektet har undersøkt hvordan ulike faktorer, ikke bare økonomiske og politiske, men også kulturelle og forskjellige verdenssyn, påvirker Norges muligheter for å tilpasse seg et endret klima.

- Noe av det viktigste vi kan slå fast, er at klimatilpasning ikke er en nøytral prosess, og at vitenskapelig kunnskap ikke er nok for å få det til, sier O'Brien.

- Folk strever med å tilpasse seg. Først og fremst fordi de har ulike verdier og verdenssyn. Det påvirker prosessen, og det må vi handle ut i fra.

Klimatilpasning er komplekst, påpeker O’Brien. Det handler om veldig mye mer enn teknologi og justeringer i politisk styring og offentlige systemer.

Skal folk gjøre noe aktivt for å tilpasse seg klimaendringer, må de ikke minst ha troen på at det nytter. En rekke inngrodde myter hindrer klimatilpasning i Norge, mener forskerne.

- Den farligste myten er: Jeg kan ikke bidra, for problemet er altfor stort. Det bunner gjerne i et tradisjonelt hierarkisk verdenssyn, som sier at det er andre som styrer. Men det er vi mennesker som endrer klimaet, og vi kan selv endre endringene. Uten troen på at vi kan påvirke vår egen framtid, har vi tapt, sier O’Brien.

Tilpasning er ikke det samme som å gi opp

En annen myte er at klimatilpasning er det samme som å gi opp. Men klimaendringene er allerede i gang, påpeker forskerne. Vi skal selvsagt redusere utslipp, men vi skal også tilpasse oss.

Det innebærer etter hvert også en tilpassing til utslippsreduksjonene. Altså ikke et enten-eller, men et både-og.

- Andre mener lokalkunnskap er alt. Og lokalkunnskap viser seg å være viktig, men ikke nok. Det er også en utbredt myte, som kanskje er litt typisk norsk, at vi kan tilpasse oss til alt.

- Nordmenn er robuste og vant til ymse værforhold, medgir O’Brien.

Men det betyr ikke at de automatisk vet hvordan de skal takle helt nye typer vær og temperaturer. Litt ydmykhet kan vise seg å være nyttig.

Fiskeriforvaltningen bremser fiskerne

Fiskere i nord er blant de som ikke føler seg spesielt sårbare for framtidige klimaendringer. Det viser et delprosjekt som har tatt for seg lokalsamfunn i Nord-Norge.

- ”Vi står han av”, er holdningen her, og det er kanskje ikke så overraskende. Fiskerne i polare strøk er vant til at klimaet og ressursene endrer seg.  Dessuten er det annet som oppleves som viktigere.

- At kvinnene flytter ut for eksempel, sier antropolog Grete K. Hovelsrud, leder for delprosjektet, forskningsleder ved Nordlandsforskning, og forsker ved CICERO.

Forskerne har gjort feltarbeid i Lebesby, Hammerfest og Vestvågøy.

- Fiskerne tar ikke klimatilpasningen på alvor, men de er bekymret for ekstremvær. Mer varme og fuktighet vil blant annet kunne føre til at skreien ikke lenger kan tørkes i Lofoten. Tørkingen må kanskje flyttes lenger nord, og fiskerne må følge fisken.

Hovelsrud peker også på frykten for de nye polare lavtrykkene, små, lokale stormer som kan være en stor risiko for kystfiskerne.

- Men et enda viktigere funn, er at fiskerne ikke har den fleksibiliteten de trenger for å kunne tilpasse seg.

- Og at det som ser ut til å bremse dem, er selve fiskeriforvaltningen, reguleringen av bestandene, og manglende muligheter til å utnytte de ulike fiskebestandene, sier hun.

Bøndene i nord er bekymret for tørrere somre og våtere høst, men ellers mer positive til et varmere klima, som vil gi dem en lengre vekstsesong.

Alle sitter og venter på hverandre

Blant byutviklere blir lite gjort av klimatilpasning, om det ikke gis konkrete pålegg. Det viser et delprosjekt som har sett på byplanlegging og havnefrontutbygging.

- Klimatilpasning tar tid. Særlig fordi det knytter seg stor usikkerhet til scenarioene. Men også fordi plasseringen av ansvar er uklar. De ulike aktørene venter på hverandre.

- Og alle venter på signal fra staten, sier arkitekt og planlegger Inger-Lise Saglie, forsker ved Universitetet for miljø og biovitenskap og NIBR.

Det viser seg imidlertid, i alle delprosjekter, at det fins mange ildsjeler som er viktige pådrivere i klimatilpasningen.

- Hvordan få folk til å gå fra å være passive til å bli aktive? Det er et sentralt spørsmål..

- Klimatilpasning handler mye om kommunikasjon. Men vi skal ikke overbevise folk. Vi skal inspirere dem til å handle, påpeker O’Brien.


Hva gjør hver enkelt av oss for å tilpasse oss til klimaendringer?

Referanse:

O'Brien m.fl.: Klimatilpasning: Hva betyr det for meg?, Unipub 2012.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Uoppnåelig, politisk og upresist. Togradersmålet er omstridt, men er i det minste bedre enn ikke å ha et mål i det hele tatt, mener norske klimaforskere.

En britisk ekspedisjon har kartlagt deler av havisen på Sørpolen, hvor de fant tykkere is enn forventet.