Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Mange rein forandrer Finnmark

Et høyt antall reinsdyr i Finnmark er dårlig for busker og kratt - og det har konsekvenser for dyrelivet og klimaet.
6.7 2014 05:00


Reinen beiter ned krattene på Finnmarksvidda. Det går ut over fuglene og andre dyr.

Det høye antall reinsdyr på beite i Finnmark påvirker økosystemet i de kystnære områdene der reinen beiter i sommerhalvåret.

– Vi finner at reinen har en sterk påvirkning på trær og busker. Spesielt sterk er effekten på vierkratt. Dette påvirker igjen andre arter, sier professor i økologi, Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø.

På de karrige viddene i Finnmark fungerer vierkrattene som oaser for dyrelivet. Her finner dyrene næring fra vierskudd og insekter.

Flere arter benytter også den tette vegetasjonen som skjulested. For lirypa, som heter «vierrype» på engelsk, er vierkrattene spesielt viktige. I områder der krattskogen nesten er borte, går rypebestanden kraftig ned.

Mindre vier, særlig i høyden

Forskerne har studert landskapet gjennom flybilder og mer detaljerte studier på bakken. De har undersøkt reinbeitedistrikter både med mye og lite rein.

- Fra flybilder kan vi lett registrere utbredelsen av de voksne krattene, som er opptil to-tre meter høye. Når vi har vært ute i felt, har vi kvantifisert både små frøplanter av vier og dyrelivet, forklarer Ims.

Der det er mer enn fem rein per kvadratkilometer, er det radikalt færre av de små vierplantene. Mye rein hindrer nye vier å vokse opp.

Og uten nye planter, kan krattene dø ut.

– At krattene blir færre, ser vi tydelig på flybildene. De er nå mer fragmentert enn tidligere. I tillegg så vi at krattgrensen kryper nedover i fjellet etter lang tids reinbeite, noe som var forventet fordi vekstsesongen avtar med høyden over havet.

– Høyt til fjells klarer ikke vierkrattene å holde stand når mange rein beiter på dem, sier Ims.       

Mindre skjul og mat for dyr

Antall fuglearter har blitt halvert der krattene har forsvunnet. Lirypa og andre fugler som er borte, brukte krattene som skjulesteder eller for å få mat.

Det har også blitt færre fuglearter som spiser insekter. Det overrasket forskerne.

– Vi mistenker at insektfaunaen blir redusert der krattene forsvinner. Mange insektarter er avhengige av vier, sier Ims.

Åtseleterne får mer å spise på

Gjennom vinteren kan tapene i reinflokkene være store, og de siste årene har det blitt flere reinsdyrkadaver på fjellet.

Årsakene til den store dødeligheten er omstridt, men medvirkende faktorer kan være overbeiting, rovdyr og endrede klimaforhold.

Forskerne fant at flere døde rein har ført til et økt antall åtseletere. De ønsket å finne ut hvilke dyr dette er, og hvor mange de er.

– Vi la ut åter fra innmat av rein i distrikter med forskjellige reintall. Automatiske kamera tok bilder av hvem som dukket opp på åtene, forteller Ims.

Det viste seg å være mange dyr som spiser på den døde reinen. Kråke, store mengder ravn, ørner, og mye rødrev. Det var også jerv, selv om den ikke er spesielt tallrik i Finnmark.


Hvem spiser død rein? Forskerne la ut åter, og her ser du hvem som kom. Fra øvre venstre til nedre høyre: havørn, fjellrev, rødrev, kråke, kongeørn, snøugle, jaktfalk, jerv og ravn. Alle bildene er tatt av automatiske fotobokser.

Hekkende fugler og fjellreven må lide

Et høyere antall åtseletere får i sin tur ringvirkninger i økosystemet.

- Kråker, ravner og rødrev holder seg i stor grad i live av åtsler om vinteren. Men når fugler begynner å hekke om våren, spiser de også egg og fugleunger. Flere åtseletere fører dermed til at hekkende fugler blir mer utsatt, sier Ims.

Økningen i tallet rødrev påvirker også fjellreven: Rødreven er dobbelt så stor som fjellreven, og i kampen om mat vinner den største. Dette så forskerne på bildene fra åtene. Der det var rødrev, kom ingen fjellrev.

– Fjellreven har gått kraftig tilbake i Finnmark, samtidig som antall rein og rødrev har økt. Vi tror at høye reintall er en viktig årsak til denne tilbakegangen, sier Ims.

Må finne en balanse


Rolf Anker Ims har studert hvordan høye reintall påvirker naturen i Finnmark.

Forskerne har vært opptatt av å se på alle sidene ved reinens rolle i økosystemet, og da ikke bare de som kan ses som negative.

Ims peker på at en positiv effekt ved høye reintall er at det kan hindre fjell og tundra å gro igjen.

– En slik gjengroing kan skje som følge av et varmere klima, og den kan redusere leveområdene for arter som trives i områder med sparsom vegetasjon. Gjengroing kan også akselerere oppvarmingen ved at snøhvite vidder erstattes av mørke flater som absorberer sollys.

– Utstrakt beiting av rein kan dermed bidra både til å bevare et biologisk mangfold og til å forhindre økt oppvarming, sier Ims og fortsetter:  

– Det har vært spekulert i om reinsdyr kan forvaltes slik at det motvirker en storskala gjengroing. Våre resultater viser at det kan være realisme i et slikt forslag.  

Ims mener det er viktig å finne reintall som balanserer de positive og negative konsekvensene for økosystemet.

– Vi ser at noen distrikter i Finnmark har ganske moderate reintall der man nærmer seg en slik balanse. Men det er ikke gitt at myndighetenes anbefalte reintall er optimale, siden disse baserer seg mest på hva som gir størst produksjon av reinkjøtt.

– Økosystemet består av mange arter og viktige sammenhenger. Vi har sett på hva det er viktig å vektlegge i en helhetlig økosystembasert forvaltning, avslutter Rolf Anker Ims.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Norsk miljøforskning mot 2015

Forskningsrådets program Miljø 2015 skal sikre bred deltakelse i miljøforskningen for å utvikle kunnskap om sentrale miljøspørsmål og danne grunnlag for framtidig politikkutforming.