Saken er produsert og finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Les mer
Vannmassene raser forbi Rykene kraftstasjon i Nidelva tidligere i høst.

Krevende klima for kraftbransjen

Det er ventet at klimaendringer fører til mer ekstremvær, mer nedbør, stigende havnivå og økt belastning for kraftmagasinene våre. Dette kan gi store utfordringer for energisektoren.

18.11 2015 05:00

– Klimaendringene blir jo utfordrende for kraftbransjen og kan få følger for deg og meg som strømkunder. Men det er likevel ingen grunn til å svartmale situasjonen, sier sjefingeniør Kristian Løkke i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I en ny rapporten har han sett på hvordan strømbrudd har sammenheng med klimaendringer. Løkke mener mer kunnskap og gode beredskapssystemer er nøkkelen til at kraftbransjen kan tilpasse seg et mer krevende klima.

Gjennomgående er leveringspåliteligheten i norsk energiforsyningen høy. NVE lager hvert år en statistikk over feil og avbrudd i strømnettet. Fra denne statistikken kan man også se hva som utløser avbruddene.

En av de mest dominerende feilene er de som kan tilskrives fenomener i omgivelsene som for eksempel tordenvær, vegetasjon, vind, salt, fugler snø, is og vann.

– Vi ser at klimaendringer er forventet å føre til mer intense uværsystemer, større nedbørsmengder, raskere temperaturendringer, større skredfare og høyere vannstand på deler av kysten.

– Disse fenomenene hver for seg, eller samlet, vil øke omfanget av omgivelsesrelaterte skader og feil som gir uheldige og uønskede konsekvenser for kraftforsyningen. Tiltak som kan forebygge slike feil og skader er derfor særlig viktige, sier Løkke. 

Dyre ekstremvær

Ekstremvær betegner værsystemer som forventes å ha en styrke som kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke settes i verk forebyggende tiltak.

Etter 1992 og fram til i dag er det registrert 67 uvær som faller innenfor kategorien ekstremvær. Rent statistisk regner forskerne med at vi framover kan få tre slike værsystemer per år. 

Løkke mener dette utvilsomt vil kunne gi store utfordringer for energisektoren. 

– I tillegg er det dyrt. Skadene etter at ekstremværene Petra og Roar nylig feide inn over landet, er ennå ikke endelig klarlagt. Men en opptelling NVE har gjort viser at ekstremværene Dagmar, Hilde, Ivar, Nina og Ole førte til at rundt 1,1 million brukere mistet strømmen og at nettselskapene ble påført kostnader på opp mot én milliard kroner.

Trær til besvær

Trær som faller over ledninger på grunn av sterk vind eller mye snø, er skyld i mange strømbrudd. Et endret klima med værsystemer med mye nedbør og høyere temperatur vil gi mindre tele i bakken vinterstid, endringer i skogstruktur og derved mindre stabilitet i jordsmonnet.

Med høyere temperaturer vil også vekstsesongen for skogen bli lenger og føre til økt tilvekst. De siste 40 årene er stående volum av skog i Norge nesten fordoblet.

Det er gjort beregninger som indikerer at vekstsesongen, det vil si døgn i et år med en middeltemperatur over fem grader, vil øke med opptil én måned flere steder i landet frem mot 2050.

– Hvordan dette vil påvirke omfanget av trefall og derved påliteligheten i energiforsyningen, vil avhenge av hvor mye skog som hugges og hvor mye som plantes, understreker Løkke.

Forventer mer lyn

Lyn og tordenvær har stor betydning på leveringspåliteligheten for elektrisk energi i Norge. I perioden fra 1995 til 2005 var tordenvær årsak til 15–25 prosent av de omgivelsesrelaterte avbruddene i lokalnettet.

Ferske studier konkluderer med at forventet oppvarming av atmosfæren, økt luftfuktighet og mer ekstremvær gjør det rimelig å forvente en økt lyn- og tordenaktivitet på opp mot 25 prosent frem mot 2050.

Is og snø


Hafslund-arbeidere i gang med å sette i stand strømnettet til Agder Energi for noen vintere siden.

Om vinteren legger det seg snø og is på kraftledningene som kan føre til stor mekanisk påkjenning på både master og liner.

Et varmere klima med økning i nedbør forventes å redusere belastningen fra ising i lavlandet langs hele kysten i Norge.

I høyfjellet, på Finnmarksvidda og i indre områder av Østlandet vil man på grunn av høyere vintertemperatur, økt nedbørsmengde og raske temperaturendringer omkring null grader, få en svak økning i hyppighet av ising på grunn av våtsnø.

Ising på høyfjellet vil også kunne øke på grunn av økt nedbør og fordi temperaturen her fremdeles vil være under null.

Økt belastning på dammer

For vassdragsanlegg er hovedutfordringen i klimasammenheng å opprettholde dammenes sikkerhet i et endret klima. Trykket på damkonstruksjoner fra is i magasiner er den dominerende enkeltlasten på små og middelstore betongdammer i Norge.

Klimaendringer som gir hyppige temperaturskifter rundt null grader med flere fryse- og tinesykluser, vil øke denne belastningen og vil samtidig kunne fremskynde kjemiske nedbrytningsprosesser i betong- og stålkonstruksjoner.

Høyere temperaturer og nedsmelting av breer kan på sin side gi fare for utbrudd fra sjøer som er demt opp av en isbré, såkalte jøkulhlaup, med påfølgende risiko for store skadeflommer i nedenforliggende dammer. Skred mot en dam, eller ned i magasin kan gi direkte eller indirekte skader på damanlegg.

Sterkere og hyppigere stormer forventes å gi større bølgepåkjenninger og økt fare for tilstopping av flomløp på grunn av drivgods. Økt snømengder i høyereliggende områder kan gi pakking av snø i flomløp som også kan redusere flomavledningen.

Havnivåstigning og stormflo

Havnivåendring og stormflo er to fenomener som allerede merkes rundt om i verden som resultat av klimaendringer.

– NVE har nylig kartlagt konsekvenser av stormflo og havnivåstigning for deler av det norske energisystemet. Det viser seg at opp mot 2000 norske energianlegg ligger utsatt til ved havnivåstigning og stormflo de kommende tiårene, forklarer Kristian Løkke.

Alltid beredt?

– Selv om det ser ut som det blir mer av det meste når det gjelder krevende vær for kraftforsyningen, mener vi at har virkemidler som gir et godt grunnlag for å etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot uheldige virkninger av klimaendringene, sier Løkke.

Han mener utfordringen ligger i å skaffe tilstrekkelig kunnskap om endringene, slik at energimyndighetene kan utforme effektive og målrettede krav, vilkår og betingelser som kan forebygge virkningene og redusere eventuelle skade av klimaendringene.

Referanse:

Kristian Løkke: Vil klimaendringer ta fra oss lyset i lampa? Rapport 89-2015, Norges vassdrags- og energidirektorat.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse