Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
For å teste ut tyngden av de ulike argumentene undersøkte Muriaas og Peters befolkningen og folkevalgte politikere gjennom en eksperimentell spørreundersøkelse.(Foto: Colourbox)
Dette argumentet får de unge til å støtte kjønnskvotering
En del politikere som er skeptiske til kjønnskvotering i politikken, er positive til kjønnskvotering i ledelsen til religiøse organisasjoner.
Blir holdningene våre til kjønnskvotering påvirket
av hvilke argumenter som brukes?
Det har statsvitenskap-professorene Ragnhild Muriaas og Yvette Peters ved Universitetet i Bergen forsket på.
– Effektene av kjønnskvotering har vært kjent lenge, men det har vært lite forskning om hvilke holdninger folk har til det. Nå vet vi mer, sier Muriaas.
Tre hovedargumenter
– Jeg syns det er interessant at blant innbyggerne er det 30 prosent av velgerne til Frp som er positive til kjønnskvotering, sier professor Ragnhild Muriaas.(Foto: Jenny Guo Strømsnes / UiB)
Forskerne har identifisert de tre
vanligste argumentene som brukes for kjønnskvotering:
Innsiktsargumentet: Kvotering bidrar til mer innsikt i ulike typer erfaringer og
kunnskaper. Det fører til bedre politikk og mer økonomiske utvikling.
Rettferdighetsargumentet: Man bør kjønnskvotere fordi det er mer rettferdig med lik balanse
mellom kvinner og menn – for eksempel i politikken.
Talentargumentet: Hvis man bare rekrutterer blant menn, kan man risikere å overse
eller miste talent hos kvinner.
For å teste ut tyngden av de ulike
argumentene undersøkte Muriaas og Peters befolkningen og folkevalgte politikere
gjennom en eksperimentell spørreundersøkelse.
– Noen fikk spørsmål om kjønnskvotering i
politikken, noen i børsnoterte selskaper og andre i religiøse organisasjoner.
Da var det lett å se forskjellene, og vi finner forskjeller, sier Muriaas.
Forskjell mellom politikere og
befolkning
– Generelt finner vi at vanlige folk blir
mest påvirket av normative argumenter – argumenter som innebærer en verdimessig
vurdering. Men disse argumentene påvirker ikke politikerne, som nok allerede
har en klar mening om temaet. Hos dem hadde hvilken organisasjon vi foreslo
kvoteringen i, en effekt, sier Muriaas og utdyper:
– Selv om de som plasserer seg til høyre i
politikken, generelt er mer negative til kjønnskvotering, er de mer positive til
kjønnskvotering i ledelsen av religiøse organisasjoner enn i næringslivet og i
politikken.
Muriaas og Peters har undersøkt om støtten
til kjønnskvoter i religiøse organisasjoner kunne være motivert av en negativ
holdning til innvandring eller muslimer.
– Tross alt, selv om ledelsen i «mainstream»-kirker er ganske kjønnslikestilt i Norge, er noen mindre og
spesifikke kirker, inkludert islamske, spesielt ekskluderende for kvinner i
ledelsen, sier Muriaas.
Hun forteller videre at deres undersøkelse viste at mer innvandrerskeptiske folkevalgte og medborgere
i større grad støtter kvoter i ledelsen av religiøse organisasjoner. Samtidig tenderer de til å være mer nøytrale eller til og med motsette seg kvoter på andre
områder.
Høy støtte i befolkningen
Generelt er det høyere støtte til
kjønnskvotering blant både politikere og befolkningen generelt enn forskerne
forventet.
– Jeg syns det er interessant at blant
innbyggerne er det 30 prosent av velgerne til Frp som er positive til
kjønnskvotering, selv om langt færre av politikerne er det. Og så er 37,5
prosent av velgerne til Høyre positive til kjønnskvotering, mens nesten 50
prosent av deres folkevalgte er det, sier Muriaas.
Undersøkelsen viste
også at:
Annonse
Kvinner i større grad enn menn
allerede hadde gjort seg opp en mening. Flere kvinner var positive til kjønnskvotering.
Hvilket argument de unge blir
presentert for, har en betydning. De blir tydelig mer positive til
kjønnskvotering når de hører at det gir mer innsikt enn når de
hører et argument om at en kan miste dyktige talenter. For eldre spiller det
ikke så stor rolle hvilket argument de får.
Forskjellsargumentasjon
– Hvorfor er dette viktig innsikt?
– Det er jo interessant å vite om de
argumentene man bruker, har en effekt. Vi ser her at når man argumenterer med at
kvinner er litt annerledes og tilbyr noe annet enn menn, aksepterer mange flere
kjønnskvotering enn dersom man argumenterer med at kvinner og menn er like, og
appellerer til rettigheter. Kanskje virker dette argumentet mer samlende? Det
ser også ut som om unge i større grad tenker dette enn eldre. Kan det være et
skifte på gang? spør Muriaas.
Hun syns det ofte kommer påstander om at
menn og kvinner har veldig ulike syn på likestilling.
– Men det er faktisk veldig bred støtte
til likestilling blant menn. Vi bør ikke tenke at det er en kamp mellom kjønnene.
Menn ønsker i stor grad tiltak som skaper kjønnsbalanse, sier hun.
