Saken er produsert og finansiert av Politihøgskolen - Les mer
– Historikken i norsk strafferett mot barn og ungdom gjennom det 20. århundre var preget av en behandlingsoptimisme. Vi prøvde mange milde tiltak, som stort sett ble for strenge. Ungdom anket til Høyesterett for å få vanlig fengsel, for da visste de iallfall hvor lenge de skulle sitte, sier Morten Holmboe, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.

Kritisk til ungdomsstraff

Konfliktrådene ivaretar ikke rettssikkerheten til unge som blir dømt til ungdomsstraff, mener forsker.

18.6 2016 04:00

Jonas (15) og Anders (17) er begge dømt for å ha stjålet øl på butikken. Jonas er i tillegg dømt for å ha vært voldelig og røyket hasj. Anders får 40 timer samfunnsstraff.

Straffen mot Jonas blir ungdomsoppfølging i Konfliktrådet. Det er en strafferettslig reaksjon tilpasset unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. En variant av dette er ungdomsstraff, som kan gis til de med ubetinget fengselsstraff eller som er idømt strenge samfunnsstraffer.  

I Konfliktrådet blir lengden og innholdet i straffen til Jonas bestemt i et såkalt ungdomsstormøte.

Ungdomskoordinatoren, ungdommen og vergen skal bli enige om en plan. Men hvis Jonas nekter å gå med på ett av vilkårene i planen, risikerer han å få en annen straff i stedet.

I en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for strafferett problematiserer førsteamanuensis Morten Holmboe ved Politihøgskolen straffen Jonas får. 

Poenget er at hvis du sier ja til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, er dommen rettskraftig. Du kan ikke klage på innholdet i straffen. I en samfunnsstraff fastsettes et visst antall timer som skal gjennomføres, mens med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er det opp til ungdomskoordinatoren og ungdommen i fellesskap å fastsette en passende reaksjon. 

Tanken er at det skal bygges sosiale murer i stedet for fengselsmurer, ifølge Holmboe.

– Et tiltak i en ungdomsplan kan for eksempel være at ungdommen skal gjøre samfunnsnyttig arbeid. Loven setter imidlertid ikke noe tak for antall timer, sier han.

Skjønn avgjør

Jonas er ikke alene. Dette er ungdommer som er ute å kjøre, og tiltakene som settes inn, avhenger av hvilken ungdomskoordinator de møter på.

– Det blir altfor mange skjønnsmessige vurderinger. Ungdomskoordinatorene er engasjerte mennesker som ønsker å skape gode løsninger for ungdommene, men de kan ha forskjellig syn på hva som er best. Det er ingen mennesker innen rettsvesenet som har så mye myndighet over andre mennesker som ungdomskoordinatorene, forteller Holmboe.

Jonas kan ikke klage på ungdomskoordinatorens beslutning. Og om han ikke står løpet ut, går saken tilbake i systemet.

– Historikken i norsk strafferett mot barn og ungdom gjennom det 20. århundre var preget av en behandlingsoptimisme. Vi prøvde mange milde tiltak, som stort sett ble for strenge. Ungdom anket til Høyesterett for å få vanlig fengsel, for da visste de iallfall hvor lenge de skulle sitte, forklarer Holmboe.

– Legg ansvaret til domstolene

Han vil bort fra nåværende praksis og foreslår at Konfliktrådene ikke bør kunne pålegge samfunnsnyttige oppgaver i ungdomsplanene. Domstolene bør heller få ansvaret for å pålegge samfunnssnyttige oppgaver i ungdomsstraffen.

Dette vil ifølge forskeren også føre til større åpenhet.

– Om domstolene får ansvaret, blir rettslikheten mellom lovbryterne bedre. Det samme gjelder den enkelte lovbryters rettssikkerhet. I tillegg blir informasjonen offentliggjort, og straffereaksjonene i lignende saker kan sammenlignes, forklarer forskeren.

Det er urovekkende at det er laget en ordning hvor ingenting kan påklages, synes Holmboe.w

Han mener også at Konfliktrådene bør konsentrere seg om tiltak som gjenoppretter skaden som er gjort mot offeret, og at straffereaksjoner bør fastsettes av domstolene.

– Det vil fremme likhet og rettssikkerhet, sier Holmboe.

Referanse:

Holmboe, M. (2016). Ytring: Om «samfunnsnyttige oppgaver» i ungdomsplaner. Behov for reform? Tidsskrift for Strafferett, 16(1), 3-7. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse