Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer

Vennskap former lands utenrikspolitikk

Når to land erklærer seg som nære venner og partnere, får det konsekvenser for politikken i begge land.
4.7 2014 05:00


USA og Storbritannia står sammen i mye. Her står David Cameron og Barack Obama sammen under G7-møte i Brussel i juni.

USA og Storbritannia har nære bånd til hverandre. Det har vi for eksempel sett de senere årene da Storbritannia kriget sammen med USA i Afghanistan og Irak.

Men det er ikke bare i krig at vennskap mellom land er viktig.

Når to land gjennom lang tid fremstiller hverandre som spesielt gode venner og allierte, påvirker det hvordan landene samhandler i den politiske hverdagen, ifølge NUPI-forsker Kristin Haugevik, som disputerer for sin doktorgrad på Universitetetet i Oslo i dag. 

Det finnes mange studier på mellomstatlig samarbeid og allianser med utgangspunkt i interesse- og verdifelleskap. 

Men Haugevik har ikke bare sett på hvordan vennskap mellom stater oppstår, men også hvordan forholdene opprettholdes over tid.

Hverdagspolitikken

Symbolske gester, talemåter, hvordan de omtaler hverandre og hverdagsdiplomati bidrar til å etablere og videreføre nære forhold mellom stater.

Haugevik har studert forholdet mellom USA og Storbritannia, men også Norge og Storbritannia etter andre verdenskrig. Det er mye likt i disse forholdene, ikke minst når det gjelder et nært og praktisk samarbeid under krigen.

De har imidlertid utviklet seg forskjellig.

Mens det amerikansk-britiske forholdet har fått mye offentlig oppmerksomhet, har det norsk-britiske forholdet gradvis gått i glemmeboken.

– I politiske debatter i Storbritannia blir forholdet til USA i hovedsak omtalt som et likeverdig vennskap og partnerskap, sier Haugevik.


Kristin Haugevik.

Dette bildet forsterkes gjennom hyppige president- og statsministerbesøk mellom de to landene, og en nærmest rituell bekreftelse av forholdets unike karakter.

– Amerikanske presidenter og britiske statsministre roser alltid “the special relationship” når de møtes, sier Haugevik.

Åpnere dører

Britiske og amerikanske diplomater har hyppig kontakt med hverandre og en kollegial og uformell tone seg i mellom.

– Både i Washington D.C. og London forteller diplomatene at de har svært god adgang til informasjon og hverandres politiske apparat, sammenlignet med andre land, utdyper Haugevik.

De nære båndene mellom USA og Storbritannia får betydning i viktige politiske spørsmål, som i felles krigføring. 

Vennlig forsømmelse

Det norsk-britiske forholdet har utviklet seg i en annen retning. I stortingsdebatter på 1950- og 1960-tallet ble Storbritannia gjerne fremstilt som en politisk ledestjerne for Norge.

I dag bærer forholdet preg av det enkelte diplomater omtaler som “vennlig forsømmelse”.

– Storbritannia har gradvis forsvunnet fra det norske utenrikspolitiske ordskiftet. Etter 1965 har omtalen av det norsk-britiske forholdet vært mer forretningsmessig og i perioder også mer kritisk, sier Haugevik.

– Dette reflekteres i praktisk politikk. For eksempel har norsk-britiske statsministerbesøk vært uregelmessige de siste førti årene, og i perioder helt fraværende.


Norske og britiske politikere møtes ikke så ofte som før 1965. Her treffer Erna Solberg David Cameron hjemme hos han i januar i år.

Norske og britiske diplomater omtaler forholdet som gjennomgående godt og vennlig, og uten de store politiske utfordringene. Men samtidig erkjenner flere av de Haugvik har snakket med, at forholdet har en tendens til å bli litt glemt i en hektisk diplomatisk hverdag.

For eksempel kan det ta mer tid enn forventet å få på plass møter med politikere og embetsverk på høyere nivå.

– Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre omtalte Storbritannia som det landet Norge har flest møtepunkter med globalt, sier Haugevik.

– Slik sett synes det å være potensiale for mer norsk-britisk samarbeid enn det som i dag er tilfelle.

Bredt kildegrunnlag

Haugviks studie bygger på et bredt kildegrunnlag. Hun har analysert hvordan partnerstaten er blitt omtalt i parlaments- og stortingsdebatter siden 1945 og frem til i dag.

Hun har kartlagt mønstre i stats- og regjeringsbesøk mellom de aktuelle landene i den samme perioden.

I tillegg har hun, gjennom dybdeintervjuer med britiske, amerikanske og norske diplomater, sett nærmere på hvordan disse vennskapelige forholdene arter seg i de tre hovedstedene på daglig basis.

Referanse:

Haugevik, Kristin (2014): How relationships become special. Inter-state friendship and diplomacy after the Second World War. Doktoravhandling i statsvitenskap. Oslo: Universitetet i Oslo.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse