Det er store perspektiver over det samarbeidet som er i ferd med å utvikle seg mellom forskningsinstituttet SINTEF Anvendt matematikk (SAM), Norskog (Norsk Skogbruksforening) og indonesiske myndigheter. I første omgang er det snakk om å utvikle et system for bærekraftig forvaltning og drift av den indonesiske regnskogen, i form av et planleggingssystem basert på matematiske modeller som tar hensyn til både økologiske og økonomiske krav.

- Hvis vi klarer å gjennomføre det vi har begynt på, har vi lagt et godt grunnlag for eksport av norsk tverrfaglig kompetanse innen både skogbruk, informasjonsteknologi (IT) og matematikk. Det finnes mye regnskog i verden! sier seniorforsker Gunnar Misund ved SAMs seksjon for romlig modellering.

SAM, Norskog og indonesiske myndigheter undertegnet sommeren 1997 en intensjonsavtale, som utviklet seg til et forprosjekt etter at de enorme skogbrannene hadde herjet Indonesia høsten 1997. Nå raser skogbrannene på nytt.

- De totale rammene for prosjektet kan bli i størrelsesorden 100 millioner kroner, sier SAMs forskningsdirektør Morten Dæhlen. Dette beløpet omfatter også utviklingen av en ny datastrategi for indonesisk skogbruk, samt etableringen av et indonesisk IT-senter for tropisk skogforvaltning.

Planleggingsverktøy

Utgangspunktet for det norsk-indonesiske forprosjektet er det databaserte planleggingsverktøyet ØKOPLAN, som SAM, Norskog og andre interessenter i norsk skogbruk har utviklet som et hjelpemiddel for driftsplanlegging i skogbruket. Utviklingen av ØKOPLAN har vært koordinert av Norskog med SAM som teknologileverandør, mens Norges landbrukshøgskole og Norges skogeierforbund har bidratt med skogfaglig ekspertise.

- Det er et betydelig løft som skal gjøres for å utvikle de norske modellene, slik at de kan brukes i Indonesia. Men har vi først løst problemet én gang for indonesiske forhold, er det bare mindre justeringer som skal til for å anvende modellene på regnskog i andre tropiske land, sier Dæhlen.

Utviklingen av ØKOPLAN begynte høsten 1993, og planleggingsverktøyet brukes nå i et pilotprosjekt hos Glommen skogeierforening og Norskog.

- Norske skogeiere er forpliktet til å ta hensyn til både økonomiske resultater og økologiske aspekter i forvaltningen av eiendommene sine. I Oslomarka er det for eksempel bestemmelser om at snauhogst bare kan foretas på områder hvor den omkringliggende skogen har oppnådd en viss høyde. I områder med spesiell flora eller fauna bør det dessuten tas hensyn til andelen med gammel skog, til rekreasjonsverdien, til den naturlige foryngelsen, og til en rekke andre skogfaglige forhold. Det vi har gjort, er å lage et verktøy som kan lage en optimal driftsplan ut fra alle disse opplysningene, forklarer Misund.

- Det hele likner et gigantisk puslespill, hvor det er helt umulig å finne den optimale løsningen ved hjelp av manuelle metoder, i det minste for store områder. Vi har tatt i bruk en del nyere matematiske teknikker for å løse problemet, og det har vist seg at systemet fungerer bra, legger Misund til.

- Men er ikke forholdene i en norsk skog mye enklere enn i en tropisk regnskog?

- Det er riktig at regnskogen er et komplisert system. Men i løpet av de samtalene vi hittil har ført med indonesiske representanter, har vi likevel funnet store likhetstrekk, svarer Misund.

- Regnskogprosjektet er et ektefødt barn av det store norsk-indonesiske teknologiseminaret som ble holdt i Jakarta høsten 1996, forteller Dæhlen. Etter at skogsjef Erling Bergsaker fra Norskog og Dæhlen hadde holdt hvert sitt foredrag på seminaret, ble indoneserne så interessert at de sendte en hel delegasjon til Norge i april 1997. De enorme skogbrannene senere på året førte til at indoneserne arrangerte en internasjonal konferanse om håndtering av naturkatastrofer.

- Vi ble invitert til denne konferansen, som helt klart bidrog til å styrke prosjektet vårt. Nå regner vi med å utvikle et veldefinert prosjektforslag i løpet av våren 1998, men vi er ikke helt sikre på finansieringen ennå, forteller Dæhlen. Man kan for øvrig ikke se bort fra at de store økonomiske svingningene i Indonesia den siste tiden kan komme til å påvirke prosjektet.

Monsunen uteble

- Skogbrenning er en gammel og velkjent teknikk for å rydde ny mark i Indonesia. Det som skjedde i 1997, var først og fremst at brannene kom ut av kontroll fordi monsunregnet uteble på grunn av El Ninjo-effekten. Vårt inntrykk er at indonesiske myndigheter har en veldig sterk politisk vilje til å løse disse problemene, sier Misund.

Et siste poeng er at ØKOPLAN ikke nødvendigvis må brukes for å planlegge hogst - verktøyet kan også brukes til å planlegge skogreising.

- Klimaavtalen som ble undertegnet i Kyoto i desember, åpner blant annet for at man kan binde CO2 ved hjelp av skogreising. Skog er en fornybar ressurs, og utslippet av CO2 til atmosfæren reduseres hvis man bruker trevirke istedenfor plast eller stål som er produsert ved bruk av fossil energi. Det er trolig at vi vil kunne utvikle ØKOPLAN videre, slik at vi også kan se på binding av CO2 og planlegge skogreising i stor målestokk med en tilfredsstillende økonomisk avkastning. Verdens skoger inneholder ca. 400 milliarder kubikkmeter tømmer, som tilsvarer nesten 600 milliarder tonn CO2. I historisk tid er de globale skogressursene mer enn halvert, så her skulle det være nok å ta fatt i, sier Dæhlen.