Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Bedre mobilvideo med norsk løsning

Et norskutviklet dataprogram gir optimal og jevn videostrømming på mobil og nettbrett, og kan gjøre at du slipper svarte skjermer i T-bane-tunneler.
15.3 2012 05:00


Snart kan det være slutt på svarte skjermer i T-bane-tunnelen. (Foto: Shutterstock)

– Dataprogrammet vi har utviklet, registrerer båndbredden på mobiltelefonen din i sanntid og justerer kvaliteten på videostrømmen deretter, sier Paul Vigmostad fra Netview Technology som står bak dataprogrammet.

Netview har jobbet tett med Universitetet i Oslo og Simula Research Laboratory hvor Pål Halvorsen har vært prosjektleder.

– Målet vårt har vært å lage et dataprogram som gir en så jevn videooverføring som mulig uten hakking, tap av signal og hyppig skifte av kvalitet og som kommer raskt i gang via mobilnettet, sier Halvorsen.

– Poenget er at du skal få optimal kvalitet på videoen ut fra tilgjengelig båndbredde når du er på farta, for eksempel når du reiser med T-banen og ser på videoer via nettaviser eller nett-TV.

Måling av kapasitet i mobilnettet og uttesting på kollektivstrekninger i Oslo har stått sentralt i utviklingen av dataprogrammet.

– Målingene viser som antatt, at nettkapasiteten varierer veldig underveis på både buss, T-bane, trikk og ferge i Oslo-området. Dette medfører ofte at kvaliteten på videoen varierer mye og at man får avbrudd i avspillingen, sier Halvorsen. 

Video i ulike kvaliteter

Teknologien forskerne bruker, kalles segmentert adaptiv videostrømming over HTTP. Da er videoen lagret i flere forhåndsdefinerte kvaliteter på serveren. 

Dataprogram av den typen Netview lager, brukes av nettleseren eller annen mediespiller for å velge kvalitet for oss ut fra hvilken båndbredde vi har.

– Denne teknologien ble ikke funnet opp av oss, men vi var tidlig ute med å innse at det kom til å bli populært, sier Vigmostad.

– Vi så dessuten at det var potensial for å gjøre teknologien mer effektiv og har nå gjort en rekke forbedringer for videooverføring i mobilnett.

Da de norske forskerne begynte å snuse på teknologien, var det en lukket standard fra et mindre amerikansk firma som het Move Networks, som dominerte. Bruksområdene da var fastnett og PC-er.

I dag er flere store aktører som Microsoft, Apple og Adobe på banen med egne dataprogram og standarder.  

– Vi følger industristandardene samtidig som vi har utviklet funksjoner som gir spesielle fortrinn for mobiltelefoner, nettbrett og andre enheter folk kobler til mobilnettet, sier Vigmostad.

GPS-basert tjeneste


På vei fra Grorud til til Nationaltheatret med T-bane kan du få problemer med å se mobilvideo i tunnelen. (Kart: Netview/Simula)

En demoversjon av Netviews program benytter seg av en oppslagstjeneste for båndbredde basert på hvor GPS-en viser at du er og hvor du er på vei.

– Dersom du reiser en bestemt rute hver dag, kan dataprogrammet måle kapasiteten på båndbredden i nettet og hvor stor variasjon det er langs ruta, sier Halvorsen.

– Programmet kan bruke denne informasjonen til å beregne den totale mengden data som kan lastes ned på strekningen. Det kan det bruke til å velge kvalitet på videoen neste gang du reiser samme strekning.

Halvorsen forteller at dette gjør at du også kan unngå at videoen faller ut hvis du mister signalet, for eksempel når du kommer inn i en tunnel eller er på en ferje midt ute på vannet.

 – Dersom du tar T-banen fra Grorud til Oslo sentrum, kan programmet beregne hvor mye data det må lagre opp på forhånd for at du skal kunne se video mens du er i tunnelen, forklarer han.

– Da kan det kjøre med lavere kvalitet utenfor for heller å bruke noe av kapasiteten til å lagre video som det viser i tunnelen.

Halvorsen og Vigmostad understreker at du ikke trenger å ha reist ruta selv for at programmet skal ha data å tilpasse seg til. Dersom videoprogrammet er koblet til en oppslagstjeneste for båndbredde, kan du bruke andres logger. Man trenger i prinsippet bare én måling per nettleverandør per strekning.

Kan utnytte trådløse nett

Netview og Simulas løsning gjør det også mulig å utnytte lokale, trådløse datanett (WiFi) langs reiseruta. I motsetning til når du bruker 3G-nett, er det ofte gratis eller i alle fall billigere å laste ned data dersom du bruker WiFi. Du får dessuten ofte høyere hastigheter.

– Tar du for eksempel trikken fra Rikshospitalet til sentrum finnes det flere WiFi-nett som du kan koble deg til for å øke netthastigheten eller redusere kostnadene, sier Halvorsen.

– Her samarbeider vi med forskningsprosjektet SimTel ved Simula som har utviklet løsninger som lar deg laste ned data fra både WiFi- og 3G-nett samtidig. Bruk av to nett gir mer stabil overføring, høyere total overføring og mulighet for å redusere dataoverføring over 3G hvis ønskelig.

Mer effektiv enn de andre

Netview og Simula har sammenliknet sitt dataprogram med Apples, Adobes og Microsofts på strekninger i Oslo.

Da har de brukt den versjonen Netview har på markedet som ikke benytter den GPS-baserte tjenesten som de er alene om å ha. Netviews løsning var likevel bedre enn de andre, i alle fall under de forholdene de testet.

For å gjøre sammenlikningen rettferdig har forskerne tatt faktiske målinger på ulike kollektivstrekninger. Dette brukte de til å simulere nøyaktig de samme nettverksforholdene for alle dataprogrammene og registrerte hvilken kvalitet de ulike programmene valgte.


Med ny teknologi får du større glede av mobiltelefonen når du reiser kollektivt. (Foto: Shutterstock)

Det var store variasjoner i hvor godt de utnyttet båndbredden og hvor jevn avspillingen var. Det viktigste målet for planlegging av nedlastning er ifølge forskerne, å få en så jevn avspilling som mulig uten brudd i sendingen.

– Programmet i en iPad fra Apple har relativt lav gjennomsnittlig kvalitet. Adobes program på sin side skifter kvalitet ved selv mindre endringer i nettverksforholdene, noe som ikke er optimalt for brukeropplevelsen, sier Vigmostad.

– Microsofts og vårt eget program var de som liknet mest på hverandre, men vi kom jevnt over bedre ut ved at vi utnyttet båndbredden bedre og hadde færre avbrudd i sendingen.

Kan brukes av alle

En annen viktig forskjell mellom det norske produktet og de andres, er at de norske forskerne istedenfor å lage sin egen standard, har laget noe som støtter de andres standarder. De har dessuten tilrettelagt for integrasjon på TV-er og mobiltelefoner. 

– Det gjør at en kan bruke Netviews program på en TV eller mobiltelefon for å få tilgang til det for eksempel Microsofts serverløsning er satt opp for å levere til Microsofts PC-program, sier Vigmostad.

Tall som ble lagt fram av Cisco nylig, viser at mobilvideo for første gang stod for over 50 prosent av den mobile datatrafikken i 2011 og at den forventes å øke til rundt 70 prosent i 2016. 

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta:

Forskningsprosjektet «HyStream» hadde støtte fra Forskningsrådets IKT-program VERDIKT fra september 2006 og ut 2011.

Prosjektleder var Pål Halvorsen i Simula Research Laboratory med Netview Technology AS som utøvende partner.

Andre samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo og University of Southern California

Prosjektet samarbeidet også tett med ett av Forskningsrådets sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) «Information Access Disruptions – iAD».