Saken er produsert og finansiert av Kilden kjønnsforskning.no - Les mer

Etnisk norsk målestokk for likestilling

Norske kvinner skal likestilles. Kvinner med minoritetsbakgrunn skal likestilles for å integreres.
17.1 2014 05:00


Kvinner som velger deltid anses å foreta frie valg, mens innvandrerkvinner uten jobb defineres som et problem.

Målet om likestilling mellom kjønnene gjelder mest for etnisk norske kvinner.

Mangel på likestilling for minoritetskvinner derimot, blir gjerne forklart med deres kultur.

Slik konkluderer professorene Trine Annfelt og Berit Gullikstad fra NTNU etter å ha analysert offentlige utredninger, stortingsmeldinger og handlingsplaner, med fokus på hvordan minoritetskvinner beskrives i disse dokumentene.

– Det er viktig å se hvordan innvandrerkvinner beskrives i offentlige dokumenter, hvem politikerne setter i denne kategorien og hvilke problemer som blir ansett for å være typiske for denne gruppen, sier Annfelt.

– Definisjonene og forståelsen som kommer frem i offentlige dokumenter gjør noe med hvordan vi som samfunn forstår fenomener.

– Det vi fant er at mål for likestilling defineres ulikt når det er snakk om majoriteten sammenlignet med når det gjelder minoriteter, sier hun.

Kulturen er problemet

Annfelt og Gullikstad hevder at kjønnslikestilling ikke nødvendigvis spiller på lag med inkludering.

I de offentlige dokumentene fant de holdninger om at diskriminering i stor grad vil forsvinne hvis minoriteter lar seg integrere ordentlig i det norske samfunnet.

Minoritetenes tradisjoner og kultur blir sett på som viktige barrierer for inkludering og likestilling.

I Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009-2012) heter det at det er «uakseptabelt om kvinner fratas retten til utdanning og arbeid, hindres i å ta egne valg eller på annen måte blir undertrykket, ut fra kulturbaserte forklaringer som ikke er forenelige med norsk likestillingslov eller menneskerettighetene».

Sitatet viser hvordan problemer som lav yrkesdeltakelse blant ikke-vestlige minoritetskvinner i større grad blir knyttet til holdningene i minoritetsmiljøene, enn til manglende utdanning og dårlige norskkunnskaper, skriver forskerne i siste nummer av Tidsskrift for Kjønnsforskning.

– Det handler om at «vi» definerer «dem», og det er nettopp problemet med en slik fremstilling av minoritetskvinners situasjon. Det opprettholder stereotyper om minoritetskvinner, og skaper et skille mellom likestilling for majoriteten og minoriteter, sier Annfelt.

– Når minoritetskvinners situasjon blir forklart med deres kultur, blir problemene deres sett som integreringsproblemer, heller enn likestillingsproblemer, forklarer hun.

Skreddersydde tiltak

Annfelt og Gullikstad har blant annet sett at innvandrerkvinners lave yrkesdeltakelse beskrives både som en bekymring og et problem i offentlige dokumenter.

– Høyere sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrerkvinner fremstår som et viktig mål i dokumentene, men det blir ikke like godt forklart hvorfor de står utenfor arbeidslivet, eller hvordan de skal kvalifisere seg til arbeid, sier Annfelt.

Hun og Gullikstad har analysert NAV-tiltaket «Kvalifiseringsprogrammet», KVP. Programmets mål var å øke sysselsettingen blant kvinner fra ikke-vestlige land med skreddersydde tiltak, tilpasset kvinnenes behov for kvalifisering.

Senere har målgruppen for tiltaket endret seg, og KVP blir nå beskrevet som et tiltak for «personer som uten et slikt program ville vært avhengige av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder».

– Fra å bli beskrevet som en hovedmålgruppe for KVP, har kvinnene nå blitt del av en generell brukerkategori. Man skal skreddersy, men nå innenfor rammevilkår som skal gjelde alle brukere, sier Annfelt.

Universell, men norsk og mannlig


Trine Annfelt.

– KVP blir beskrevet som et tilbud til personer med rusproblematikk, personer som har falt ut av skolen av ulike årsaker, eller personer som trenger en mer positiv holdning til arbeidslivet.

– Minoritetskvinners lave yrkesdeltakelse kan neppe forklares med disse forholdene, mener Annfelt.

Analysen av KVP viser at den typiske brukeren fremstår mer som en etnisk norsk mann som ikke har fullført skolegangen, enn en kvinne med minoritetsbakgrunn.

Tiltaket «Skole på byggeplass» tar utgangspunkt i en person som har dårlige karakterer eller avbrutt skolegang. I tiltaket skal det bøtes på manglende skolegang.

Grunnskole for voksne derimot, er ikke med i tiltakspakken, til tross for at mangel på slik grunnutdanning – som er basis for all videre kvalifisering – ofte omtales som et problem for mange med innvandrerbakgrunn. Mange av tiltakene er dessuten stengt for brukere som snakker dårlig norsk.

Innvandrerkvinner jobber for lite

Arnfinn H. Midtbøen og Mari Teigen fra Institutt for samfunnsforskning har sett på offentlige dokumenter om arbeids- og velferdspolitikken, samt likestillingspolitikken, fra de senere år.

Likestilling mellom kjønnene er sjelden tema i norsk arbeids- og velferdspolitikk. Men når det skjer, handler det kun om innvandrerkvinners lave yrkesdeltakelse, ifølge de to forskerne.

– Det er grunn til å undres over hvor sjelden lav yrkesdeltakelse blir sett som et problem når det er snakk om majoriteten, sier Teigen.

Norske kvinner må få velge deltid


Mari Teigen.

Igjen viser forskernes analyse at det offentlige snakker om likestilling på ulike måter, ettersom det handler om majoritet eller minoritet.

– Hele 40 prosent av sysselsatte kvinner i Norge jobber deltid, mens det samme gjelder mindre enn ti prosent av mennene.

– Deltidsarbeidet er det påfallende lite snakk om i arbeids- og velferdspolitikken. Men om økt deltakelse på arbeidsmarkedet er målet, hvorfor fokuseres det kun på minoritetskvinner, spør Teigen.

Midtbøen og Teigens analyser peker mot en dobbelstandard. Majoritetskvinners valg om å jobbe deltid blir sett som et individuelt valg og ikke som et problem, mens minoritetskvinner som står utenfor arbeidslivet blir definert som et problem.

Årsakene til at minoritetskvinner har lav sysselsetting blir koblet til svakere arbeidsevner og tradisjonelle kjønnsrollemønstre i innvandrermiljøene.

– Det siste året har det vokst fram en tydeligere problematisering av det omfattende deltidsarbeidet blant kvinner. Både LO og NHO har stått sentralt i nye perspektiver på deltid.

– Det blir interessant om dette etter hvert kommer til å vises i politikken og i den offentlige debatten, sier Teigen.

Referanser:

Annfelt & Gullikstad: Kjønnslikestilling i inkluderingens tjeneste?, Tidsskrift for Kjønnsforskning 03-04/2013.

Midtbøen & Teigen: Sosial investering i kjønnslikestilling? - Flerdimensjonale perspektiver på norsk aktiveringspolitikk, Tidsskrift for Kjønnsforskning 03-04/2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse