Mette Anderson er førsteamanuensis i Sosiologi ved forskningssenteret International Migration and Ethnic Relations (IMER) på Univeristetet i Bergen.

Verdensborger-visjon

Med terrorbombene i London og opprøret i franske og andre europeiske forsteder har integreringsdebatten blitt ytterligere aktualisert i Europa. Med disse hendelsene som tilfeldig bakteppe, vil det utover høsten og våren komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå disse prosessene i en globalisert virkelighet.

- Frankrike er et ekstremt hierarkisk samfunn når det gjelder kjønn og etnisitet, men slike opprør som vi har sett i franske storbyer kan også skje andre steder. Felles for mange andregenerasjons innvandrere i Vest-Europa, er en følelse av utenforskap. Mange av dem har gitt opp å få innpass i samfunnet, sier Mette Andersson.

Stigmatisert av sine egne

- Selv om de aller fleste innvandrere klarer seg bra, deler de en viss frustrasjon som kan få utløp på forskjellige måter. Noen jobber knallhardt og gjør suksess, mens andre faller fullstendig utenfor. Innvandrere som havner i gjenger blir også stigmatisert av sine egne, og i en slik situasjon kan det ofte være bedre å bli sett på som farlig eller gal, enn å ikke bli sett i det hele tatt. Dette kan utløse farlige situasjoner som de vi har sett i Frankrike eller i London, sier Andersson.

Boken “Youth, Otherness, and the Plural City: Modes of Belonging and Social Life” som er redigert av Mette Andersson, Yngve Lithman (som er leder for IMER) og den svenske forskeren Ove Särnhede, omhandler nettopp dette. I boken trekker forskerne paralleller mellom situasjonen for minoritetsungdommer i land som Storbritannia, Frankrike og Norge, og setter frem en teori om at unge med etnisk minoritetsbakgrunn deler visse karakteristikker på tvers av landegrensene.

- Veldig mange andregenerasjons innvandrere i Vest-Europa har det felles at de føler en frustrasjon ved å bli satt i båsen “den andre”. De har da to valg: de kan enten prøve å bli som majoriteten, eller dyrke en annen tilhørighet og forbli utenfor normalen.

Å satse på det første er vanskelig, fordi barn av ikke-vestlige innvandrere har en annen hudfarge, de har andre navn og de ser annerledes ut. Velger man det andre alternativet, kan man bli distansert og skjøvet ut av fellesskapet, sier Andersson.

Nytt blikk

Det er blitt forsket mye på migrasjon, og spørsmålet har ofte vært hvordan man skal integrere. Forskerne på IMER har kjørt frem nye fortolkningsrammer hvor innvandrere ikke blir eksotisert. I stedet har de forsøkt å etablere et nytt blikk på disse spørsmålene.

- Multikulturelle teorier handler om å integrere ferdige grupper inn i en ferdig definert nasjonalstat. Vi må gå bort fra gruppetenkningen, bryte med den kulturelle essensialismen. Tilhørigheten til samfunnet må være av en slik art at alle blir en del av et fellesskap som gir folk muligheter. Spørsmålet er hvordan kan man være en del av samfunnet i tillegg til å være en del av andre communities, sier Yngve Lithman.

-Ta bort normaliteten

Hakan Sicakkan har sammen med Yngve Lithman redigert bøkene “Changing the Basis of Citizenhip in the Modern State” og “What Happens When the Society is Diverse” som kommer ut neste år. Sicakkan er opptatt av at de begrepene vi bruker, skaper et hierarki. Han mener at nøkkelen til en god integrering ligger i å ta bort normaliteten som vilkår for at et samfunn skal fungere.

- Vi må utvikle et mangfoldighetsperspektiv, gjøre mulig en analyse av sosial eksistens basert på “annenhet” snarere enn forskjellighet mellom mennesker eller grupper. Vi må gå bort fra normen og se på diversiteten i våre analyser av samfunnet, hvor alle sosiale eksistenser blir likestilt i et annenhetsperspektiv.

Konsekvensen blir en ny tenkning rundt “selvet” og “den andre”, slik at de blir likestilt, og det Sicakkan omtaler som “mentalt mobile”.

Mette Andersson viser til at hun har gjort feltarbeid i en idrettsklubb på Grünerløkka med ungdommer fra 50 nasjoner.

- Denne idrettsklubben er et eksempel på et rom som nøytraliserer denne følelsen av å ikke tilhøre normalen. Det finnes slike lommer, og de kan være nyttige modeller, sier hun.