– Skal et land eller en region lykkes i den internasjonale konkurransen, må den være attraktiv på seks områder, Reve.

Han leder forskningsprosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” der forskere fra Handelshøyskolen BI og andre forskningsinstitusjoner gjennomfører en omfattende analyse av 14 av Norges mest sentrale næringer.

– Kunnskap og kompetanse er den sentrale drivkraften for økonomisk utvikling, hevder strategiprofessoren.

Ifølge Reve må næringer med vinnerambisjoner utnytte innovasjonskraften som ligger i tette relasjoner til kunder, leverandører og kunnskapsmiljøer. Det handler om å utvikle globale kunnskapsnav.

Seks vinnerkort

– For at et land eller en region skal kunne hevde seg som globalt kunnskapsnav, må man dessuten oppfylle høye krav knyttet til seks ulike dimensjoner for attraktivitet, fastslår Reve.

BI-professoren har identifisert følgende seks forutsetninger for at en region eller et land skal seile opp som en global vinner:

1. Klyngeattraktivitet
2. Utdanningsattraktivitet
3. Talentattraktivitet
4. Forsknings- og innovasjonsattraktivitet
5. Eierskapsattraktivitet
6. Miljøattraktivitet.

Reve presenterer de seks dimensjonene for attraktivitet i en artikkel i fagbladet Forskningspolitikk.

Attraktive klynger

Klyngeattraktivitet måles ved kritisk masse av bedrifter som er lokalisert innenfor en næring eller et sammenhengende næringsmessig kunnskapsfelt.

En sterk næringsklynge har flere konkurrerende bedrifter i alle ledd av verdikjeden eller verdinettverket. De maritime bedriftene innenfor offshorerederier, verft, utstyrsprodusenter, design, supply og drift på Sunnmøre og lenger sør på Vestlandet er ifølge Reve et godt eksempel på klyngeattraktivitet.

Her finnes ledende bedrifter i hele verdikjeden, noe som gjør det attraktivt å være samlokalisert. De beiter på samme kunnskapsallmenning, de stjeler kompetanse fra hverandre, og de spiller hverandre gode, for å bruke et forslitt idrettsbegrep. De både samarbeider og rivaliserer.

– Vi konkurrerer der vi må og samarbeider der vi kan, sier konsernsjef Gunvor Ulstein som er en sentral aktør i den maritime næringsklyngen på Sunnmøre.

Attraktiv utdanning

Utdanningsattraktivitet betyr at vi har et skole- og universitetssystem som utdanner et tilstrekkelig antall kandidater med de kompetanser og kvaliteter som næringslivet har behov for.

– Mangelen på ingeniører, for eksempel innenfor offshorevirksomhet er et alvorlig varsko, advarer professor Reve.

Det samme gjelder mangelen på velkvalifiserte fagarbeidere som lenge har vært et viktig konkurransefortrinn for norsk industri.

– Det må bli bedre samsvar mellom skoleverk og næringsliv, mener Reve.

– I dag er det helt andre faktorer som styrer utdanningskapasitet og studievalg.

Attraktivt for talenter

Talentattraktivitet betyr at næringen er i stand til å tiltrekke seg en overproporsjonal andel av de talentene som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet. Kvalitet er viktigere enn antall, og det er viktig at en næring lykkes i å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra utlandet.

Betydningen av kunnskapsinnvandring blir stadig større. Dette er noe den nylig fremlagte innvandringsutredningen ikke helt har fått med seg, hevder Reve.

Hvordan ville for eksempel universitetene i Norge ha klart seg uten tilførsel av høyt kvalifisert utenlandsk kompetanse til doktorgradsprogrammer og forskerstillinger?, undrer kunnskapsprofessoren.

Attraktivt for forskning og innovasjon

Forsknings- og innovasjonsattraktivitet sier noe om i hvilken grad Norge hevder seg i toppklasse innenfor det kunnskapsfeltet og de globale næringene hvor vi er store internasjonalt.

Norske forskeres posisjon innenfor olje og gass, marine fag og metallurgi er velkjent.

Spørsmålet er om næringen og FoU-miljøene drar i samme retning her.

– Ofte ser næringslivet på universitetene som irrelevante for sin fremtidige utvikling, konstaterer Torger Reve.

– For næringslivet er det et helt vesentlig krav at forskningen ved universitetene skal føre til innovasjon og kommersialisering, i hvert fall innenfor de mer næringsrettede fagdisiplinene.

Norsk oppdrettsnæring er ifølge Reve et godt eksempel; denne næringen ville ikke ha eksistert uten en stor forskningsinnsats i grunnleggende biomarine fag.

Attraktivt for kompetente eiere

Eierskapsattraktivitet sier noe om hvor god en næring er til å tiltrekke seg kompetente eiere i alle faser av den industrielle utviklingen, fra den risikofylte tidligfasen til den kommersielle høstningsfasen.

Både tilgangen på eierkapital og sammensetningen av eiere teller. For eksempel er det viktig å ha både norske og internasjonale eiere i en næring.

Betydningen av kompetent multinasjonalt eierskap er stor, men det finnes også eksempler på at utenlandsk eierskap kjøper opp og flytter den industrielle kompetansen ut av landet.

– De mange internasjonale oppkjøp av norske kunnskapsbedrifter innenfor IT bør følges nøye, mener Reve.

Microsofts oppkjøp av Fast og Ciscos oppkjøp av Tandberg er to eksempler hvor vi enda ikke vet utgangen.

Attraktivt for miljøet

Miljøattraktivitet betyr at bedriftene er i stand til å møte de nye miljø- og klimakravene, for eksempel med hensyn til CO2-utslipp. Vi snakker om at bedriftene må være miljørobuste.

De må ikke bare kunne møte miljøkravene, de bør også se mulighetene ved å utvikle ny miljøteknologi som gjør det mulig å tjene penger på miljøkravene. Vi har mange eksempler på norske bedrifter som ligger langt fremme på miljøområdet, men det vil være feil å snakke om fremveksten av en miljøindustri.

– Miljøindustri er noe som er knyttet opp til alle næringer, og vi trenger virkemidler til å fremme slik virksomhet, både industrielt og tjenestemessig, anbefaler Reve.

Referanse:

Reve: For et kunnskapsbasert Norge, Forskningspolitikk 2/2011.