Periphery and Centre in Medieval Europe
		Målsetting: Senteret skal identifisere grunnleggende trekk ved europeiseringen av Europa, i vekselvirkningen mellom periferi og sentrum. Deltakere: Universitetet i Bergen er ansvarlig institusjon. Misjonshøgskolen i Stavanger og Cambridge University er samarbeidspartnere. Historikere, teologer, filologer, arkeologer og kunsthistorikere vil delta. Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 6 millioner kroner. Antall årsverk: 5-7 Kontaktperson: professor Sverre Bagge, tlf. 55 58 23 25, e-post sverre.bagge@hi.uib.no Internett: i arbeid

Det finnes ikke lenger noen historiker som vil påstå at middelalderen var «mørk». (En idé som ble plantet i renessansen og som vi er blitt trekkende med i hundrevis av år etterpå.) I Europas middelalder ligger arnestedet både for dagens europeiske stater, for moderne demokrati og for parlamentarismen. I dannelsen av den særegne kulturen som på dette tidspunktet oppstod i vår verdensdel - en prosess som gjerne kalles europeiseringen av Europa - ligger kanskje også svaret på hva som senere har gjort den vestlige sivilisasjon globalt dominerende gjennom mange hundre år.

Hånd i hånd med europeiseringen av Europa går det historikerne gjerne kaller dannelsen av den vestlige kristenhet . Prosessen startet på 800-tallet og nådde Norge og resten av Europas periferi noen hundre år senere.

Sett fra periferien

SFF-senteret som er etablert rundt Historisk institutt ved Universitetet i Bergen skal altså gå løs på middelalderen. Senterets store prosjekt er å identifisere grunnleggende trekk ved europeiseringen av Europa, i vekselvirkningen mellom våre forfedre ute i Europas periferi, og de andre som bodde i sentrum lenger sør og vest i Europa.

Begrepet periferi vil stå helt sentralt. For her ligger det nye ved SFF-senteret som har fått navnet Periphery and Centre in Medieval Europe. Denne gangen skal studiet av middelalder, europeisering og spredning av vestlig kristendom nemlig ikke skje med utgangspunkt i sentrum, men ut fra periferiens synsvinkel. Nærmere bestemt Norge, Norden og Øst-Europa. Tidligere forskning har stort sett alltid sett de dramatiske kulturelle endringene i middelalderen som en spredning av kristen elitekultur fra sentrum til periferi.

- Spørsmålene vi vil forsøke å finne svar på er: Hvordan ble egentlig de nye kulturimpulsene mottatt i periferien? Hvordan påvirket periferien sentrum? Og hvordan så middelalderens internasjonale elitekultur ut, sett fra periferien? Dersom vi greier å få fram grunnleggende, ny innsikt i vår europeiske fortid, kan det kanskje også hjelpe oss å forstå endringer som skjer i Europa og resten av verden i dag. Jeg tenker da på endringer knyttet til migrasjon, kulturell integrasjon og identitet, sier en optimistisk senterleder, professor Sverre Bagge.

Norge i middelalderen

Norge har en spesielt interessant middelalderhistorie. Brytningen mellom det lokale og det nye er tydeligere hos oss enn den var flere andre steder. I Norge har vi også lenge kjent bedre til vår førkristne historie enn mange andre europeiske folk. Noe som igjen har påvirket vår identitet.

Kristningen av Europa ble innledet i sluttfasen av Romerriket. På 900-tallet og 1000-tallet var det den europeiske periferiens tur - da nådde læren om Kristus også ut til Norden, Baltikum og Øst-Europa.

- Etter dette er det fremfor alt likhetene i store deler av Europas kultur som er slående, for eksempel i mye av arkitekturen, mener Bagge.

- Samtidig var ikke dette bare en prosess der sentrum påvirket periferien. Påvirkningen gikk også den andre veien. Se for eksempel på hvordan polakken Kopernikus ute fra sin plass i periferien var i stand til å bryte tvert og hevde at planetene beveger seg rundt solen. I dag vet vi at kulturpåvirkning er en vekselvirkning. Men det er mye vi ikke vet om hvordan dette har foregått, og hvordan det fortsatt foregår.

Europa i middelalderen var et stort laboratorium for kulturpåvirkning, forteller Bagge. Dette vil han og kollegene ved SFF-senteret i Bergen finne ut mer om, og kanskje kan de få fram ny kunnskap som vil gi oss helt nye perspektiver på det som skjedde.

- Personlig tror jeg at dette er et prosjekt som kan sette Norge på kartet innenfor europeisk middelalderforskning, sier Bagge.

Øst-Europa

Bagge er selv en helt sentral skikkelse i norsk middelalderforskning. Han har flere bøker om temaet bak seg. Middelaldermiljøet han tilhører i Bergen er kanskje det mest internasjonalt orienterte vi finner her i landet, og senteret for fremragende forskning blir ikke noe unntak. Hovedsamarbeidspartner i Periphery and Centre in Medieval Europe vil, foruten Misjonshøgskolen i Stavanger, være britiske Cambridge University.

Siden prosjektet denne gangen har utgangspunkt i periferien, har det vært naturlig å se også en helt annen vei, nemlig i retning Øst-Europa.

- Nøkkelen til å lykkes med et prosjekt som dette er å mobilisere samarbeid, og vi har også knyttet kontakter til forskere både i Øst-Europa og i de andre nordiske landene.

Store muligheter

- I forhold til hva både middelalderforskere og humanister flest er vant med, gir SFF-statusen oss mye penger å rutte med og dermed store muligheter. Foreløpig består senteret av en kjernegruppe på fem fast ansatte, men vi ønsker å utvide etter behov og kanskje fremfor alt med en kunsthistoriker og en arkeolog. Vi vil også gjerne samarbeide med andre middelaldermiljøer i Norge. Få dessuten med at vi legger stor vekt på forskerutdanningen, sier Bagge. Som befinner seg i den behagelige situasjon at det strømmer på med flinke, unge folk som vil studere faget hans og forske på middelalder og annen historie.

(Artikkelen er hentet fra en spesialutgave av bladet Forskning om SFF)