Renessansen er ikke bare gjenfødelse av antikken.

- Bildet av renessansen er for enkelt. Det klassiske Burkhardt-synet fra 1860-årene har nok vært diskutert og gjendrevet lenge, men det henger likevel i, sier stipendiat Randi Davenport ved Universitetet i Oslo.

Hun er prosjektassistent for forskningsprosjektet “Dislokasjoner: Tekstforflytninger i renessansen”. - Renessansen var ikke én bevegelse, den var flere bevegelser som foregikk på forskjellige steder og til forskjellig tid, sier Davenport.

Randsoner

Renessansetekstenes randsoner, paratekstene, er trukket opp i forskningsprosjektet. Ved å sammenligne oversetteres forord til samme tekst på forskjellig språk, og ved å se på hvilke oversettervalg de gjør, vil språk- og litteraturforskerne avdekke nye områder.

- En studie av de ulike oversettelsene av Castigliones “Il Cortegiano” kan for eksempel avdekke store forskjeller i hvordan en tekst “omplasseres” i en ny kultur. Et av de sentrale begrepene til Castiglione, sprezzatura, som på italiensk betyr skjødesløs eleganse, og som karakteriserer hoffmannens personlighet, oversettes til det mye røffere “recklessness” og “disgrace” på engelsk, mens det på fransk blir til “nonchalance”. Spørsmålet er hva slags forskyvninger - dislokasjoner - vi ser her, sier Davenport.

Steder

Davenport bruker begrepet dislokasjon - forskyvning eller forflytning - som forskningsprosjektets overskrift.

- Det er et godt begrep for renessanseforskere med dets latinske rot, locus, som betyr sted og fordi locus communis - fellessted - var viktig i renessanselitteraturen. Forskyvninger eller forflytninger av fellesstedene i renessanselitteraturen vil også være i vårt fokus.

De ulike formene for forskyvninger er sentrale aspekter ved renessansens tekstprodusksjon som det er vanskelig å få øye på uten å drive konkrete sammenlignende studier på tvers av de ulike språkene, eller littteraturene, mener Davenport.

- På den måten ville det være utfordrende å se på den konkrete språklige og kulturelle forflytningen av Thomas Mores innflytelsesrike verk “Utopia” - som forøvrig betyr “ikke-sted”. Vi ønsker å utvikle en felles metodologi og å skjerpe blikket for renessansens mangfold.

Paralleller til vår tid

Litteratur som skrives idag er dessuten også både hybrid og med blandinger av genre.

Også vår egen tid er preget av teknologiske, geografiske, kulturelle og språklige forflytninger. Det har nok bidratt til skjerpe forskerblikket vårt for forskyvinger i fortiden, ifølge litteraturforskeren.

Ukomplett

Vår oppfatning av renessansen er ukomplett, ifølge professor Lone Klem som deltar i samme forskningsprosjekt, og som ser på Giordano Brunos komedie.

- Jeg går ikke imot det man ellers snakker om av gjenfødelse og reaksjon, men det er masse supplerende viten vi nå har muligheten til å tilegne oss, sier hun.