Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

– Avgjørende med mammografi-tillit

I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 regelmessig innkalt til mammografiundersøkelse. – En positiv opplevelse av tilbudet, er avgjørende for oppmøtet, påpeker Siri Forsmo.
19.1 2010 05:00


Risikoen for brystkreft øker med alderen, og åtte av ti brystkrefttilfeller oppdages hos kvinner over 50 år.

– Hvis det sprer seg mistillit som gjør at kvinnene ikke møter opp, vil tilbudet ikke ha noen funksjon eller effekt.

– Vi ønsker å finne ut hva som gjør at de bestemmer seg for å delta, og hva som eventuelt kan svekke tilliten til programmet, forklarer Forsmo som er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Mammografiprogrammet er et stort, offentlig screeningprogram som har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 prosent blant dem som inviteres. Tall fra Kreftregisteret viser at rundt tre av fire kvinner takker ja til å delta i Mammografiprogrammet.

Forsmo leder et prosjekt som i regi av Forskningsrådets evaluering av Mammografiprogrammet skal se på kvinners erfaringer med programmet.

Falsk alarm

En av utfordringene for screeningprogrammet er falske negative resultater. Det vil si at tegn på kreftutvikling blir oversett på mammografibildene, eller at det blir oppdaget en kreftsvulst som ikke ble sett ved forrige screening – såkalt intervallkreft.

Den største utfordringen er ifølge Forsmo imidlertid de falske positive resultatene. Det innebærer at kvinner blir sendt til etterundersøkelse på grunn av unormale funn på mammografibildet.

Etter å ha gjennomgått en ny undersøkelse, får de imidlertid beskjed om at alt er som det skal.

– Mellom tre og fem prosent av dem som deltar i programmet, må til etterundesøkelse, og av disse blir rundt fire av fem kvinner friskmeldt.

– Dette er ressurskrevende for helsevesenet og en av forklaringene på at man ofte ikke ønsker å sette i verk en masseundersøkelse: Man er redd for å drukne i falske positive resultater, forklarer Forsmo.

Hun og forskerkollegene er imidlertid mest opptatt av hvordan kvinnene opplever dette, og hva slike erfaringer gjør med deres tillit til programmet.

Screening uten effekt


Siri Forsmo og Marit Solbjør.

– Mammografiprogrammets utfordringer kan deles inn i to hovedkategorier: I den ene har ikke screeningen hatt noen effekt, mens i den andre har screening medført unødig engstelse, oppsummerer Forsmo.

I én av studiene skal 26 kvinner med intervallkreft gjennomføre et kvalitativt intervju hvor de får fortelle om sine erfaringer og tanker rundt det de har opplevd. Kvinnene er rekruttert gjennom St. Olavs Hospital og Nordlandssykehuset.

– Vi ønsker blant annet å undersøke hvordan deres tillitt er påvirket av at de har deltatt i Mammografiprogrammet, men at de har fått en diagnose utenfor programmet.

– Foreløpige resultater tyder på at mange lurer på hvorfor kulen deres ikke ble oppdaget, spesielt hvis de nettopp hadde vært på screening, forteller post.doc-stipendiat på prosjektet Marit Solbjør.

Helsefarlig trygghet?

Forskerne ved NTNU vil også finne ut hvordan kvinner reagerer hvis de kjenner en kul eller forandringer i brystet like etter at de har vært på screening.

– Et av spørsmålene vi stiller er hvorvidt deltagelse i screeningprogrammet kan føre til forsinket diagnose av brystkreft fordi kvinnene får en falsk trygghet og tenker at det ikke kan være noe farlig.

– I materialet vårt ser det hittil ut til at veldig mange tar kontakt med legen med en gang selv om de har vært på mammografi nylig, mens noen tenker at det ikke kan være kreft. Dette er noe vi vil utforske nærmere, forteller Solbjør.

Hovedfunnet fra studier hun har gjennomført tidligere, er at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet, har veldig stor grad av tillit til programmet og til at bildene vil avsløre eventuell brystkreft.

Lenke:

Forskningsrådets program: Forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet (MAMMOGRAFI)  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.