Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Pasientsporing skal gi bedre oversikt

I framtida kan du bli utstyrt med en liten ultralydsender når du blir innlagt på sykehus. Helsepersonell skal se på mobilen hvor du er og blir varslet dersom operasjonen din blir forsinka.
5.2 2012 05:00


Informasjon om at en operasjon tar lenger tid en planlagt kan være nyttig for andre som bruker rommet og andre pasienter som skal opereres. (Foto: Shutterstock)

– Det vanlige er at du som pasient, ankommer sykehuset, legges på en avdeling, klargjøres for operasjon, transporteres til operasjonssalen og opereres.

– Deretter flyttes du til overvåking og så tilbake til avdelingen, sier professor Pieter Jelle Toussaint ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. 

Det kan imidlertid oppstå forsinkelser underveis både før og under operasjonen, men det er vanskelig for de ansatte å få informasjon om hva som skjer.  

– I dag skjer varsel om forsinkelser ansikt til ansikt eller via telefon, personsøker eller høyttaleranlegg. Sykehusene har ikke systemer som varsler via mobiltelefonen til de som er på farta, eller som viser hvilken betydning en forsinkelse får for tidsplanen resten av dagen, sier Toussaint.

Ifølge Toussaint har de ansatte ulike strategier for å takle de mange avvikene fra oppsatt tidsplan. Det kan føre til at sykehusene ikke utnytter ressursene godt nok.

– Noen planlegger slik at de har litt tid mellom hver operasjon i tilfelle det blir forsinkelser. Andre går ikke til operasjonssalen før de blir kalt opp når alt er klart, fordi de ikke stoler på at operasjonen starter etter planen, forteller han.

Vil spore personer og utstyr

For å forstå hva som er problemene og behovene i helsevesenet, har forskerne i prosjektet COSTT (CoOperation Support Through Transparency), observert rundt 20 ansatte ved St. Olavs Hospital under operasjoner.

De har også fulgt noen ansatte og pasienter rundt i sykehuset. I tillegg har de intervjuet representanter for ulike grupper helsepersonell.

Forskerne har tro på at et datasystem som får data fra et innendørs posisjoneringssystem (IPS) og som viser hvor pasienter, ansatte og utstyr befinner seg til enhver tid, vil være nyttig.

– Vi vil feste sendere til personer og utstyr for å få posisjonene deres og for å fange hendelser automatisk slik at de ansatte slipper å bruke tid på å registrere noe, sier Toussaint.

Ansatte får sendere koblet til identifikasjonskortet sitt, mens pasienter får en sender i et kjede rundt halsen når de kommer inn på sykehuset. Senderne sender ut ultralydsignaler, det vil si lyd som har høyere frekvens enn det ørene våre kan oppfatte. 

Signalene fanges opp av detektorer i rommene på sykehuset og sender dem videre til datasystemet. På den måten blir posisjonene tilgjengelige for dem som har tilgang til datasystemet, også via mobile enheter.

Skal gi oversikt

Datasystemet skal gjøre det lettere for de sykehusansatte å koordinere arbeidet knyttet til operasjonssalene og å få oversikt over hva som skjer.

Pasienter og pårørende kan få tilgang på informasjon som angår dem. For eksempel kan foreldre som sitter på et venterom, se på en skjerm om operasjonen til sønnen eller datteren går etter skjema.


Slik tenker forskerne seg at dataene fra senderne kan vises på de ansattes datamaskiner og smarttelefoner. (Illustrasjon: COSTT-prosjektet)

Forskerne i Trondheim har tatt utgangspunkt i et dansk koordineringssystem for operasjonssaler som de vil forbedre. Dette systemet har skjermer på operasjonssaler og koordineringsrom. Det sender også automatisk personlig melding til de ansattes smarttelefoner.

I tillegg til å utvide dette systemet med IPS, vil forskerne lage et nytt brukergrensesnitt for å vise dataene slik at det bidrar til at de ansatte får oversikt over hva som skjer.  

– Dersom vi bare merker folk med sendere og ser at det er to personer i et behandlingsrom, sier ikke det oss noe. Vi må også vite hva slags type undersøkelser som gjøres i rommet, hvem som er der og om det er satt opp en avtale der, sier Toussaint.

Passe mengde informasjon

Utfordringen for forskerne er å finne ut hva slags data de skal vise og å vite når de ansatte trenger informasjon. Det er viktig at systemet ikke overbelaster noen med informasjon slik at det bare blir en tidstyv.  

– Leger og ulike typer sykepleiere har ulike roller og ønsker ulike data. Generelt kan man si at dersom alt går etter planen, vil de ikke varsles om det.

– Slik er det også ellers i samfunnet. Du vil ikke ha informasjon om at bygningen du er i ikke brenner. Du vil ha beskjed dersom den brenner, forklarer Toussaint.  

– Sykepleiere på avdelingen ønsker å vite når pasienter er tilbake fra operasjonen, mens operasjonssykepleiere vil ha beskjed om hvor forsinket oppstarten av en operasjon er.

Kunstig intelligens og læring


Professor Pieter Jelle Toussaint. (Foto: NTNU)

Forskerne vurderer også å ta i bruk kunstig intelligens. Systemet kan blant annet beregne og forutse hva som blir konsekvensen av en forsinkelse, om de for eksempel bør avlyse en operasjon og vente til neste dag med å klargjøre en pasient.  

Etter hvert samler sykehusene data på hvor mye som går som planlagt og hvor mange de får behandlet.

Da kan de som koordinerer arbeidet, foreta mer kvalifiserte gjetninger om ressursbehovet i framtida. Toussaint tror dessuten at systemet kan bidra til at de får bedre oversikt over hvordan ting avhenger av hverandre.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Prosjektet «COSTT – CoOperation Support Through Transparency» er ett av fire StorIKT-prosjekter som fikk støtte fra Forskningsrådet program VERDIKT i 2008 og som avsluttes i 2012.

Hovedmålet for StorIKT-prosjektene er at de skal stimulere forskningsmiljøene og næringslivet til å ta tak i komplekse forskningsutfordringer som krever samarbeid mellom flere aktører og langsiktig innsats.

Partnere fra industri og akademia: Aker Universitetssykehus/Oslo universitetssykehus, Cetrea, HEMIT, NTNU, Norsk senter for elektronisk pasientjournal, SINTEF teknologi og samfunn, Sonitor Technologies og St. Olavs Hospital.

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.