– Sykefravær må koste

– Så lenge det er en premiss at sykelønnsordningen ikke skal røres, er det vanskelig å få gjort noe med langtidsfraværet. En forsikringsordning som denne må ha egenandeler både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Det mener trygdeforsker Kjell Vaage.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

– Norge har verdens høyeste sykefravær, og samtidig en av verdens friskeste befolkninger.

– Finnes noe av årsaken til denne motsetningen i dagens trygdesystem?

Spørsmålet stilles av professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage.

Han leder Gruppen for Trygdeøkonomi (Trygdegruppen) som nylig er tildelt midler fra Forskningsrådet for videre drift i seks år.

– Selv om vi har svært høyt sykefravær og samtidig en veldig frisk befolkning, er det lite fruktbart å diskutere om vi nordmenn er latere enn andre. Problemet er at vi har en sykelønnsordning som mangler sperrer mot misbruk og overforbruk, mener Vaage.

– Den norske sykelønnsordningen er unik i verdenssammenheng. Den gir arbeidstakere 100 prosent lønnskompensasjon fra første dag og stiller lave krav til kontroll.

– Dersom vi virkelig ønsker å få ned langtidssykefraværet, må fravær ha en kostnad både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Alle forsikringsordninger trenger et element av egenandel og kontroll.

– I Norge har vi i de senere år prøvd ut en lang rekke tiltak, men som stort sett har hatt som premiss at selve sykelønnsordningen ikke skal røres. Vi snur alle steiner utenom den største, sier lederen for Trygdegruppen.

Grunnlag for politiske beslutninger

En viktig oppgave for Trygdegruppen er å levere bakgrunnskunnskap og analyser som grunnlag for kvalifiserte politiske beslutninger. Forskningsresultatene brukes også til å evaluere velferdsstaten og avdekke utilsiktede virkninger av velferdsreformer.

Trygdegruppen ble etablert i 1992 av det daværende Sosial- og helsedepartementet, nå Arbeidsdepartementet, med mandat til å drive trygderelatert forskning og undervisning.

I dag er gruppen finansiert av Forskningsrådet, men den opprinnelige hensikten består.

– Vi skal drive empirisk trygdeforskning, samtidig som vi skal rekruttere nye forskere og undervise på alle nivåer i universitetssystemet.

– Datagrunnlaget er først og fremst individbaserte registerdata for hele befolkningen, som leveres av blant andre Statistisk sentralbyrå, Skatteetaten, NAV og utdanningsinstitusjoner, sier professor Vaage.

Trygdegruppen har lagt opp til en samarbeidsstrategi med flere fag, deriblant sosiologi, medisin og psykologi.

Gruppen består av fire faste samfunnsøkonomer, samt en post.doc.- og en PhD-stipendiat. I tillegg har Trygdegruppen tilgang på et nasjonalt og internasjonalt forskernettverk.

– Vi ønsker ikke et snevert perspektiv på trygd; problemstillingene må belyses fra flere fagområder, sier Vaage. 

Raskt voksende gruppe unge

I Trygdegruppens «Plan for institusjonsforankret strategisk prosjekt» påpekes det at 11 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år er på uføretrygd. I motsetning til sykmeldte møter personer på uføretrygd et avansert kontrollapparat, og må dessuten innfinne seg med redusert inntekt.

– I tråd med vår tverrfaglige tilnærming planlegger vi å forske på uføretrygd i samarbeid med trygdeforskere fra Det psykologiske fakultet, sier Vaage.

Han viser til en liten, men raskt voksende gruppe unge som ikke klarer å gjennomføre videregående skole og faller utenfor arbeidslivet før de får begynt.

 – De kan bli sendt mellom forskjellige trygdeordninger før de ender som uføretrygdede resten av livet, påpeker Vaage.

Han er interessert i hvilke mekanismer som ligger bak denne utviklingen – om ungdom er mer psykisk syke i dag enn for 10 år siden, eller om definisjonen av psykiske lidelser har endret seg.

Muskel- og skjelettsykdommer

Kjell Vaage.

Kjell Vaage er nøye med å understreke at det norske samfunnet stiller strenge krav til produktivitet. Mange av jobbene som tidligere var tilgjengelige for skolesvake personer, er borte i dag.

– Dagens unge menn kan ikke reise til sjøs etter folkeskolen, og vi har knapt noen tekstilindustri igjen. Vaskejobbene overlater vi til innvandere, påpeker Vaage.

I en slik situasjon kan det mest reelle alternativet for unge som faller utenfor kunnskapssamfunnet, ofte være å gå på trygd. Vaage ønsker å studere hva slags hva slags diagnoser som legges til grunn for uføretrygd i slike tilfeller.

– De mest åpenbare diagnosene er muskel-/skjelettsykdommer og lett psykiatri. For å forske på situasjonen rundt disse diagnosene må vi forene samfunnsforskning med psykologi og medisin, sier Vaage.

Lenke:

Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Powered by Labrador CMS