Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - Les mer
En ny studie viser at eldre personer med utviklingshemning i Norge ikke er innlagt oftere enn resten av befolkningen.

Eldre med utviklingshemning er sjeldnere innlagt på sykehus

Da forskere sammenlignet sykehusinnleggelser blant utviklingshemmede i Norge med andre land, ble de overrasket.

8.3 2016 04:00

Undersøkelser fra utlandet viser at voksne og eldre med utviklingshemning har en høyere sykelighet enn befolkningen generelt, at de er oftere innlagt på sykehus og at de har flere liggedøgn enn gjennomsnittet.

 – Denne studien viser at eldre personer med utviklingshemning i Norge ikke er innlagt oftere enn resten av befolkningen, sier Stine Skorpen.

Ikke uventet fant forskerne ut at det for den generelle befolkningen er størst andel innleggelser blant eldre personer. For personer med utviklingshemning derimot, er det i aldersgruppene 35 til 60 år det er høyest andel sykehusinnleggelser. Etter 60 år går innleggelsesraten nedover.  

Dette er en såkalt registerstudie hvor forskerne har koblet data fra Norsk pasientregister (NPR) med data fra NAV fra 2008–2011. Målet var å undersøke sykehusinnleggelser blant voksne med utviklingshemning på somatiske sykehus i Norge.

Uklare ansvarslinjer?

– Vi undret oss hvorfor vi fant så få sykehusinnleggelser blant eldre personer med utviklingshemning, sier Skorpen.

Spørsmålet er om det kan være at det er uklare ansvarslinjer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at de ikke blir fanget opp. Kan det være at flere blir utredet poliklinisk? Eller at tegn på sykdom ikke blir oppdaget og fulgt opp på grunn av lav helsekompetanse blant ansatte som arbeider med personer med utviklingshemning?

– Dette er spekulasjoner fra vår side da registerdataene ikke fanger opp årsaker, sier Skorpen.


– Vi undret oss hvorfor vi fant så få sykehusinnleggelser blant eldre personer med utviklingshemning, sier Stine Skorpen, fagkonsulent og spesialsykepleier ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. (Foto: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse)

En annen svakhet med studien er at de som er registret med en utviklingshemning hos NAV, utgjør mindre enn 30 prosent av alle personer med utviklingshemning i landet.

I dag er det kommunehelsetjenesten som har ansvaret for å følge opp folk med utviklingshemning. Ved behov for utredning eller behandling henvises de til en habiliteringsenhet ved et helseforetak eller direkte til et sykehus.

Færre liggedøgn

En rapport med aktivitetsdata fra habiliteringstjenesten fra 2015 viser at de eldste har langt færre konsultasjoner og liggedøgn enn de yngre, og dette samsvarer med data fra denne undersøkelsen.

– Studien viser også at eldre med utviklingshemning ikke har flere liggedøgn enn befolkningen forøvrig. Dette skiller seg fra undersøkelser fra utlandet. En grunn til dette kan være at siden mange personer med utviklingshemning bor i døgnbemannende omsorgsboliger, kan de skrives ut tidligere enn andre pasienter, sier Skorpen.

Ulike diagnoser

Blant befolkningen generelt er hjerte- og karsykdommer den vanligste årsaken til sykehusopphold. De vanligste innleggelsesårsakene for voksne og eldre med utviklingshemning er diagnosegruppen skader, forgiftninger og andre ytre årsaker. Bruddskader er for eksempel en hyppig innleggelsesårsak.

– Denne ulikheten gjelder ikke bare for hjerte- og karsykdommer, men også for muskel- og skjelettsykdommer og kreft, sier Skorpen. For krefttilfeller er det registrert dobbelt så mange innleggelser for befolkningen generelt som for de eldre med utviklingshemning.

– Vi går ut fra at resultatene i hovedtrekk gjelder for personer med moderat til alvorlig grad av utviklingshemning. Vi har ingen andre undersøkelser fra Norge å sammenligne våre funn med, og vi trenger mer forskning på dette feltet for å kunne gi et godt nok svar på om voksne og eldre med utviklingshemning får god nok behandling og oppfølging i det norske helsevesenet, avslutter Skorpen.

Referanse:

Stine Skorpen, mfl.. Hospitalisation in adults with intellectual disabilities compared with the general population in Norway. Journal of Intellectual Disability Research. Early View, 24 FEB 2016. DOI: 10.1111/jir.12255.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse