Jøran Hjelmesæth tror grunnen til at behandlingen av barn og unge med fedme ikke har fungert, er frykten for å si at folk skal spise mindre. (Foto: Sidsel Flock Bachmann / Forskningsdagene)

Mener fedmebehandling av barn har vært mislykket

Sjefen for et av Norges fremste behandlingssentre for barn og ungdom med fedme, innrømmer at det de gjør for barn ikke fungerer. 

Etter å ha blitt konfrontert med dårlige resultater for fedmebehandlingen av barn og ungdom under en paneldebatt om overvekt og fedme, innrømte Jøran Hjelmesæth at dagens behandlingsregime ikke fungerer. 

– Per i dag er behandlingen mislykket, sa Hjelmesæth foran en fullsatt sal på Kulturhuset i Oslo torsdag kveld. 

Hjelmesæth er leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Senteret er et av de største behandlingsstedene for barn og ungdom med fedme i Norge.

I panelet satt også Jorunn Kaiander Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole, og Gro Rugseth, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Går ned svært lite i vekt

Dagens behandlingsmetoder består i livsstilsendring. Forskerne kaller det sammensatte livsstilstiltak. Det betyr at barn, ungdom og familie får hjelp til å spise sunnere, samtidig som de skal bli mer aktive. 

Men en stor gjennomgang av internasjonale studier viste at unge som har vært i slike langvarige behandlingsprogram, går ned lite i vekt sammenlignet med dem som får lite eller ingen behandling. Det kom fram i en rapport fra Folkehelseinstituttet, som tidligere er blitt omtalt på forskning.no.

Selv etter intensiv livsstilsbehandling som varer i seks, 12 og 24 måneder, går gjennomsnittsungdommen bare ned ett BMI-poeng.

Det tilsvarer to eller tre kilo i vekttap. forskning.no har flere ganger etterlyst resultatene fra de norske behandlingssenterne, uten å få svar. 

Mener vi må tørre å telle kalorier

Det ble til tider hett da forskning.no inviterte noen av Norges fremste forskere på fedme og overvekt til debatt. Fra venstre: Bjørnar Kjensli, Nina Kristiansen, Jorunn Kaiander Sundgot-Borgen, Jøran Hjelmesæth og Gro Rugseth. (Foto: Sidsel Flock Bachmann / Forskningsdagene)

Men nå viser det seg at det står like dårlig til i Norge. Disse resultatene stemmer også for det som foregår på norske sykehus som behandler barn og unge med sykelig overvekt, det bekreftet Hjelmesæth på møtet. 

– Det er altfor dårlig, og grunnen er denne redselen vi har hatt for å si at folk skal spise mindre. Det er vel å bra å si at folk skal spise sunt, men du kan spise veldig sunt og allikevel få i deg for mange kalorier, sa Hjelmesæth. 

Han mener at vi må tørre å måle barn og unge mer, hvis vi skal lykkes med å behandle dem som allerede lider av fedme. 

–  Vi må tørre å veie, vi må tørre å telle kalorier og vi må tørre å måle. Hvis vi ikke tør det, så kommer vi ikke et skritt videre, mente Hjelmesæth.

Forslaget fikk en av de andre deltakerne i paneldebatten til å reagere.

– Jeg så du pekte på meg da du sa vi hadde vært for redde. Og jeg er jo redd for dette, sa Gro Rugseth. Hun er førsteamanuensis på Høgskolen i Oslo og Akershus, og forsker blant annet på hvordan mennesker med fedme opplever sin egen overvekt og møtene med behandlingsapparatet. 

Frykter sykeliggjøring og spiseforstyrrelser

Gjennom hele debatten var Rugseth skeptisk til at vi som samfunn skal sykeliggjøre barn fordi de veier for mye. Hun brukte mye tid på minne om de mulige negative konsekvensene av å behandle barn i tidlig alder.

Hun minnet også om at det er kort tid siden det norske samfunnet var enige om å ikke snakke for mye om mat og kropp med barn, fordi vi fryktet at det kunne føre til spiseforstyrrelser. 

– Det er ikke lenge siden vi sluttet å veie barn. Helsesøstrene ble instruert om å ikke ta opp disse tingene med dem, sa Rugseth.

Hun mente at utviklingen gikk helt i den andre retningen så fort vi begynte å snakke om en fedmeepidemi i Norge. Måling og veiing av barn ble plutselig ufarlig, uten at det kom gode, faglige argumenter for hvorfor det ikke lenger skulle føre til spiseforstyrrelser. 

– Det er gjort langtidsstudier som viser at det ikke er noen økt risiko for utvikling av spiseforstyrrelse hos barn som får behandling. Tvert i mot er det en økt risiko senere livet hvis du ikke tar tak i dette tidlig, forklarte Jorunn Kaiander Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole. 

Rugseth svarte ved å vise til at det fantes studier som pekte den helt andre veien, og viste også til sin egen forskning, hvor hun har intervjuet mennesker med overvekt og fedme om deres opplevelser. 

–  Det finnes mange voksne overvektige mennesker som forteller at det aller verste de opplevde på skolen var å bli pekt på den som var tykk. Det å bli tatt ut av klassen, veid og gitt oppfølging av ernæringsfysiolog. Selv knytter de erfaringene til en spiral som dro dem rett inn i en spiseforstyrrelse, og de sitter i dag og er sterkt overvektige, fortalte Rugseth. 

– Har vært for dårlige til å behandle hele familien

De tre forskerne var enige i at de behandlingsmetodene vi har idag for barn og unge ikke fungerer godt nok.

– Det er beklagelig at det ikke er bedre resultater for barn og unge, men vi har innmari mye å hente på områdene hvor vi ikke har vært flinke nok, mente professor Jorunn Kaiander Sundgot-Borgen.

Hun trodde dette skyldtes mangel på ressurser, som gjorde det vanskelig å hjelpe de unge og familiene deres på lang sikt. 

– Vi får ikke fulgt opp hele familien i etterkant av behandlingen. Det er mange ulike grupperinger her som trenger ulik hjelp, men vi må være tettere på og ha lengre oppfølging, sa Sundgot-Borgen. 

Hun fikk støtte av Jøran Hjelmesæth, som også mente at det viktigste vi kan gjøre for barn og ungdom med fedme var å se på hele familien. 

–  Når det gjelder barn og unge så er det mor og far som er viktigst. Vi har vært for dårlige til å behandle hele familien, slo Hjelmesæth fast.

Hør hele debatten som podcast

Paneldebatten om overvekt og fedme ble holdt torsdag 21. september på Kulturhuset i Oslo, som en del av Forskningsdagene.

Panelet besto av Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Jorunn Kaiander Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole, og Gro Rugseth, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Redaktør Nina Kristiansen og redaksjonssjef Bjørnar Kjensli fra forskning.no ledet debatten.

Hele debattene er nå tilgjengelig som podcast. Du kan finne den ved å abonnere på «Spør en forsker» på Apple Podcasts, Soundcloud eller en annen podcast-app. 

Vil du helst lytte fra PCen? Da kan du høre nye episoder på SoundCloud, eller trykke på spilleren under:

Powered by Labrador CMS