Barn og ungdom med fedme skal få tilbud om hjelp i helsevesenet. Fastlegen skal undersøke helsa grundig og vurdere om pasienten skal henvises til behandling hos spesialister.
Den vanligste tilbudet hos spesialist er såkalte sammensatte livsstilstiltak. Her skal helsepersonell hjelpe den unge og familien til å endre livsstilen, slik at de både blir mer fysisk aktive og spiser mindre og sunnere.
Men effekten har vært usikker. Noe forskning har konkludert med god virkning, mens andre forskere mener behandlingen fungerer dårlig.
I sommer kom imidlertid en stor systematisk oppsummering av forskningen på slik behandling, bestilt av Ålesund sykehus og Oslo universitetssykehus. Her har forskere fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet gått igjennom resultatene fra alle studier av tilstrekkelig kvalitet på behandling av unge med fedme eller overvekt.
Svaret presenteres slik på Kunnskapssenterets nettsider: «Tiltak for barn og unge hjelper mot overvekt og fedme.»
Men en nærmere titt på resultatene viser at effekten på vekta til de unge er minimal.
Nesten ingen av de unge pasientene ender opp med normal vekt.
To-tre kilo lettere
Oppsummeringen tar for seg resultatene etter seks, 12 og 24 måneders behandling. Tallene viser at unge på mer intensive livsstilstiltak i gjennomsnitt er omtrent ett BMI-poeng lettere enn barn og unge som fikk begrenset eller ingen behandling.
Dette tilsvarer bare to-tre kilo.
En ungdom i langvarig livsstilsbehandling vil for eksempel etter seks eller 12 måneder veie 77 kilo, mens en tilsvarende ungdom med lite eller ingen behandling vil veie 79 kilo.
Til sammenligning var unge som hadde tatt fedmeoperasjon gjennomsnittlig over 11 BMI-poeng lettere enn de som hadde fått begrenset eller ingen behandling. Det tilsvarer flere titalls kilo.
Dette tallet er mer usikkert fordi det bare fantes én studie av fedmekirurgi på unge som kunne tas med i oppsummeringen. Det er også mange etiske utfordringer knyttet til slik behandling. Likevel kan dette resultatet si noe om at effekten av livsstilsbehandling på vekt og BMI er svært begrenset.
Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas fra Kunnskapssenteret mener imidlertid at selv en liten effekt på BMI kan ha betydning for fremtidig helse.
– Behandler ikke for det estetiske
– Det viktigste vi har funnet ut, er at en mer intensiv behandling virker bedre enn en som er mindre intensiv, sier hun.
– Når man behandler barn og unge er det ikke for det estetiske, for at de skal passe bedre inn i idealet i samfunnet. Det er for at man skal redusere risikoen deres for fremtidig sykdom.
Forskning på voksne har vist at selv en beskjeden nedgang i vekta kan redusere risikoen for at pasientene utvikler fedmerelaterte sykdommer som diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer.
Rapporten fra Kunnskapssenteret kan ikke si noe sikkert om hvorvidt vektnedgangen på bare ett BMI-poeng er nok til å gi en klinisk effekt – altså å redusere risikoen for sykdom. Ulike forskere har beregnet forskjellig nedre grense for effekt.
– Men dersom vi forholder oss til den laveste grensen vil all reduksjon i BMI i forhold til alder ha en klinisk effekt, sier Elvsaas.
– Vi synes det er positivt at vi har funnet en effekt, selv om den er liten.
- Forventer ikke normalvekt
Elvsaas understreker at hun ikke selv jobber med behandling av unge med fedme.
Det gjør derimot Samira Lekhal. Hun er seksjonsoverlege og medisinsk leder ved Senter for sykelig overvekt - seksjon for barn og unge ved Sykehuset i Vestfold, som er det senteret i landet som årlig behandler flest barn og unge med fedme.
Lekhal bekrefter at de færreste unge med fedme oppnår en normal vekt.
– Vi må anerkjenne at resultatene ikke er gode nok, sier hun.
– Vi kan dessverre ikke forvente at en ungdom med fedme skal bli normalvektig. Det kommuniseres også til pasienten, sier Lekhal.
Likevel blir mange pasienter skuffet.
– De er ikke alltid fornøyde. Som regel har pasientene mye større forventning om vektnedgang, og opplever nok at de ikke får god nok hjelp.
Manglende gjennomføringsevne
Lekhal mener grunnen til de dårlige resultatene er at pasientene og behandlerne mangler gjennomføringsevne. Helsepersonellet klarer ikke å motivere nok, og pasientene følger ikke nødvendigvis behandlingsopplegget.
– For mange er det ekstremt vanskelig å endre livsstil. Det er svært krevende å få folk til å gjøre det vi anbefaler.
– Men hvis du har en familie som gjør de rette tingene, så går de ned i vekt, sier hun.
Dette må det imidlertid forskes mye mer på. Foreløpig finnes det ikke skikkelige undersøkelser som viser hvor tett familiene faktisk følger anbefalingene og hva det har å si for resultatene.
Lekhal mener likevel at de manglende resultatene på vekta viser at de ikke gjennomfører behandlingsopplegget.
Hun mener det nå er viktig å undersøke de pasientene som faktisk får gode resultater. For variasjonen mellom pasientene er stor. Det finnes noen få som klarer å oppnå normal vekt.
– Hva er det de og behandlerne gjør riktig? Hvilke personlige egenskaper har barnet og familien?
Lekhal forteller at hun og kollegaer ved Sykehuset i Vestfold gjennomfører en 10-årig oppfølgingsstudie hvor de nettopp prøver å finne hva som kjennetegner pasientene som lykkes.
Vestfold barnefedmeregister gir forskerne muligheten til å følge barna og foreldrene over tid.
– Vi ønsker også å avdekke risikofaktorer og hvilke pasientgrupper som kanskje trenger ekstra ressurser og tilpasninger i sitt behandlingsløp, sier Lekhal.
En av lærdommene som hittil har kommet ut av prosjektet, er at alder ser ut til å spille stor rolle. Jo tidligere et barn med overvekt eller fedme kommer i behandling, jo større er sjansene for et godt resultat. Dette har tidligere forskning også vist.
Nesten umulig å bli kvitt fedme
Ut ifra fedmeforskningen for øvrig kan man imidlertid stille spørsmål om det går an å finne noen god løsning på den måten. I de siste åra peker stadig mer forskning mot at det er nærmest umulig for de fleste mennesker med fedme å gå varig ned i vekt ved hjelp av livsstilsendringer.
Da kan det se ut som om den eneste reelle muligheten vi har for ikke-kirurgisk behandling av fedme, er å stoppe vektøkningen før for mange kilo er kommet på.
Elvsaas fra Kunnskapssenteret mener dette ikke bare kan være den enkeltes ansvar.
– Det burde bli mer oppmerksomhet rundt at dette er mye vanskeligere enn man skulle tro. Å gjøre fedme til et personlig valg eller problem blir for enkelt. Vi må kollektivt gå inn og gjøre noe, slik at det blir lettere å gjøre det riktige, sier hun.
Lekhal har nettopp satt i gang et tiltak for å få til dette.
– For å unngå at unge blir overvektige må vi påvirke de som til daglig omgir seg med våre barn og unge, for eksempel skole- og helsepersonell, sier hun.
Senter for sykelig overvekt blant barn og unge i Vestfold har sammen med Helsedirektoratet satt i gang prosjektet Fra kunnskap til handling.
– Det er en nasjonal satsning der målsettingen er økt kompetanse til faktisk å forebygge og behandle overvekt blant barn og unge. Alle regionale helseforetak er med og samarbeider.
Et av tiltakene er landsdekkende kurs og opplæring av helsepersonell, som blir holdt i alle regionale helseforetak denne høsten. Det skal også lages tilsvarende kurs for ansatte i skoler og barnehager.
Fra kunnskap til handling ønsker også å mobilisere næringslivet, forteller Lekhal.
Hun er involvert i et prosjekt hvor matbutikker, restauranter og helsemyndigheter jobber sammen for å gjøre det enklere for forbrukerne å velge riktig.
Resultatene fra dette prosjektet blir publisert til våren.
