Brystkreft er den vanligste krefttypen blant kvinner. Bare mellom 20 og 50 prosent av tilfellene kan forebygges. Derfor er det viktig å oppdage kreften tidlig for å sikre effektiv behandling.

Mer kreft i verden

Stor økning i antallet som får kreft de siste ti årene, viser beregninger for 195 land.

8.12 2016 04:00

Det ble mer kreft i 174 av 195 land mellom 2005 og 2015.

17 millioner har kreft, og nesten 9 millioner døde av kreft i verden i fjor, viser beregninger. Det er en økning på 33 prosent på ti år. Mye av økningen skyldes at befolkningen ble større og at det ble flere eldre mennesker.

Nå er det en tredjedels risiko for å få kreft om du er mann og en fjerdedels risiko dersom du er kvinne. Et av unntakene er Kina. Der er det færre som får kreft enn før.

Det fant forskere fra en rekke land da de gikk sammen for å anslå forekomsten av 32 krefttyper og hvor mange liv kreften tar.

Også Norge er med. Forskersamarbeidet The Global Burden of Disease Cancer Collaboration har tatt for seg årene 1990-2015, men bruker en del eldre statistikk for å beregne tallene for 2015.

Mest brystkreft og prostatakreft

Brystkreft er det vanligste for kvinner. Det er også denne krefttypen flest dør av.

Slik er det også i Norge. Men lungekreft er farligere å få. Norske kvinner har større risiko for å dø dersom de har lungekreft enn om de har brystkreft.

Menn får oftest prostatakreft, men dør i størst grad av kreft i lunger og luftveier.

Leverkreft og kreft i mage, tykktarm og endetarm stjeler også mange leveår.

Barna rammes oftest av leukemi, non-Hodgkins lymfom og kreft i hjernen og nervesystemet.

Flere dør av kreft

Flere dør av kreft enn tidligere. 14 prosent av alle dødsfall i verden skyldtes kreft i 2005, mens andelen var 16 prosent i 2015.

Dødstallene stiger særlig i Afrika, der mange land mangler skikkelig helsehjelp.

I lavinntektsland er det dessuten andre krefttyper som dominerer. Der dør flest av leverkreft, magekreft og hjernekreft – krefttyper som kan forebygges. For eksempel gjennom behandling av kronisk hepatitt B og C, som har skylden for at mange dør av leverkreft. Vaksine mot viruset HPV kan forebygge hjernekreft, som tar mange liv i Afrika.

Sannsynligheten for at du overlever slik kreft er mye større om du bor i et rikt land.

Lavere dødelighet i Europa

I en del land er det nå færre som dør av kreft enn tidligere. I Europa var det slik allerede for tolv år siden – flere får kreft, men færre dør av den. Det skyldes blant annet bedre behandling.

Likevel er kreft den nest vanligste dødsårsaken i verden. I Norge er hjerte- og karsykdommer den vanligste, men kreft er i ferd med å innta førsteplassen.

Først og fremst fordi færre dør av hjerte- og karsykdommer, mens andelen dødsfall på grunn av kreft er omtrent den samme som før.

Nå er kreft den sykdommen som dreper flest menn i tolv europeiske land.

Usikre tall

Beregningene av kreftforekomsten i verden er bygget på svært usikre tall. Mens så godt som hele befolkningen finnes i registre i de nordiske landene og i Nord-Amerika, mangler mange land i Sør-Amerika, Asia og Afrika gode kreftregistre. Bare ti prosent av befolkningen der dekkes av kreftregistre av høy kvalitet, anslår forskerne.

Dessuten er det mange land som ikke noterer dødsårsaker – bare litt flere enn hvert tredje dødsfall i verden blir i det hele tatt registrert. Så forskerne er nødt til å ta utgangspunkt i det lille materialet de har og beregne ut fra det.

 

Referanse:

The Global Burden of Disease Cancer Collaboration v/Christina Fitzmaurice mfl.: Global, Regional, and National Cancer Incidence, Mortality, Years of Life Lost, Years Lived With Disability, and Disability-Adjusted Life-years for 32 Cancer Groups, 1990 to 2015. A Systematic Analysis for the Global Burden of Disease Study. Jama Oncology, online 3. desember 2016. Doi:10.1001/jamaoncol.2016.5688

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.