I hele tolv vesteuropeiske land har nå kreft blitt den ledende dødsårsaken blant menn.

Nå er kreft den sykdommen som dreper flest menn i tolv europeiske land

Men hjerte- og karsykdommer truer fortsatt folkehelsen i Europa. 

23.8 2016 04:00

Smittsomme sykdommer som tuberkulose, difteri og byllepest var lenge det som tok livet av flest mennesker i Europa og i resten av verden.

Men i kjølvannet av den industrielle revolusjon skjedde et skifte i Europa, og ikke-smittsomme sykdommer, også kalt kroniske sykdommer, vokste frem. I dag har disse sykdommene for lengst overtatt den uhyggelige lederposisjonen som den gruppen sykdommer som tar flest liv i både i Europa og i resten av verden, og hjerte- og karsykdommer har lenge tronet på toppen.

En ny kartlegging av hjerte- og karsykdommer i Europa viser at disse er på vei ned i flere europeiske land, deriblant Norge. Dette etterlater kreftsykdommer som den største dødsårsaken blant menn i tolv europeiske land.

Flere menn dør av kreft              

Den nye studien av sykdommer i Europa ble nylig publisert i tidsskriftet European Heart Journal.

Undersøkelsen tar for seg tilgjengelig helseinformasjon fra 54 europeiske land, samlet inn av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Forskerne ønsket å undersøke sykdomsbyrden ved å se på risiko for dødsfall, spesielt for tidlig død, hos personer med hjerte- og karsykdommer.

De fant ut at hjerte- og karsykdommene fortsatt er den ledende dødsårsaken i Europa, og at sykdommene i denne kategorien er ansvarlig for hele 45 prosent av alle dødsfall i Europa.

Men forskerne fant også ut at dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom er på vei ned i flere land, deriblant Norge. I hele tolv vesteuropeiske land har nå kreft blitt den ledende dødsårsaken blant menn. I to av landene, Danmark og Israel, var dette også den ledende dødsårsaken for kvinner.

Flere europeiske kvinner dør av hjerte- og karsykdommer 

Færre dør fra hjerte- og karsykdom enn tidligere. Dette skyldes bedre forebygging og behandling. Det er dette som først og fremst har ført til skiftet i dødsårsaker, ikke nødvendigvis at flere dør av kreft nå enn tidligere.

Flere kvinner enn menn dør av hjerte- og karsykdommer i Europa, med 49 prosent mot 40 prosent hos menn. Faktisk dør hele fire millioner mennesker fra hjerte- og karsykdom i Europa hvert eneste år, og så mye som 1,4 millioner av disse dødsfallene skjer hos personer under 75 år, noe som regnes som for tidlig død.

Hjerte- og karsykdommer tar også flest liv på verdensbasis, og står for 31,5 prosent av alle dødsfall, og 45 prosent av alle dødsfall som følge av kroniske sykdommer. Dette er dobbelt så mye som antall dødsfall på grunn av kreftsykdommer.

Store forskjeller mellom land

Sosiale ulikheter i helse er et stort folkehelseproblem, og finnes både innad og mellom land.

I den nye studien så forskerne at det er store forskjeller mellom land når det kommer til om folk dør for tidlig av hjertesykdommer. Østeuropeiske land som Ukraina, Russland og Latvia kom spesielt dårlig ut av det, mens land som Israel, Nederland, Norge og Tyskland hadde de laveste dødelighetsratene. Norge har hatt en nedgang i dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom på nesten 40 prosent de siste ti årene.

I den nye studien ble det samlet inn informasjon fra 54 land. Det er ikke helt problemfritt, og mange av landene mangler god og oppdatert helsestatistikk. Dette kan påvirke resultatene, og det er ikke sikkert denne studien gjenspeiler den gjeldende trenden i Europa. Studien kan likevel være den beste oversikten vi har over sykdomsbyrde fra hjerte- og karsykdom i Europa for øyeblikket.  

Referanse:

Nick Townsend m.fl.: Cardiovascular disease in Europe: epidemiological update 2016. European Heart Journal. 12.juli 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord