Saken er produsert og finansiert av Statped - Les mer
Å synge med halsbetennelse eller holde foredrag med forkjølelse kan gi langvarige stemmeproblemer.

Feil bruk av stemmemusklene kan gi langvarige problemer

Å synge eller snakke når du er forkjølet kan gi store problemer med stemmen. 70 prosent av alle som oppsøker hjelp, har trøbbel som kommer fra feil bruk av stemmemusklene. 

27.10 2015 05:00

Seniorrådgiver Tom Karlsen i Statped har undersøkt stemmevansker og sammenhengen med ulike medisinske diagnoser.

Det er ikke nødvendigvis folk som har de alvorligste diagnosene, som strupekreft, som opplever mest stemmeproblemer. Og folk med slike problemer synes de har større problemer med stemmen enn pasienter med strupekreft. 

– Kanskje skyldes dette at stemmeproblemene hos kreftpasienter oppleves som mindre viktige i det store bildet, sier logopeden.

Forteller selv om alvoret

Personer med stemmeproblemer blir gjerne henvist av fastlegen til en øre-nese-hals-spesialist. Spesialisten undersøker da strupen og ser på ventilfunksjon, stemmekvalitet og form, farge og bevegelighet på stemmebåndene.

Før første møte med spesialist og logoped fyller pasientene ut et skjema som sier noe om hvordan de opplever stemmeproblemet. Denne selvrapporteringen er viktig når spesialisten skal vurdere om pasienten har frisk eller syk stemme.  

– Selvrapporteringen er med på å kartlegge personens stemmeproblem, vansker og muligheter. Rapporteringen er subjektiv, men er et viktig bidrag når legen skal sette en objektiv diagnose. Den sier noe om graden av problemet som legen ikke kan avgjøre gjennom undersøkelser, forklarer Karlsen.

Flytende grense mellom syk og frisk

Selvrapporteringsskjemaet kalles Voice Handicap Index (VHI) og er et standardisert internasjonalt skjema. Pasienten tar stilling til 30 påstander om stemme og stemmebruk ved å rangere dem fra aldri til alltid.

Eksempler er: «Stemmen min gjør det vanskelig for folk å høre meg», «på grunn av stemmen min er jeg anspent når jeg snakker» og «stemmevanskene mine begrenser privat og sosialt liv».

Antallet poeng antyder hvor mye og hvordan stemmevansker påvirker hverdagen.

I sitt doktorgradsarbeid analyserte Tom Karlsen 480 selvrapporteringsskjemaer. Studien er nylig publisert i tidsskriftet European Archives of Oto-Rhino-Laryngology.

355 var pasienter med stemmerelaterte problemer. De fylte ut skjemaet under sitt første besøk hos øre-nese-hals-spesialist eller logoped. De øvrige 125 var friske personer. Disse var tilfeldig utvalgte kolleger, praksisstudenter og bekjente som ble spurt om å være i en kontrollgruppe.

Karlsen har sammenlignet svarene fra de to gruppene og forsøkt å finne hvor grensen går mellom stemmefriske og stemmesyke.

Grensen viser seg å relativ, alt etter hvilken diagnose pasientene har. Det er derfor ikke mulig å si at grensen mellom en stemmefrisk og en stemmesyk går på eksempelvis tallet 19 av 120 mulige poeng i selvrapporteringsskjemaet. 

– Dette betyr at vi må være forsiktige med å bruke poengsummen for å si om en person har frisk eller syk stemme. Ulike stemmelidelser gir ulik score. Skjemaet er derimot nyttig for å si noe om omfanget av problemet før, under og etter behandling, sier Karlsen.

Hvilke diagnoser oppleves som verst?

Karlsen har rangert hvilke diagnoser som gjør at pasientene selv opplever mest stemmeproblemer. Øverst på listen står afoni. Dette er når stemmelyd faller bort, slik at pasienten bare kan hviske.

– Hos afonikerne i studien har vi ikke klart å påvise årsaken til at stemmen har forsvunnet. De har verken en fysisk sykdom eller en skade i stemmeorganet. Ofte er årsaken psykisk betinget,sier Karlsen.

Nevrologiske lidelser ligger også i toppsjiktet over diagnoser der pasientene opplever å ha store stemmeproblemer. Dette er stemmevansker som har sitt opphav i hjernen eller nervebanene til strupemuskulaturen. Hos noen er dette medfødt, mens hos andre oppstår lidelsene etter skade eller sykdom.

En av disse diagnosene er spastisk dysfoni, en stemmelidelse som gir en presset og hakkete stemme. Problemet blir ofte behandlet med botoxinjeksjoner i stemmebåndsmuskulaturen, i tillegg til opptrening hos logoped.

Pasienter med stemmebåndslammelse opplever også å ha store problemer. Det ene stemmebåndet står da helt i ro, mens det andre beveger seg normalt. Resultatet blir da en svak og avvikende lyd på stemmen.

Feil bruk av muskulaturen

Noen stemmeproblemer er ikke medisinske, men kommer fordi vi bruker muskulaturen feil. Det kan skje om vi bruker stemmen når den egentlig ikke fungerer godt, som å synge med halsbetennelse eller holde foredrag når vi er forkjølet.

Slike funksjonelle stemmelidelser ligger midt på treet i rangeringen over hvilke diagnoser som gir størst selvopplevde stemmevansker. Legen finner ikke noe galt, men pasienten kan likevel ha store problemer med stemmen.

Denne pasientgruppen utgjør rundt 70 prosent av dem som oppsøker hjelp for stemmeproblemer.

Har nytte av logoped

– Funksjonelle vansker ligger dermed ikke noe tilbake for organiske vansker i hvilke problemer de gir for pasientene. Dette var som forventet, men viktig å få dokumentert, sier Karlsen og utdyper:

– Det har tidligere vært en diskusjon om pasienter må ha en medisinsk diagnose for å ha rett til oppfølging av logoped. Ut fra resultatene i studien, kan vi nå legge den ballen helt død.

Pasienter med funksjonelle lidelser kan ha god nytte av opplæring hos en logoped.

– Hvis pasienten selv er motivert, klarer vi stort sett å hjelpe folk tilbake til normal stemmebruk. Det er stort sett en takknemlig oppgave både for logopeden og pasienten å jobbe med funksjonelle stemmevansker, sier Karlsen.

Referanse: 

T. Karlsen, mfl. The Norwegian Voice Handicap Index (VHI-N) patient scores are dependent on voice-related disease group. European Archives of Oto-Rhino-Laryngology, 2015. 272(10). DOI 10.1007/s00405-015-3659-9. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse