Hvordan har vi nordmenn det sånn til daglig? SSB har tall som svarer på spørsmålet. Alderspensjonistene er blant dem som ofte har det bra.

«Hvordan har du det?»

Statistisk sentralbyrå har hørt med nordmenn om hvordan vi har det sånn til daglig. 

15.6 2017 04:00

Det viktigste først: Vi nordmenn er generelt mer fornøyd med livet vårt enn folk flest i Europa.

Vi ligger på topp sammen med de andre nordiske landene, østerrikerne og sveitserne.

Minst tilfreds er bulgarere, serbere og ungarere. Heller ikke søreuropeere som grekere, italienere, franskmenn, spanjoler og portugisere er særlig fornøyd med livet.

– Dette er det mest slående vi ser når vi studerer nordmenns tilfredshet med livet, sier Signe Vrålstad. Hun er sosiolog og seniorrådgiver hos SSB.

Pensjonister og yrkesaktive lykkeligst

Når SSB dykker litt lenger ned i tallene de har om nordmenns liv, ser de at alderspensjonistene er blant dem som er mest tilfredse nå for tiden.

Omtrent like tilfredse som pensjonistene er dem blant oss som har en jobb å gå til. Da spiller det liten rolle om du jobber heltid eller deltid. Også studenter har det jevnt over bra.

Minst tilfreds med livet er de arbeidsledige. Et sted midt imellom er de uføre.

– Vi ser også klart at aleneboende er mindre tilfreds med livet enn dem som lever i parforhold.

– Aller mest tilfredse er par over 45 år som ikke har barn boende hjemme, forteller Vrålstad.

Kjønn har lite å si

SSB ser at også økonomi gir utslag på hvor tilfreds vi er.

– Spesielt gir det å tilhøre en av de 25 prosentene av husholdningene med lavest inntekt, et negativt utslag på hvor tilfreds du generelt er med livet.

Om du er kvinne eller mann har lite å si for hvor fornøyd du er, viser SSB sin spørreundersøkelse.

Alder har heller ikke mye å si for om du uttrykker høy eller lav tilfredshet med livet i Norge.

SSB ser likevel at det er flest i alderen 25 til 44 år som sier at de ofte bare er middels fornøyd med livet. Både yngre og eldre nordmenn er mer tilfredse.

Jobb betyr mye

Internasjonalt er det de siste årene blitt rettet stadig mer søkelys på folks livskvalitet.

Både EU, samarbeidsorganisasjoner som OECD og flere land er blitt opptatt av å få vite mer om hvordan vi har det til daglig, framfor bare å måle «lykke» som folks penger og et lands BNP.

Anders Barstad er også sosiolog og i tillegg forsker hos SSB. Han har fulgt mye med på levekår og skrevet flere artikler om temaet.

– Det mest påfallende med tallene våre er hvor mye tilknytningen til arbeidsmarkedet ser ut til å bety for hverdagslykken, lyder Barstad sin vurdering.

– Det er de arbeidsledige og de uføre som er minst tilfredse. Det er også de som opplever at livet gir minst mening.


Arbeidsledighet, svak økonomi og aleneboerskap gir utsalg på hvor tilfreds en god del er med livet. (Illustrasjonsfoto: Oleg Golovnev / Shutterstock / NTB scanpix)

Penger og helse

– I tillegg ser vi at det å ha lite penger gir nokså stort utslag på hverdagslykken, forteller Barstad.

– Helse er også en viktig faktor for opplevelse av tilfredshet og mening med livet.

– Når uføre kommer nokså dårlig ut, skyldes nok mye av sammenhengen at mange av dem har dårlig helse. Enslige har også en overhyppighet av helseproblemer.

Anders Barstad peker på at dårlig økonomi, dårlig helse, aleneboende, uførhet eller arbeidsledighet ofte henger sammen. Det er ofte de samme personene som tilhører disse kategoriene.

Ikke lykkelig av utdannelse?

Nokså overraskende viser det seg at de minst utdannede i samfunnet – de med bare grunnskole – har høyest andel som sier at de er svært tilfredse med livet.

Denne andelen er noe lavere blant dem med lengst utdanning.

– Forskjellen er liten. Og tar vi for oss den andre enden av fordelingen, de som gir uttrykk for at de er misfornøyde med livet, viser det seg at denne andelen også er høyest hos de lavt utdannede, understreker Barstad.

– Det hører også med at de høyest utdannede opplever livet som mer meningsfullt enn dem uten utdannelse.

Likevel er det verd å legge merke til at de med høy utdannelse ikke virker spesielt tilfreds, mener Barstad og spekulerer:

– Kanskje er det slik at høyere utdannelse skaper høyere forventninger til livet. At du med mer utdannelse også krever mer av livet ditt, og dermed blir mer mellomfornøyd?

 

Kilder:

Barstad, A. (2016a): Kan det gode liv måles? Samfunnsspeilet 1/2016, Statistisk sentralbyrå.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse