Det betyr i så fall at sirkulasjonen i Norskehavet ikke vil stoppe helt opp, slik enkelte klimamodeller spår. Betegnelsen den «termohaline sirkulasjonen» blir brukt om de store havstrømmene som fører varmt overflatevann fra ekvator til polene og kaldt dypvann tilbake til ekvator.

I Norskehavet og Polhavet blir vannet avkjølt og ved isfrysing blir vannet saltere. Begge disse prosessene gjør også vannet tyngre, noe som fører til at det synker og strømmer nedover Nord-Atlanteren og videre til ekvator. Denne storstilte havsirkulasjonen spiller en stor rolle i å opprettholde en varm havstrøm opp langs kysten vår.

Svekket sirkulasjon

Det er bred enighet om at den termohaline sirkulasjonen er svekket, men klimamodellene og meningene spriker når det gjelder hvor store konsekvenser dette kan få for klimaet i fremtiden.

Dersom den globale oppvarmingen slår av den nordatlantiske strømmen kan mesteparten av Europa vente seg en kuldebølge som vil vare i hundrevis av år.

I en Scienceartikkel som nylig ble publisert antyder bjerknesforskerne et beroligende svar på bakgrunn av observasjoner fra Norskehavet og Nord-Atlanteren.

Verdens lengste tidsserie

Fremsynte forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskingsinstituttet (HI) har nemlig sørget for at universitetet i dag rår over noen av de lengste og viktigste tidsseriene som eksisterer fra dyphavet.

Værskipet Polarfront som er stasjonert på stasjon M langt ute i Norskehavet har tatt daglige meteorologiske og oseanografiske observasjoner helt siden 1948. Etter krigen ble det plassert ut værstasjoner i Atlanterhavet for at flyselskapene skulle vite hvor mye drivstoff de trengte for å fly mellom Europa og USA.

Etterhvert ble flyteknologien så bra at man ikke lenger hadde behov for værstasjonene. Men norske Stasjon M ble stående, og med en måleserie på 56 år utgjør stasjonen den mest verdifulle vi har for forskning på klimaet i dyphavet.

Samtidig har UiB og HI opprettet målestasjoner som observerer hvor mye av den livgivende varme Golfstrømmen som kommer inn i Norskehavet og videre nordover til Barentshavet og Polhavet.

Mer salt og varme

Bjerknessenteret koordinerer et stort europeisk prosjekt (MOEN) som måler vannet som kommer inn i alle grenene i Norskehavet mellom Skottland og Grønland, i tillegg til det kalde og tunge vannet som strømmer langs bunnen sørover mot ekvator.

- De lange tidsseriene våre fra Norskehavet viser at mengden av dypvann som strømmer over undervannsryggen ved Færøyene er redusert med 25 prosent de siste 50 årene, sier Svein Østerhus, som leder MOEN-prosjektet ved Bjerknessenteret.

- Vi har koblet disse dataene med nyere dypvannsmålinger fra kanaler i området og funnet ut at mens havstrømmen fra Norskehavet til ekvator er svekket og vannet mindre salt, er strømmen som går andre veien både saltere og varmere. Dette er med på å opprettholde den termohaline sirkulasjonen.

Variasjoner i temperatur og saltinnhold

Sammen med kolleger fra Færøyene, Tyskland og Skottland peker han i Scienceartikkelen på hvor viktig variasjoner i temperatur og saltinnhold er når man skal studere endringer i havsirkulasjonen.

I månedsskiftet september/oktober dro bjerknesforskere med forskningsskipet G.O. Sars til området utenfor Færøyene for å ta sedimentprøver.

Paleoseanografiske data kan gi svar på hvordan styrken på havstrømmene har vært de siste 1 000 år, og sammen med dataene fra dyphavet kan man danne seg et sikrere grunnlag for klimaprognoser.