Astafjordene i Sør-Troms skal bli et av de best dokumenterte kystområdene i landet. Målet er en bærekraftig næringsutvikling i fiske, havbruk, turisme og friluftsliv.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kartleggingen omfatter også videoopptak fra bunnen. Her har det dukket fram en lærkorall.
Etter at seks kommuner gikk sammen og fikk laget en felles kystsoneplan, har produksjonen for eksport av laks økt fra 6000 til 20 000 tonn.
- Arealbruken er nesten den samme, men miljøkartlegging av havbunnen har sørget for en bedre utnyttelse av lokalitetene og en bedre plassering av nye anlegg, forteller forsker og geolog Liv Plassen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Bredt samarbeid
I tillegg til arealplanen er det nettopp den grundige kartleggingen av fjordbunnen som er nøkkelen i prosjektet.
Ved hjelp av ulike metoder undersøker forskerne både dybde, strøm, terreng og bunntyper, samt habitatene til fisk og bunndyr.
NGU deltar i prosjektet sammen med Troms fylkeskommune, en rekke næringsaktører og de seks kommunene Dyrøy, Gratangen, Ibestad, Lavangen, Salangen og Skånland.
Eksempler på hva marine grunnkart brukes til; her er det blant annet kartlagt en oppdrettslokalitet, gytegrunne for torsk og plassering av en kabeltrase.
Oppdrettsnæringen er hjørnesteinsbedrifter i disse bygdene og mye av arbeidet i Astafjordprosjektet er rettet mot nettopp havbruk. Den store oppdrettsvirksomheten bidrar til både opprustning av veger og fergeforbindelser, og til utbygging av bredbånd, strøm og vannforsyning.
- Det sesongbaserte kystfisket etter sei og sild er ikke blitt rammet av produksjonsøkningen innenfor oppdrettsnæringen. Tvert imot bidrar kartleggingen av områdene til bevisstgjøring og beskyttelse av viktige fiskeområder, mener Liv Plassen.
Marine grunnkart
Med avansert datateknologi, nøyaktig satellittnavigasjon og multistråleekkolodd, er forskerne i dag i stand til å lage like gode terrengmodeller av det undersjøiske som av landskapet på land.
- Samtidig som vi måler dybden med ekkolodd, registrerer vi også hardheten på bunnen. Ved å sammenligne de målte data med videobilder og prøver fra bunnen, kan vi lage kart over bunnens egenskaper, som for eksempel kornstørrelseskart, forteller forsker Oddvar Longva.
Kartet viser deler av Astafjordene i Sør-Troms.
Basiskart basert på målte og registrerte data som dybde, skråning, hardhet og kornstørrelse kan bearbeides videre ved hjelp av GIS-analyser til avledede temakart og modeller. Denne sammenhengende rekken av kart kalles marine grunnkart.
- Bruken av slike kart, både innefor primærnæringene og i forvaltning og forskning, setter oss i stand til å utnytte og forvalte havets ressurser på en bedre måte enn vi har kunnet til nå, sier Longva.
Geografisk samlet
Nå er målet at også Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord og sør-Senja blir med i prosjektet, slik at hele Vågsfjordbassenget blir kartlagt:
Annonse
- Kommunegrensene møtes i fjordområder som er geografisk samlet. For å få en helhetlig forvaltning av det marine miljøet i området, er det viktig å få med alle kommunene, sier Liv Plassen.
I arbeidet framover skal forskerne blant annet kartlegge vannutskiftingen i fjordene, som et ledd i EUs vanndirektiv.
Her skal de blant annet se nærmere på gytefelt, og på hvordan smittestoffer eller oljeutslipp sprer seg i vannmassene, slik at best mulig forebygging og beredskapstiltak kan settes i verk.
