Alle barn skal
kunne gå på nærskolen sin. Dette er et politisk mål i Norge. Det betyr at universell
utforming av grunnskolene må prioriteres.
Kommunene er derfor oppfordret til å kartlegge universell utforming på sine skoler. Med oversikt kan de bedre planlegge, budsjettere og utføre nødvendige utbedringer.
Forskere fra Sintef har nå undersøkt hvordan kommunene gjør denne kartleggingsjobben på sine skoler.
– Vi har sett på hvem som involveres og om kartleggingene fører til oppgraderinger. Vi har også sett på hvilke brukergrupper som eventuelt ivaretas av tiltakene, sier forsker Karine Denizou i Sintef.
Flest små
kommuner svarte
Et
elektronisk spørreskjema ble sendt ut til samtlige 356 norske kommuner. 116 kommuner svarte. 91 av kommunene fullførte undersøkelsen.
Flertallet av de som svarte, var små kommuner.
En fjerdedel av kommunene deltar i nettverket for universell utforming. De kan derfor ha større fokus på universell utforming enn andre kommuner.
– Utvalget
representerer kommuner av ulike størrelser og med god geografisk spredning.
Alle fylkene er representert. Selv om oppslutningen var lav, var materialet
omfattende nok til å kunne analyseres, forteller Denizou.
I tillegg er det
gjennomført intervjuer i fire kommuner av ulike størrelser.
Kartlegger
først ved akutt behov
Bare en tredel av kommunene oppgir at de
kartlegger sine skoler. 27 prosent oppgir at de faktisk har gjennomført
kartlegging.
– Enkelte setter i gang først når det begynner en elev med særskilte behov
ved skolen. Kartlegging anses ikke som nødvendig når skolene er nye og
bygget etter krav til universell utforming av publikumsbygg, forteller Denizou.
TEK17 er nyeste byggteknisk forskrift fra Direktoratet for byggkvalitet. Den handler om egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.
Norges
Handikapforbund krever ny forskrift
– Vi er nødt til å repetere innspillene som vi har
gitt jevnlig siden diskrimineringsloven trådte i kraft i 2009, sier
forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.
Loven stiller
krav om at alle bygg rettet mot allmenheten skal være universelt utformet.
– For å oppnå
dette må det utarbeides forskrifter som tydeliggjør når de enkelte
bygningstypene skal innfri kravene. Og tydelige krav til hvordan det oppnås, og
hva man bruker som kriterier.
Hun mener at alle
barns rett til å gå på sin nærskole i praksis ikke innfris før bygningene
ivaretar kravet om universell utforming. Hun reagerer på at ikke kommunene dokumenterer eller gjennomfører kravet som finnes.
– Regjeringen må sørge for at forskriften som kommunene trenger for å utføre denne
oppgaven, utarbeides raskt, sier Brandvik.
Ulik praksis for om status er sjekket på skolene, ulikt
rapporteringssystem og ulike kriterier som legges til grunn, styrker behovet for
en forskrift, mener hun.
– Involvering av
de kommunale rådene for funksjonshemmede er en klar forventning til arbeidet
som gjennomføres, understreker hun.
Ikke
kompatible digitale verktøy
Et såkalt FDV-system er et IT-system for eiendom som gir oversikt over alt som kreves for drift og vedlikehold. FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold.
Dette er et system som ofte er brukt for å kartlegge universell
utforming, men
også andre verktøy brukes.
Flere kommuner mener de mangler et godt redskap for kartlegging for feltarbeid, etterarbeid og rapportering. Mye
handler om at verktøyene ikke er kompatible med kommunens digitale FDV-system.
– Dette viser en barriere for videre oppfølging og tiltak for universell utforming, og er en
utfordring som bør adresseres, sier Denizou.
Framkommelighet
best ivaretatt
Kartleggingene legger vekt på behovene
til brukerne med bevegelseshemming i størst grad. Over 90 prosent av kommunene
melder at kartleggingen best ivaretar personer som bruker rullestol og andre
med nedsatt bevegelse.
Personer med nedsatt syn meldes ivaretatt gjennom
kartlegging i 80 prosent av kommunene.
Kommunene
vurderer at likeverdig bruk av skolen vil kunne oppnås av personer som bruker
rullestol (67 prosent). Andre personer med nedsatt bevegelse (60 prosent). Personer med nedsatt syn (54 prosent). Personer med nedsatt hørsel (44
prosent) når alle identifiserte mangler er utbedret.
Dette registrerer kommunene: Belysningsstyrke
(73 prosent), blending (70 prosent), CO2 og temperatur, akustiske
forhold/etterklangstid, egenskaper ved planløsningen som oversiktlighet (64 prosent)
og markeringer og kontraster (61 prosent).
53 prosent oppgir
at de registrerer avvik mot minstekravene til universell utforming i byggteknisk
forskrift (TEK).
Dette er et overraskende lavt tall, tatt i betraktning at
kartleggingsverktøyene tar utgangspunkt i TEK17. Bare 22 prosent kartlegger
avvik mot krav i standarden «Universell utforming av byggverk – NS 11001-1».
Skolens
uteområder er blitt kartlagt gjennom Kartverkets applikasjon i bare 19 prosent
av kommunene.
Fremmedspråklige
og barn med autismespekterlidelser faller gjennom
Fremmedspråklige barn og barn med utfordringer i
autismespekteret blir i liten grad ansett å kunne oppnå likeverdig bruk. Her
svarer kun 18 prosent at disse er ivaretatt.
– Dette henger
sammen med at deres behov ikke er godt nok kjent og dokumentert, og derfor heller
ikke inngår som kriterier i kartleggingene, sier Denizou.
Denne gruppen er
heller ikke ivaretatt i TEK på samme måte som for eksempel brukere av rullestol
eller svaksynte.
Alminnelig vedlikehold
Dette er tiltakene som utføres oftest og gjerne ved alminnelig vedlikehold: Utbedring av inneklimaet med hensyn til luftkvalitet, belysning
og lydmiljø. Og montering av automatiske døråpnere.
Bare 37 prosent
av tiltakene utføres på bakgrunn av kartleggingen av universell utforming. 47 prosent
utføres delvis på bakgrunn av kartleggingen.
Lave
budsjetter oppgis som årsak
Lavt budsjett pekes på som en barriere for å gjennomføre tiltak hos hele 79 prosent
av de som har svart.
Andre barrierer er manglende kompetanse og forankring i
kommunen, mangelfull overføring av informasjon eller manglende aksept fra
beslutningstager for gjennomføring av tiltak.
En årsak til
utsettelse av tiltak kan også være usikkerhet rundt hva som er gode løsninger.
– Kommunene som
ikke kartlegger, oppgir blant annet manglende finansiering som en årsak. De
gjennomfører likevel en rekke tiltak for universell utforming i forbindelse med
vedlikehold, som installasjon av solskjerming, automatiske døråpnere og tiltak
for trinnfrihet, sier Denizou.
Svært ulik
kompetanse i kommunene
Spørreundersøkelsen og intervjuene viser at kompetansen på universell
utforming er svært ulik i de forskjellige kommunene. Dette feltet er organisert
på ulike måter.
Få kommuner har egen ressursgruppe eller en egen ressursperson.
– Vi ser at
ressurspersoner for universell utforming har en viktig opplysningsrolle internt
i kommunen. Det er viktig at disse kan støtte seg på et faglig miljø hvor
flere har kunnskap om temaet. Det gir det nødvendige rommet for drøftinger, og
er en avgjørende forutsetning for universell utforming, sier Denizou.
Hun mener at det
bør bli et mål at flere kommuner løfter temaet på tvers av sektorer.
– Flere må
involveres og tilbys kompetanseheving enn de som anses å ha ansvar for
universell utforming. Dette gjelder spesielt teknisk personell, ledere i
eiendomsavdelingen og ansatte på skolen. Spesielt lærerne, som kjenner godt til
utfordringene enkelte elever møter.
Kartlegging
gir kompetanseheving
Ifølge studien gir prosessen med å forberede
kartleggingen og feltarbeidet i seg selv gode muligheter for kompetanseheving
internt i kommunen. Det forutsetter at prosessen involverer bredt og på tvers
av sektorer i kommunen.
– For å få størst
utbytte av kartleggingen som kompetansehevende aktivitet, bør kommunen selv
gjennomføre kartleggingen eller i det minste delta på deler av den, sier
Denizou.
– Kartlegging må
ikke være et mål i seg selv, men et middel som fører til helhetlig oppgradering
eller målrettede tiltak for universell utforming. En forutsetning for
kartlegging bør derfor være at kommunen setter av midler til utbedringer,
understreker hun.
Å innføre en
trinnvis plan for rehabilitering vil øke sannsynligheten for at tiltakene gjennomføres, ifølge studien. Dette gjelder blant annet tiltak for universell utforming som kan
utføres samtidig med andre prioriterte oppgaver, som energitiltak.
Elever,
foreldre og lærere har mye informasjon
Lite tyder på at kommunene har gode nok systemer
for å innhente og systematisere innspill som kommer fra brukerne.
– Erfaringene med
å bruke skolen og uteområdene gir brukerne en svært nyttig kompetanse. Deres
tilbakemeldinger bør etterspørres mer systematisk og bringes til enheten som
har ansvar for drift og vedlikehold, men også til overordnet myndighet i
kommunen, sier Denizou.
– Slik kan man
sørge for at nødvendige tiltak legges inn i det kommunale budsjettet, mener forskeren.
Anbefalinger
Forskerne har flere anbefalinger for kartlegging av universell utforming. Dette kan bidra til at tiltak gjennomføres i grunnskolene
framover:
- Evaluere og dokumentere prosessen
som har ført til eksemplariske oppgraderinger til universell utforming.
- Lage en eksempelsamling med
konkrete forslag til løsninger på vanlige problemstillinger.
- Utvikle kriteriesett for
kartlegginger som går lenger enn TEK17, med blant annet kriterier som ivaretar
barn med ulike kognitive vansker.
- Etablere prosedyrer for valg
av rådgiver for kartlegging, for eksempel en mal for kravspesifikasjoner med
hva kommunen kan be om.
- Gjennomgå eksisterende
prosessveiledere for kartlegging og videreutvikle disse med for eksempel metoder for å innhente brukererfaringer.
Rapporten konkluderer slik: Målene om
inkludering og deltakelse, samt elevenes rett til å gå på sin nærskole, bør
følges opp med krav eller økonomiske virkemidler for å stimulere kommunene til
å prioritere universell utforming i eksisterende skoler.
Studien fra Sintef er finansiert av Bufdir.
Referanse:
Karine Denizou mfl.: Universell
utforming i grunnskolen. Kartlegging og praksis i norske kommuner. SINTEF
Akademisk forlag, 2024
Les også disse artiklene fra Sintef:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
