Saken er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - Les mer

Bergen har lært av Oslo

Planleggingen av miljøopprydding i Oslo havn fokuserte ikke på utadvendt kommunikasjon. Det har Bergen havn tatt lærdom av.
19.1 2011 05:00


Byfjorden i Bergen. (Foto: Rolf Hordnes/Bergen kommune)

Da planleggingen av en miljøopprydding i Oslo havn begynte for cirka 15 år siden, var det ikke vanlig å tenke på utadvendt kommunikasjon i de tidlige fasene.

Nå står Bergen havn og Byfjorden foran en omfattende opprydding, men denne gangen er både innbyggere og flere interessegrupper med på notene helt fra starten av.

Forurensede sedimenter er et problem i mer enn 120 norske havne- og fjordområder. 24 havner og fjorder er så forurenset at sjømat derfra ikke bør spises for ofte.

Samtidig har enkelte miljøtiltak, som dypvannsdeponeringen av forurensede sedimenter i Oslofjorden, blitt møtt med skarp kritikk fra deler av miljøbevegelsen og lokalbefolkningen.

Dette er bakgrunnen for at Norges forskningsråd i 2008 bevilget penger til prosjektet ”Sediment og samfunn”, som nå er i ferd med å tegne et veikart for mer fredelige miljøoppryddinger i fremtiden.

Involvering

– Stikkordet er involvering. De som blir berørt av et tiltak har ofte veldig god lokal kjennskap til det aktuelle området. Hvis interessentene og lokalbefolkningen involveres på et tidlig tidspunkt, kan prosjektet få tilført mye og verdifull lokal informasjon, sier prosjektleder Amy Oen ved Norges Geotekniske Institutt (NGI)


Befaring interessegruppe Kirkebugten. (Foto: NGI)

– I tillegg kan man ved å presentere og diskutere saker i en gruppe, løse mange utfordringer som ellers kunne skapt problemer senere. Dette gjør at gjennomføringsfasen går lettere, og det blir mindre risiko for konflikter og forsinkelser, sier Oen.

Hun understreker at det ikke ble tenkt på denne måten for 15 år siden, da planleggingen av miljøtiltakene i Oslo havn begynte.

Det har helt fram til nå vært både vanlig og akseptert å arrangere lovpålagte åpne høringer og invitere til høringsuttalelser. Oslo havn gikk lenger enn lovens bokstav og stilte blant annet opp på flere åpne folkemøter.

Men møtene ble gjennomført etter at detaljprosjekteringen var gjennomført, og da gir involveringen i praksis lite rom for manøvrering.

– Vi bør ta inn over oss at det har skjedd en endring i samfunnet, blant annet med utviklingen av sosiale medier og en teknologi som har ført til at folk flest har fått mye større mulighet til å påvirke prosesser. For bare 10-15 år siden var det bare en hard kjerne av aktivister som hadde ressurser til å engasjere seg, forklarer Oen.

Alle ønsker renere fjord

Miljøoppryddingen i Oslo havn ble så omstridt at den fortsatt verserer i rettssystemet, selv om både tilhengerne og motstanderne delte mange av de samme verdiene.

Sivilingeniør Magnus Sparrevik ved NGIs miljøavdeling har studert dette i et doktorgradsprosjekt ved NTNU.

– Det viste seg at alle ønsket en renere fjord, men det var store forskjeller i vurderingene av risikoen med sjødeponiet. Det er viktig å være klar over at risiko er mye mer enn bare tall og formler: Her har både erfaring og oppfatninger en betydning, sier Sparrevik.

– Arbeidet viste også at det er viktig å tenke på hvordan man engasjerer deltakerne i prosessen. Vi ingeniører snakker gjerne om tekniske detaljer og løsninger, men glemmer lett at det må ligge tillit og forståelse i bunn for at involveringsprosessen skal fungere, tilføyer han.

Bergen havn trenger opprydding

I Bergen er store deler av Byfjorden og havneområdene sterkt forurenset, og trenger opprydding, men tiltakene er ikke vedtatt ennå.

Bergen kommune og forskningsprosjektet “Sediment og Samfunn” har satset på å trekke inn flest mulig synspunkter allerede i planleggingsfasen. 

Det ble opprettet et innbyggerpanel med 30 deltakere og en interessentgruppe med deltakere fra 16 ulike organisasjoner.


Kvikksølv i sediment i Bergen havn. (Illustrasjon fra rapporten “Tiltaksplan for Bergen havn”)

Både innbyggerne og interessentgruppen har gjennomført tre møter med forskere og andre fagfolk samt representanter fra kommunens eget oppryddingsprosjekt, og de ulike alternativene for opprydding ble diskutert grundig.

– Representantene i innbyggerpanelet stilte like kritiske og reflekterte spørsmål som interessegruppene.

– Selv om innbyggerpanelet ikke hadde like store kunnskaper i begynnelsen av prosessen som interessegruppene, som var mer vant til å være involvert i slike problemstillinger, økte graden av kunnskap om miljøgifter og forurensede sedimenter i løpet av tre møter. Kunnskap er nøkkelen til vellykket involvering, forteller Oen.

Som en del av Bergen kommunes nåværende prosjekt skal det gjennomføres et pilottiltak i Kirkebukten utenfor Laksevåg. Det opprinnelige forslaget gikk ut på å dekke de forurensede sedimentene i bukten med rene masser, men etter diskusjoner med interessentene er det blitt mer aktuelt med en kombinasjon av mudring og tildekking.

Småbåthavnen hadde nemlig behov for å mudre enkelte områder, og da foreslo båtforeningen tre ulike deponier på sitt eget område.

– Dette er et eksempel på at lokale interessenter har utvist stor kreativitet og vilje til å komme med konstruktive løsninger, forteller Oen.

Tar lokalt ansvar

Det såkalte NIMBY-fenomenet (Not in my back yard) går ut på at mange ønsker at for eksempel deponier og forbrenningsanlegg bør plasseres ”et annet sted”.

Men slik ble det ikke da borgerpanelet og interessentene i Bergen diskuterte fremtidige løsninger for Byfjorden.

– Under en øvelse som handlet om å rangere ulike tiltak, kunne det vært et alternativ å frakte forurensede masser til det nasjonale deponiet for forurensede sedimenter på Langøya utenfor Holmestrand. Men det tiltaket ble avvist. Bergenserne mente isteden at lokale problemer bør løses lokalt, forteller Oen.

Prosjektet har dermed avdekket en viktig snublestein: Lokale løsninger må være virkelig lokale.

– Dypvannsdeponiet i Oslofjorden ble oppfattet som om Nesodden skulle ta imot forurensninger fra Oslo, og det reagerte mange negativt på.

Det oppstod også sterke reaksjoner da det ble snakk om å deponere forurensninger fra Fredrikstad på dypt vann i Drammensfjorden.

– I Bergen er det isteden snakk om å løse problemet innenfor kommunens egne grenser, og da blir konfliktpotensialet mye mindre, påpeker Oen.

Hvem er interessentene?


Amy Oen, leder av prosjektet Sediment og Samfunn. (Foto: NGI)

Men – hvem er egentlig interessentene som bør involveres på et tidlig tidspunkt?

– Interessentene er de som er berørt av en prosess eller har mulighet til å påvirke den. De tradisjonelle interessentene har vært tiltakshaver, aktuelle myndigheter samt konsulenter og forskere som gir råd.

– Men i Bergen har vi tenkt større og tatt med også velforeninger, båtforeninger, lokale fiskere, miljøorganisasjoner, næringslivet, og så videre, svarer Oen.

Det vil alltid være en viss risiko for at omstridte prosjekter tiltrekker seg kverulanter eller folk med en egen agenda.

– Jeg har stor tro på at prosesser som den vi har kjørt i Bergen kan redusere dette problemet. Det blir mye vanskeligere for utenforstående å kjøre egne agendaer hvis interessentene og lokalmiljøet blir involvert tidlig i en åpen og ærlig prosess, tror Oen.

Det er altså mange fordeler ved å involvere interessenter på et tidlig tidspunkt, men lett er det ikke.

– Å involvere interessenter utover det som er lovpålagt, tar tid og krever ressurser. Det kan være vanskelig å spå utfallet, og det kan være vanskelig å få folk engasjerte på et tidlig tidspunkt.

– Men hvis involvering brukes på den riktige måten i de riktige prosjektene, kan resultatet bli bedre løsninger som får bredere oppslutning, tror Amy Oen.

Lenke:

Sediment og samfunn (forskniingsprosjekt)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fem gylne regler for involvering

Kartlegg interessentene. Hvem er de, hvordan kan de påvirke prosessen, hva står de for?

Gjennomfør prosessen på en ærlig og ryddig måte. Hvordan skal interessentene involveres, og hvordan kan man bygge tillit?

Respektere og nyttiggjøre forskjellige synspunkter. Kjenner du synspunktene? Hvordan kan de føre prosessen fremover?

Ha en åpen og regelmessig kommunikasjon med variert innhold. Hvordan skal man organisere kommunikasjon? Hvordan nyttiggjør man ekspertkunnskap, lokal kunnskap og regelverkskunnskap?

Vær klar på forventninger og hvordan beslutningen skal tas.

Byfjorden i Bergen er sterkt forurenset

Bergen havn og store deler av Byfjorden er til dels sterkt forurenset, og det må gjennomføres en miljøopprydding i Vågen, Puddefjorden, Damsgårdssundet, Solheimsviken og Store Lungegårdsvannet.

Sedimentene på bunnen av Vågen, i selve hjertet av Bergen, er sterkt forurenset av tungmetaller som blant annet kommer fra eldre trykkerier i området, ifølge Fylkesmannen i Hordalands Tiltaksplan for Bergen havn.

Det har også vært mange tannlegekontorer i området, og utslippene av kvikksølv og klorerte fenoler fra disse stoppet ikke helt opp før i 1996-97.

Langs Puddefjorden har det vært stor aktivitet med skipsindustri, skraphandlere, malingfabrikker og mekaniske verksteder.

Ubåtbunkeren på Laksevåg er beskrevet som en stor punktkilde for PCB. Store Lungegårdsvann var omgitt av mange bedrifter med potensial for forurensning før de gamle utslippspunktene ble sanert på midten av 1990-tallet.

En undersøkelse av de indre delene av Byfjorden i 2007 viste at brunmat av krabbe, torskelever og ål er forurenset med dioksinlik PCB og at fiskefilet er forurenset med kvikksølv. Det er derfor innført en rekke kostholdsråd for Bergen havn og Byfjorden.
 

Sediment og samfunn

Forskningsprosjektet Sediment og samfunn ledes av NGI (Norges Geotekniske Institutt). Prosjektleder er Amy Oen i NGIs Avdeling for miljøteknologi.

I tillegg deltar NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning), Bioforsk og den nederlandske partneren TNO.

Prosjektet har et nært samarbeid med Bergen kommunes prosjekt Forurensning og miljøgifter i Bergen havn. Sediment og samfunn-prosjektet er støttet av Havet og kysten-programmet i Norges forskningsråd.