Tiltak av den typen som alt er gjennomført på gassfeltet Sleipner, er de rimeligste Norden kan velge på området CO2-håndtering. Her blir CO2 fra naturgassreservoaret tilbakeført til sokkelen. (Foto: (Illustrasjon: Statoil))
CO2-håndtering (CCS)
CCS er et begrep som brukes om teknologier som går ut på å fange opp, rense og lagre karbondioksid (CO2), for eksempel rensing av utslipp fra gasskraftverk og underjordisk lagring av CO2 i forbindelse med oljeutvinning.
Ifølge Det internasjonale energibyrå (IEA) kan bruk av CCS teknologier på global basis redusere verdens klimagassutslipp med opp til 28 prosent.
Forskere har sirklet inn de billigste CCS-tiltakene i Norden. Arbeidet er utført i regi av kompetansesenteret NORDICCS, som ledd i arbeidet med et nordisk veikart for CCS.
I senteret inngår 11 institutter og universiteter i Norden pluss industrielle partnere. Norske deltakere er SINTEF, NTNU, Tel-Tek, Universitetet i Oslo, Gassco, Norcem, TCM og Statoil. Senteret er finansiert av Det Nordiske Toppforskningsinitiativet (TFI).
Hovedbudskap i veikartet: Samarbeid gir landene i Norden nye muligheter til å krympe de høye kostnadene som i dag er et hinder for realisering av CO2-fangst og lagring.
Sammen har landene i Norden helt andre muligheter til å oppnå stordriftsfordeler enn de har hver for seg. Synergieffektene ligger i at Sverige og Finland har store punktutslipp av CO2 fra kraftverk og industri, mens Norge og Danmark har stor lagringskapasitet for CO2 offshore.
Sverige og Finland har mye bioenergi i industri- og kraftsektoren, og bioenergi regnes som klimanøytral (CO2-utslippet gir ingen netto drivhuseffekt). Ved å bruke CCS på utslippene herfra, fjernes CO2fra naturens kretsløp. I kampen for klimaet, er slike tiltak viktige.
Kort tid etter at den rødgrønne regjeringen skrinla fullskala CO2-håndtering på Mongstad, har nordiske forskere sortert mulige prosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) i Norden etter kostnader.
Rimeligst er tiltak av det slaget som Statoil alt har satt ut i livet på offshore-feltene Sleipner og Snøhvit.
Det vil si: fange og lagre CO2 som har ligget lagret i naturgassfelt, og som uunngåelig følger med opp i dagen når gassen utvinnes.
Klimadirektør Nils A. Røkke i Sintef – ett av instituttene bak den fellesnordiske studien – ser karbonfangst og -lagring på kommende gassfelt som en mulig døråpner for CO2-håndtering i Norden.
– Rensing av naturgass er den frukten som henger lavest. Får vi CCS-anlegg på gassfelter og CO2 herfra brukes til økt oljeutvinning, kan disse prosjektene kick-starte et marked der også landbasert industri får betalt for å levere CO2 til oljeindustrien, sier Røkke.
400 kroner per tonn
Kostnaden for å håndtere CO2 fra gassfelt er i rapporten beregnet til rundt 50 euro per tonn, drøye 400 kroner med dagens kurs.
Slike CCS-prosjekter har også ei innebygd inntektsside, ifølge klimadirektøren.
– Når CO2 renses ut og fjernes fra leveransene som et gassfelt står for, vil selgeren få plass til mer naturgass i rørledningen. Dette gir merinntekter som kan bidra godt til å betale for CO2-håndteringen, sier Røkke.
Ikke kvotepliktig – ennå
Nils A. Røkke. (Foto: Sintef)
CO2 i gassreservoarer er blitt til ved omvandling av plante- og dyrerester, som naturgassen selv. CO2-konsentrasjonen varierer fra felt til felt.
I gassleveransene til Europa må den ikke overstige 2,5 prosent. På eksportterminalene mikses gass fra ulike felt til en «cocktail» som innfrir dette kravet.
– CO2 som blir med i eksportledningene, ender som utslipp i andre land. Denne CO2-en er derfor ikke kvotepliktig for Norge i dag. Men dette kan bli endret, ifølge Røkke.
Sement og elektrifisert sokkel
Rapporten munner ut i et nordisk veikart for karbonfangst og -lagring. Veikartet viser at gruppa med de nest billigste CCS-prosjektene favner både Norcems sementfabrikk i Brevik og et norsk gasskraftverk som brukes til å elektrifisere plattformer på sokkelen.
Her ligger håndteringskostnadene på rundt 60 euro per tonn CO2.
Sintef-forsker Marit Mazzetti opplyser at det første anlegget som bygges, vil ha kostnader over det som er anslått i rapporten.
Mazzetti legger til at kostnadsoverslagene tar utgangspunkt i eksisterende teknologi, og at videre teknologiutvikling vil få kostnadene ned.
Økt oljeutvinning
Marit Mazzetti. (Foto: Sintef)
Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge Mazzetti og Røkke.
– Bruk av CO2 til å utvinne mer olje fra reservoarene, er den mest realistiske måten å få dette til på, sier Mazzetti.
Hun viser til at USA har skapt lønnsomme CCS-prosjekter på denne måten i 30 år.
– Når Canada neste år produserer kullkraft med CO2-fangst og lagring som første land i verden, har nettopp bruken av CO2 til økt oljeutvinning bidratt til å gjøre prosjektet realiserbart, påpeker hun.
Grønn gasskraft
Med adresse til det norske gasskraftverket som er med på den nordiske rankinglista, sier Røkke:
– Gasskraft med karbonfangst og -lagring kan gi elektrifisering av nye utbygginger på sokkelen, kraft til grønn aluminiumproduksjon og mange ringvirkninger for olje og gassektoren i Norge.
