– Vi geologer lever på mange måter i to ulike verdener samtidig. Vi drar på felttur og bruker enkle verktøy som hammer, lupe, magnet og syre for å bestemme, beskrive og ta prøver av forskjellige bergarter, akkurat som vi har gjort i hundre år, forteller Anna Ksienzyk.
Hun er forsker i fastfjellgeologi og bruker flere uker årlig i felt. Ideelt kan hun basere feltplanen på geofysiske data innhentet med helikopter før hun og teamet legger ut på tur.
Må fortsatt ut å se bergartene
– Vi har byttet ut papirkartet med nettbrett og digitale kart og registrerer data direkte i databaser som er lagret online i datasky. Hjemme på kontoret bruker vi avanserte og toppmoderne analysemetoder for å finne ut mer om bergartene.
Hun sier de også tar i bruk nye metoder som maskinlæring. Det bruker de for eksempel til å lage kart og gruppere områder basert på geofysiske data.
Til tross for moderne teknologi gjelder fortsatt hammeren når man skal ta prøver i felt. Med hammeren kan man slå i stykker bergarter for å komme til en flate som ikke er forvitret av vær og vegetasjon.(Foto: NGU)
– Geofysiske målinger og andre fjernanalysedata som satellittbilder, hyperspektrale data og høydedata gir et viktig grunnlag. Likevel må vi fortsatt selv ut å se bergartene og ta fysiske prøver for å forstå geologien og lage gode kart, sier geologen.
Den beste jobben i verden
– Det er mye logistikk knyttet til feltarbeid: hvilke tillatelser trenger man, hvor kan man bo, hvilke data finnes fra før i området man skal kartlegge … Og så må man ha førstehjelpskurs og gjennomføre sikker-jobbanalyse, forklarer Ksienzyk.
Behovet for strøm har flyttet geologene fra telt til hytte. Med årenes løp har også antallet kvinner økt i geologifaget.(Foto: NGU)
Feltarbeid varer vanligvis en til to uker. Alt fra to til ti geologer er på tur samtidig. Antallet er avhengig av omfanget til prosjektet.
– Det spesielle er at vi er ute hele dagen om det er fint eller dårlig vær. Når man trives ute, er det den beste jobben i verden. Men det kan også være skikkelig ubehagelig med dårlig vær og tung sekk full med steinprøver, forteller hun.
Mye utstyr skal med på tur, både vanlig turutstyr som matpakker, førstehjelpsskrin og ekstra tøy, og utstyr til feltarbeid som hammer, kompass, lupe, feltbok og nettbrett. I tillegg blir det gjerne noen kilo med steinprøver i sekken utover dagen.(Foto: Gurli B. Meyer / NGU)
En dag i felt innebærer ofte opptil ti timer på tur. Vel tilbake til basen står felles middag for tur. Deretter venter to timer arbeid med gjennomgang av dagens datafangst.
– Man bor veldig tett og blir godt kjent med kollegaene. Vi blir gode på å finne kompromisser. Vi har for eksempel ulik døgnrytme og ulike matpreferanser. Da må vi snakke sammen og finne måter å fungere godt sammen på, sier Ksienzyk.
Mye arbeid gjenstår
Siden starten av Norges geologiske undersøkelse i 1858 har geologer systematisk kartlagt Norge på langs og på tvers. I dag er hele vårt langstrakte land kartlagt i målestokken 1:250.000.
For å få oversikt over ressursene som finnes i berggrunnen eller løsmassene som dekker den, trenger vi likevel ofte mer detaljerte kart. Det er fortsatt stort behov for å sende geologer fysisk ut i felt for å få bedre kunnskap.
– I dag er målet at alle større byer skal ha berggrunnskart i målestokken 1:50.000. Da er det fortsatt noen som mangler. I tillegg prioriteres det kartlegging i områder med geologiske ressurser.
Det er for eksempel forekomster av nyttige mineraler eller grus og pukk som er viktige byggeråstoffer.
Ksienzyk forklarer at geologien også byr på en rekke utfordringer. Det kan for eksempel være syredannende gneiser som trenger mer kunnskap og kartlegging.
Annonse
Selv kartlegger hun i Trøndelag som er rik på geologiske ressurser. Hun gleder seg til feltarbeid i Røros og Meråker denne sommeren.
