Saken er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - Les mer

Facebook-forskning i det skjulte

Facebook forsket på nyhetsstrømmene til hundretusener av brukere uten å spørre om lov. Er det egentlig greit å ta folk med i forskningseksperimenter uten å si ifra? Brukerne bør bli informert, mener forsker.
24.7 2014 05:00


Facebook-forskningen viser at folk som får flere positive meldinger i nyhetsstrømmen, selv poster mer positive budskap. Forskningen ble gjort uten å informere brukerne på forhånd.

Tidligere i sommer ble det kjent at Facebook og deres forskningsteam, i samarbeid med forskere fra University of California og Cornell University, publiserte resultatene fra et eksperiment de gjorde på nærmere 700 000 Facebook-brukere i 2012.

Eksperimentet gikk ut på å fjerne poster med positive eller negative ord i nyhetsstrømmen til brukerne.

Deretter testet de om brukere som fikk mer positiv nyhetsstrøm selv postet mer positive budskap – og omvendt, om de med en mer negativ strøm postet mer negative budskap.

Forskerne konkluderte med at man faktisk blir smittet av venners sinnsstemning på Facebook, selv om effekten er svært liten.

Ikke spurt om lov

Studien har skapt sterke reaksjoner internasjonalt. Spesielt har Facebook møtt mye kritikk for å ha misbrukt brukernes tillit ved å ikke spørre dem om de ønsket å delta i eksperimentet.

Facebook selv hevder de har dekket kravet om informert samtykke, fordi alle nye brukere aksepterer Facebooks Data Use Policy når de oppretter en Facebook-konto. Denne gir Facebook rett til å ”samle inn data for forskning, analyse og testing”. 

Det at Facebook endrer i algoritmene som styrer nyhetsstrømmene på brukernes sider, er i seg selv ikke noe nytt, dette gjør de hele tiden.

Det som gjør at dette tilfellet skiller seg ut, er at det publiseres som forskning.

Før publisering vurderte Cornell University selv de etiske spørsmålene ved eksperimentet, og avgjorde at studien ikke falt inn under Cornell’s Human Research Protection Program, fordi eksperimentet ble utført av Facebook Inc., til interne formål.

Bør også informere

I utgangspunktet må forskere ha samtykke fra mennesker de forsker på. Det er en vanlig forskningsetisk standard for forskning på mennesker.

– Men det er ikke dermed sagt at det ikke fins unntak, sier Hallvard Fossheim ved De nasjonale forskningsetiske komiteene.

– Unntak kan for eksempel være hvis det er praktisk umulig å innhente samtykkene, hvis belastningen for den enkelte blir sett på som minimal, og prosjektet har en samfunnsnytte som klart overstiger ulempene, sier han.

Men Fossheim påpeker at det å informere er noe annet enn å innhente samtykke, og det kan likevel være på sin plass å sørge for å informere dem man forsker på.

Kan være problematisk

Fossheim forteller at forskning som innebærer å føre folk bak lyset, kan være problematisk, rent etisk.

– Slik forskning bør i utgangspunktet være svært godt begrunnet og følges opp overfor dem man forsker på med informasjon og forklaringer i ettertid, sier han, og understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om denne saken spesielt.

Sheryl Sandberg, nestleder i Facebook, uttalte onsdag i forrige uke at studien var en del av den pågående forskning selskaper gjør for å teste ut ulike produkter, men innrømmer at den var dårlig kommunisert, melder The Wall Street Journal.

Må man hente inn samtykke?

Flere i norske forskningsmiljøer har uttrykt frustrasjon over dagens regelverk.

Må forskere for eksempel hente inn samtykke fra alle 50 000 twitrere som har uttalt seg i en debatt de ønsker å studere?

Bernard Enjolras, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, fortalte i 2013 i en artikkel i Forskningsetikk om problemene de har møtt ved forskning på blant annet Twittermeldinger.

Han stilte seg da undrende til at forskerne må søke tillatelse til å bruke offentlig tilgjengelige twittermeldinger til forskning.

Samtidig kan store kommersielle aktører som Facebook og Google, som har egne forskningsavdelinger, i stor grad sysle med sitt uten å bli sett i kortene, fordi det er de som eier og kontrollerer dataene.

«Hvis vi skal følge retningslinjer for forskning generelt, blir det etter mitt skjønn et misforhold mellom regelverket, og hva det er mulig å gjøre både teknisk og kommersielt med disse dataene. Slik taper forskningen, mens de kommersielle aktørene kan gjøre hva de vil og går ut som vinnere,» skriver Enjolras.

Nye etiske retningslinjer under arbeid

Fossheim sier han har fått med seg frustrasjonen i forskningsmiljøene.

– Fordi Internettforskning er et felt i hurtig utvikling, er det ikke alltid like enkelt å se hva som er etisk beste fremgangsmåte, forklarer han.

– Vi er nå i gang med å revidere de forskningsetiske retningslinjene for internettforskning, og håper å kunne lansere dem på nyåret.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse