Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Gjøvik

ADHD-familier slites i alle retninger

Karrierer settes på vent, parfold ryker og søsken blir både opprørere og diplomater. Nedturene er mange i ADHD-familier. Men det finnes også lyspunkter.   
4.4 2014 05:00


- Å være foreldre til barn med ADHD er som å konstant balansere på et vindsurfebrett, sier forsker Øyfrid Larsen Moen.

«Jeg likte meg best hjemme, men jeg hatet å ha han nær meg og jeg ville ikke ha med venner hjem fordi jeg ikke ville at de skulle se hvordan han var mot meg og at jeg gråt».

Dette forteller en gutt sitt forhold til broren med ADHD. 

Denne og flere lignende historier er nå samlet i en doktorgradsavhandling som offentliggjøres i dag, og som tar for seg opp- og nedturer for familier med ADHD.

- Å være foreldre til barn med ADHD er som å konstant balansere på et vindsurfebrett, sier forsker Øyfrid Larsen Moen ved Høgskolen i Gjøvik.

I studien har hun intervjuet syv familier, med til sammen 23 familiemedlemmer: Foreldre, søsken og barn med ADHD. I tillegg har hun gjort en kvantitativ studie med spørreskjema hvor 265 foreldre, 217 mødre og 48 fedre, deltok.

Karriere og parforhold på vent

Omtrent 2,5 prosent av barnebefolkningen i Norge har diagnosen ADHD. Symptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet hos barnet preger også familielivet.


Øyfrid Larsen Moen, forsker ved Høgskolen i Gjøvik.

– Det er både krevende og givende. Foreldrerollen får for mange det altoppslukende fokus, mens karriere og parforhold kommer i andre rekke. Samtidig opplever mange foreldre mestring og håp når man sammen med barnet og familiemedlemmer klarer å mestre livet og de bruker erfaringsutveksling i sin mestring av hverdagen.

For eksempel har flere familier tatt i bruk whiteboardtavle i gangen som et hjelpemiddel. Med en slik tavle får de oversikt over daglige og ukentlige gjøremål, noe som gjør familielivet mer forutsigbart og skaper en ytre struktur.

Før barnet har fått en ADHD-diagnose preges imidlertid familien ofte av sorg, skyld og frustrasjon. Vanlige verktøy som følger med foreldrerollen oppleves som uegnede, for eksempel ved at grensesetting av atferd ikke alltid passer til barn med ADHD.

Som en mor forteller: 

«Han hadde noen forferdelige sinneutbrudd hjemme, broren hans var livredd og jeg gråt. Jeg følte meg hjelpeløs».

Den kvantitative delen av studien viser for øvrig at foreldre som selv har ADHD og familier hvor barnet ikke er medisinert, fremstår som mest sårbare og rapporterer mer problemer i familiefunksjon.

Dårlige foreldre

Flere av foreldrene og barna Larsen Moen har intervjuet forteller at de opplevde det som en kamp å bli akseptert og inkludert, både i det sosiale nettverket og i hjelpeapparatet.

- Å ha ADHD kan være som å se på tjue tv-kanaler samtidig. Barn med ADHD forteller at de har få venner, og at de sliter med å forstå og bli forstått av omgivelsene. Foreldrene blir ofte mistrodd av venner, familie og lærere. Studiene viser at sosial støtte har innflytelse på familiefunksjonen, sier hun. 

Foreldre opplever at andre mener de ikke setter grenser for barna sine og at de er dårlige foreldre.

En far setter ord på dette slik: 

«De trodde nok at vi var litt dårlige foreldre for å si det slik, at vi ikke satte grenser, du leste det mellom linjene da de pratet!»

Studien viser at foreldrene synes at samarbeidet med profesjonelle er tungrodd, og det er avgjørende for familiefunksjonen å få god veiledning med åpenhet, støtte og tillit fra profesjonelle i kommunehelsetjenesten.

Etterlyser mer tverrfaglighet

Mange foreldre savner derfor et bedre tverrfaglig samarbeid for å ivareta familiene. Larsen Moen mener at helsesøstre er i en unik posisjon til å gjøre en forskjell. Hun har intervjuet 19 helsesøstre om hvordan de oppfatter sin egen rolle i tilknytning til disse familiene. 

- I et samarbeid med for eksempel barnehage, lærere, PP-tjenesten og fastlege opplever helsesøstre at det er mye uformelt arbeid og at det er utydelig hvem som skal samarbeide. Mens helsesøstre som jobber i en mer samlet organisering har tydeligere linjer og opplever å ha et felles og utfyllende tankesett, sier forskeren.

Helsesøstrene som er blitt intervjuet har en varierende oppfatning av sin rolle. De beskriver sin rolle svært ulikt. Noen har en perifer rolle mens andre oppfatter seg selv som en samarbeidspartner. 

- Uansett så er helsesøstre i en unik posisjon for å støtte og veilede disse familiene, mener forsker Larsen Moen.

Referanse:
Everyday life in families with a child with ADHD and public health nurses’ conceptions of their role, Larsen Moen, Øyfrid

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hva er ADHD?

  • ADHD er en nevrologisk diagnose som rammer tilpasningsfunksjoner relatert til styringsfunksjoner som arbeidsminne, selvregulering, motivasjon og innlæring og bruk av språk.
  • Barn med ADHD har atferdssymptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
  • Symptomene varierer fra individ til individ, i ulike situasjoner og gjennom livet.

Siste fra forskningsmiljøene

Senter for internasjonalisering av utdanning

Ni av ti norske utvekslingselever ville anbefalt andre å ta et skoleår i utlandet, viser en ny undersøkelse.

Universitetet i Oslo

Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Hvordan balanserer reineiere egne interesser opp mot andre? Forskere har undersøkt samarbeidsklimaet blant samiske reineiere ved hjelp av spillteori.    

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Nord universitet

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Politihøgskolen

Forskere ville finne ut hva som skjer når politistudenter bruker kamerabriller under øvelser der det blir avfyrt skudd.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

En dansk studie viser at en ny type resistent MRSA-bakterie kan smitte fra kyllingkjøtt. Det synes Folkehelseinstituttet er bekymringsfullt.

Svenske forskere har slått fast at et skannerbilde virkelig viser oss Alzheimer i hodet til en nå død mann.