Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Atferdsproblemer kan skyldes synet

Mange elever med dysleksi, lærevansker eller ADHD kan ha fått feil diagnose. Utfordringene deres kan skyldes synsforstyrrelser som ikke blir avdekket hos øyelege eller optiker.
9.10 2012 05:00


Noen barn har ikke mulighet til å bruke blikket til nærarbeid i mer enn fem minutter før alt blir vanskelig.

Forskningsprosjektet Barns funksjonelle syn konkluderer med at synet på nært hold for barn i alderen 5–12 år, ikke er så godt utviklet som man tidligere har trodd.

Gutter har bedre utviklet sidesyn enn jenter på samme alder. Men jentene har til gjengjeld tidligere utviklet synsskarphet (visus) for arbeid på nært hold, sammenlignet med guttene.

– Det kan ha store konsekvenser, særlig for guttene, mener førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen ved Høgskolen i Bergen.

Guttene bråker, jentene sitter stille

– Er det tilfeldig at guttenes visuelle oppmerksomhet ute i synsfeltet er bedre enn jentenes, og at det nettopp er mange gutter som har problemer med å sitte i ro? spør Wilhelmsen retorisk.

Wilhelmsen opplyser at gutter utgjør rundt 70 prosent av dem som får spesialundervisning. 

Hun mener det er relevant å spørre seg om noe av forklaringen kan ligge i guttenes langsommere utvikling av synsskarphet for arbeid på nært hold. Noe som nettopp er forutsetningen for å lykkes i mange skolefag.


Kurvene viser øynenes bevegelser ved lesing hos en elev som kun har samkjørte øyne de første ti sekundene av lesesekvensen. Deretter glir øynene i ulike posisjoner, noe som kan gi lesefeil og konsentrasjonsvansker.

Synsproblemer og ADHD

Wilhelmsen opplyser at kanadiske forskere har funnet at barn som er født sent på året, oftere får diagnosen ADHD. Barn som er 6-8 måneder yngre enn sine klassekamerater, har også yngre øyne.

– Vi vet for lite om sammenhengene her, men vi kan ikke utelukke at det innen denne gruppen kan være synsproblematikk som kan være grunnen til at et gitt adferdsmønster blir diagnostisert som ADHD.

– Ingen vil hevde at alle med dysleksi, lesevansker, lærevansker eller atferdsvansker har synsforstyrrelser, men man kan ikke utelukke at enkelte elever har visuelle utfordringer som fører til lese- og skrivevansker, lærevansker eller atferdsvansker, presiserer Wilhelmsen.

Klumsete, ukonsentrert og lat

I forskningsprosjektet Barns funksjonelle syn var det ei jente som alltid hadde blitt oppfattet som litt klumsete og lite glad i nærarbeid før hun begynte på skolen.

I tredje klasse følte hun seg som dummest og dårligst i klassen, og slet i alle fag. Foreldrene hadde oppsøkt øyelege og to ulike optikere, uten at tiltak ble foreslått. Læreren karakteriserte henne som ukonsentrert og lat.

– Heldigvis har vi i dag teknologi som kan avdekke ulike typer synsforstyrrelser. I dette tilfellet viste det seg at til tross for at jenta hadde god synsskarphet på lang og kort avstand, så hadde hun forstyrret samsyn og byttet kontinuerlig mellom venstre og høyre øye, forteller Wilhelmsen.

Sammen med en spesialbrille og et synspedagogisk opplegg gitt som spesialundervisning, har eleven framgang i leseferdighet, konsentrasjon og utholdenhet. Hun har leselyst og bedre selvfølelse.


– Vi vet lite om hva langvarig bruk av små elektroniske spill som Gameboy har å si for utviklingen av nærsynet til barn, sier Gunvor B. Wilhelmsen.

Kritisk til tidlig lesekrav

Øyemotorikken hos barn utvikler seg ulikt. Derfor er det avgjørende at man tilrettelegger leseopplæring for barns ulike visuelle nivå. Generelt er det en altfor grov forståelse av hva det vil si å se – både blant foreldre og lærere.

– Skolestart for seksåringer skulle være en tilnærming til vanlig skole, men i dag forventes det at en seksåring kan lese til jul. Motorikken i øyet trenger tid på å utvikles. Man kan ikke vedta at seksåringer skal kunne lese, hvis øyet ikke henger med, poengterer Wilhelmsen.

Tiltak

Wilhelmsen skal om kort tid presentere forskningsrapporten i Helsedirektoratet. Hun håper at kriteriene for hva som måles på fireårskontrollen som alle barn gjennomgår, blir endret.

– Innføring av synsstimuleringsprogrammer i barnehagen på lik linje med dagens språkstimulering og screeningtest i andre eller tredje klasse i barneskolen hvor både optiker og synspedagog er med, vil hjelpe mange barn med synsvansker, avslutter hun.

Referanse:

Wilhelmsen, Gunvor B. (2012): Gir synsvansker som ikke klassifiseres etter ICD-10, behov for tiltak? Høgskolen i Bergen. Prosjektrapport i Helsedirektoratets satsing. “Styrking av rehabiliteringstilbud til mennesker med synshemming 2011”. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Rettigheter i Opplæringsloven:

For barn og voksne med språk- og talevansker har staten etablert rettigheter som skal dekke behovet for logoped- og audiopedagogiske tjenester.

For barn og voksne med synsvansker finnes ingen klar hjemmel i Opplæringsloven etter Folketrygden.

Selv om alle barn har rett på individuell tilrettelagt undervisning, nevnes ikke synsvansker eller behovet for synspedagogiske tjenester i Opplæringsloven.