Så var sommeren og ferien her igjen. Det er mye vi vet vi ikke bør foreta oss hvis vi skal oppføre oss til det beste for miljøet vårt.

Men så var dette med samsvar mellom kunnskap og adferd, da. 

På Høgskolen i Innlandet er det en egen forskergruppe innen miljøpsykologi. De forsker på miljøadferden vår, holdningene våre og ikke minst – de vet mye om hvordan vi tar beslutninger. 

– Det er noen utfordringer med adferdsendring. Vi kan få til endring når vi virkelig vil eller må, men i hverdagen oppleves ikke klimaendringene som akutte. Vi lar oss styre av lystprinsippet. Det er jo veldig moro å reise, forteller miljøpsykolog Ingeborg Flagstad.

Hun er leder på Institutt for psykologi på høgskolen.

Fem tips som kan hjelpe deg å handle riktig

Flagstad er godt over snittet interessert i hva som skal til for at vi skal klare å velge riktig.

– Oppgaven vår som miljøpsykologer er på en måte å oversette miljø- og klimaproblemer til noe som er nært, lett å forstå og som vi kan gjøre noe med. Vi må synliggjøre hvordan hver enkelt kan gjøre en forskjell og bidra til myndiggjøring, forteller hun.

Sammen med kollegaer har Flagstad laget en liste med fem mekanismer som er involvert i endring. De må på plass for å lykkes med å endre folks miljøvaner: 

1. Motivasjon

Tenk deg at du ønsker å bruke kollektivt i stedet for å kjøre bil til jobb hver dag. 

– Hvis vi kan endre folks oppfatning, fra «å gjøre et offer» til at dette er noe som er positivt for meg. Da er det lettere å få til en varig endring, sier miljøpsykologen.

Bruker du kollektivt kan du for eksempel lese, jobbe og slappe av. Du kan også tenke at du får en identitet som en miljøbevisst person. 

– Får vi folk til å være stolte av den miljøvennlige adferden, har vi kommet et stykke på vei. En løsning kan altså være å bevisstgjøre folks indre motivasjon og fokusere på fordelene med den miljøvennlige adferden, forteller Flagstad. 

Hva motivasjonen din skal være, vet du sikkert best selv.

Hva er det som betyr noe for deg, egentlig? Har du et sterkt konkurranseinstinkt, har Flagstad et tips til deg.

– La det gå sport i det. La det bli folkets dugnad for en klimavennlig ferie. Si til deg selv: Nå vil det uansett bli så varmt i Syden at det er mye mer behagelig å være hjemme! 

2. Nudging 

Tips nummer to er et litt rart ord. På norsk kan vi kalle det dulting.

Det handler om små tiltak. Målet er å påvirke folks handlinger i ønsket retning, og at fysiske omgivelser har stor innvirkning på valgene vi tar. 

– Vi må endre de fysiske omgivelsene sånn at de gjør det enkelt for folk å gjøre det som er miljøvennlig. Det kalles nudging, og det handler om å legge til rette for at folk velger de grønne alternativene, forteller Flagstad. 

Hoteller som minsker tallerkenstørrelsen i buffeen for å få mindre matsvinn, er et eksempel på nudging. 

– For folks reisevaner, har vi en jobb å gjøre. Flyreiser er lett tilgjengelige og er ofte billige. Togreiser krever mer planlegging og koster mye. Det burde vært omvendt for å få folk til å velge det mest miljøvennlige alternativet, for eksempel, sier miljøpsykologen.  

3. Sosiale normer 

Det er et kjent fenomen at vi endrer mening og adferd for å tilpasse oss andres såkalte normative standard. Vi streber mot konformitet. 

Dette sikrer oss en tilhørighet og aksept i fellesskapet eller gruppa. Vi kan handle for å tilpasse oss dette. Ikke nødvendigvis på grunn av egen overbevisning.

– Sosiale normer gir oss informasjon om hva andre gjør. De fungerer som modeller for adferd. Særlig i situasjoner hvor vi er usikre, ser vi på andre for å finne ut hva vi skal gjøre, forteller Ingeborg Flagstad. 

– Kan vi endre de sosiale normene, kan vi også endre folks adferd. 

Hva ville skje med deg om du fikk vite at over halvparten av naboene dine har valgt Norge som ferieland?

– Vi er sosiale dyr, ønsker å passe inn og være som andre. I alle fall ikke dårligere. Sammenligning kan fungere for å få folk til å endre seg. At endringen skjer i hele samfunnet, gjør det enklere for oss å få til mer miljøvennlig adferd, ifølge miljøpsykologene.

Og de kommer med en oppfordring.

– Velg hvem du sammenligner deg med. Ikke la deg misunne av naboen, og slutt å følge høykonsumerende influensere i sosiale medier.

4. Forpliktelse

Kunne du tenke deg å skrive under på en underskriftskampanje for en grønnere verden? Kunne du tenke deg å ta på deg en grønn pin som viser ditt standpunkt? 

– Offentlig forpliktelse øker sannsynligheten for at adferden opprettholdes. Vi føler et press og blir ansvarliggjort, forteller Flagstad. 

Eksempel: Forplikt deg selv overfor andre, gjerne via sosiale medier, på for eksempel å ikke dra på dyre ferier. Eller du kan proklamere at du denne sommeren skal grille mye mindre kjøtt.

Det viktige med slike endringer er nemlig å komme i gang.

Å gjøre en liten innsats er starten på en grønn handlingsbane, og vi har en tendens til å fortsette i samme retning som handlingsbanene vi har startet på, ifølge miljøpsykologene.

5. Mål og feedback

Det siste tipset som kan hjelpe deg med å ta rette valg for miljøet, er en kjent taktikk.

– Sett deg konkrete og utfordrende, men oppnåelige mål, og jobb mot dem. Og gi deg selv tilbakemelding når du når målene. 

Dette kan for eksempel gjøres via apper. Det finnes nemlig apper som viser CO2-utslipp ved ulike reisealternativer.

Ikke overraskende så kommer fly dårlig ut, mens tog kommer godt ut. En bil med flere passasjerer kommer også godt ut på CO2-kalkulatoren. 

– Sett deg konkrete mål for dagene: Hva du skal gjøre, når du skal gjøre det og hvordan du skal gjøre det. Jo mer konkret, desto bedre.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Kjønn og seksualitet i musikktimen: – Lærerne sier det er kjempeutfordrende

• 

  Stadig større sjanse for å bli angripen i cyberspace

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER