Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Nordmenn vil ikke betale for fornybar strøm

Nordmenn kjøper i liten grad strøm merket som fornybar. Mye skyldes mistro til selskapenes redelighet og en misoppfattelse av at all strøm vi bruker i Norge er ren.
14.8 2012 05:00


 

EU og Norge har som mål at en større andel av strømmen vi bruker skal komme fra fornybare kilder. En av metodene som er satt inn er merking av strøm slik at man kan kjøpe strøm som er garantert å komme fra fornybare kilder.

Slike strømavtaler, med såkalt opprinnelsesgaranti, er blitt vanligere. Flere selskaper tilbyr avtaler der du garanteres at det produseres like mye fornybar energi som den kraftmengden du forbruker, det vil si at strømmen kommer fra fornybare energikilder.

Men erfaringer viser at nordmenn i liten grad er interessert i å betale for slike garantier.

En vanlig innvending er at folk ikke stoler på at strømmen de får er mer miljøvennlig enn den de vanligvis bruker, sier forsker Tanja Winther ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

- De har liten tiltro til informasjonen de får fra selskapene og mistenker at de bare er ute etter å tjene mer penger. En typisk tanke er «hvordan kan jeg være sikker på at jeg får fornybar energi og ikke bare den samme energien som jeg vanligvis får?» Det er ikke en unaturlig tanke når strømmen kommer fra samme selskap og gjennom den samme ledningen, sier Winther.

Fornybar produksjon, men ikke bruk

Fornybar energi er laget av ressurser som kan gjenbrukes, i motsetning til fossile ressurser som kull, olje og gass samt kjernekraft. Eksempler på fornybar energi er vannkraft, vindkraft og bioenergi.

Som de fleste nordmenn er klar over, er nesten all norsk strømproduksjon vannkraftbasert og dermed fornybar. Likevel, hvis du ikke har en fornybar garanti, er kun 23 prosent av strømmen du forbruker fornybar.

Dette skyldes at garantiene som utstedes hos norske vannkraftprodusenter i stor grad blir eksportert til utlandet, uten at norske forbrukere er klar over det.

Effekten av det europeiske markedet for kjøp og salg av garantier er at både nordmenn som bor fysisk nærme vannkraften, og belgiere og tyskere som kjøper strøm med garantier som er utstedt basert på norsk strømproduksjon, tror at de forbruker fornybar energi. Andre som har observert denne paradoksale tilstanden har ment at dette gjenspeiler norske produsenters grådighet.


Tanja Winther ved Senter for utvikling og miljø ved UiO.

Winther er enig i at produsentene tjener penger på ordningen men peker på to forhold som årsak til at merkeordningen for strøm har hatt så liten effekt på forbruket i Norge.

- For det første er systemet som myndighetene har innført meget komplisert, og det finnes for eksempel ikke en oversikt på nettet over norske leverandører som tilbyr strøm med fornybar garanti, slik det er vanlig i andre land. For det andre har man overvurdert individuelle kunders handlekraft for å skape miljøvennlig energibruk.

- Systemet forventer at folk ser en kopling mellom egen strømbruk og klimaproblemene, at de er kjent med det europeiske markedet for fornybar-garantier og at de handler deretter. Disse forventningene er langt fra realitetene, sier Winther.

Nordmenn mindre redd for atomkraft

Sammen med forsker Sophie Bouly de Lesdain fra Electricité de France, har Winther sammenlignet norske og franske forbrukeres holdninger til strømbruk og miljøpåvirkninger. Også i Frankrike er folks oppfatninger om strøm tett knyttet til deres kjennskap til produksjonen i eget hjemland.

I Frankrike uttrykker mange bekymring for bruken av kjernekraft, som utgjør 74 prosent av fransk produksjon. Nordmenn er i mindre grad redde for bruken av atomkraft og har et mer avslappet forhold til sitt strømbruk enn franskmenn. En vanlig holdning blant nordmenn er at «hvis energibruken virkelig er så farlig som politikerne sier, så får de gjøre noe med det.»

Den franske følelsen av usikkerhet har en parallell i franske oppfatninger av andre domener knyttet til strøm, det vil si, utover selve produksjonen. Mens norske strømbrukere i svært liten grad uttrykker bekymring av noe slag, er franskmenn opptatt av fysiske farer ved energibruk i hjemmet.

For eksempel sier flere at de skrur av den elektriske ovnen når de ikke er hjemme fordi de er redd for brannfaren. Franskmenn sier også oftere enn nordmenn at de er bekymret for det globale miljøet.

Men i begge land ble informasjon om strøm og fornybare kilder i stor del ignorert.

- Det interessante er at hverken i Norge eller Frankrike ser folk koplingen mellom årsakene til klimaproblemene og egen strømbruk på tross av at begge land er avhengige av å importere fossilbasert energi når det blir knapphet.

- Studien viser også at det er et stort gap mellom svarene folk gir i meningsmålinger, der de ofte er veldig positive til fornybar strøm og miljøtiltak, sammenliknet med hva de sier i mer dyptgående intervjuer, som i denne studien. Her viser det seg at deres miljøholdninger har liten innvirkning på eget strømbruk, valg av strømleverandør og type produkt.

Lite sparebevisste

Franskmenn er mer skeptiske enn nordmenn til å skifte strømleverandør, og det statlige strømselskapet EDF har 94 prosent av markedet. De sier også oftere enn nordmenn at de er redde for ikke å ha penger til å betale neste regning.

Nordmenn har en tilsvarende strømkostnad som franskmenn, og bruker en tilsvarende andel av husholdningsbudsjettet på energi. Men nordmenn har ikke tilsvarende økonomiske bekymringer, og vi er godt vant med å bytte strømleverandør.

Franskmenn har en sparekultur som kan spores til opplevelsen av energikrisen i 70-årene, mens nordmenn ser ut til å nyte strømbruken uten særlig ønske om å endre på noe.

- Det virker som nordmenns forhold til strøm er at ”den er vår”, den er ren og det er liten vits i å spare, mens franskmennene er i større grad opptatt av hva de selv kan gjøre for å holde strømbruken nede, sier Winther.

Forskningen viser hvor forskjellig energikulturene kan være i ulike land. Og dette gir igjen utfordringer når man lager generelle politiske virkemidler som er tenkt å virke internasjonalt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om forskningen:

Prosjektet er en del av prosjektet ”Do customer information programs influence energy consumption?”, som ble ledet av Hege Westskog ved CICERO og som var finansiert av NFR (2009-2011).

Emneord