Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer
Det foregår mange interessante fredsprosesser i regi av Den afrikanske union, men som ikke nødvendigvis foregår slik FNs fredsbevarende styrker har jobbet. Dette bildet er av opprørere fra Sudan People Liberation Army.

Slik bidrar Norge til fred i Afrika

Afrika trenger ikke frelsere, men partnere, ifølge forskere.

12.3 2016 04:00

Begrepet fredsoperasjoner assosieres gjerne med FN. Fredsoperasjoner i regi av Den afrikanske union har fått mindre offentlig oppmerksomhet.

Men siden starten på 2000-tallet har Afrika bygd opp betydelig kapasitet til fredsoperasjoner, og en unik afrikansk modell er i ferd med å vokse frem.

Dette er hovedkonklusjonen i boken The Future of African Peace Operations: From Janjaweed to Boko Haram, som kom ut denne måneden. NUPI-forskerne Cedric de Coning og John Karlsrud har vært redaktører for boken sammen med Linnéa Gelot ved Nordiska Afrikainstitutet.

Mer selvsikre afrikanere

Hvis fredarbeidet forsterkes på afrikansk side, så kommer dette også FN til gode. I dag bidrar afrikanske land til nesten 50 prosent av FNs fredsbevaringsstyrker. Den afrikanske union har også blitt mer selvsikre og villige til å ta mer ansvar for å håndtere afrikanske kriser.

– De som fortsatt baserer sitt forhold til Den afrikanske union rundt kapasitetsbygging og utvikling, må tilpasse seg det faktum at ethvert forhold til Den afrikanske union i dag bør handle om et strategisk partnerskap, sier Cedric de Coning.

Han understreker at afrikanske fredsoperasjoner ikke bare er regionale kopier av fredsbevaring i FN-regi.

– Hvis partnere vil bidra til effektive afrikanske operasjoner med høy kvalitet, må de forstå dem på deres egne premisser og ikke som substitutter for FN-operasjoner, sier han.

Annen type fredsbevaring

Fredsoperasjoner i regi av Den afrikanske union skiller seg fra FNs fredsbevarende operasjoner på flere viktige områder. For eksempel er de ikke underlagt de tre prinsippene i FN-fredsbevaring: Samtykke, upartiskhet og minimal bruk av makt. 

– En typisk fredsbevarende FN-operasjon har som oppgave å sette i verk en fredsavtale i etterkant av en konflikt. Til sammenlikning har de fleste afrikanske fredsoperasjoner handlet om å avslutte pågående konflikter, noe som vanligvis fordrer større grad av maktbruk, sier de Coning.

Følelse av solidaritet

De afrikanske fredsoperasjonene er ifølge forskeren i større grad en følelse av solidaritet og naboskap. Og i mindre grad en følelse av intervensjon fra utsiden med mål om å sikre oppfølging av internasjonale standarder.

Operasjonene til Den afrikanske union har fått støtte fra FN, og i de fleste tilfellene har FN tatt over oppdraget for å sikre varig internasjonal støtte til fredsprosessene.

– I denne konteksten har det dannet seg en arbeidsdeling hvor Den afrikanske union har blitt en spesialist på stabiliserende oppdrag, forklarer de Coning.

– Vestlige land bør bidra mer

Debatten rundt dagens fredsoperasjoner dreier seg om utfordringer der fredsoperasjoner kan brukes til å bekjempe opprørs- og terroristgrupper, og der det er behov for FN som upartisk mekler.

Samtidig har den arabiske våren etterlatt en rekke land ødelagt av konflikter, og det er sannsynlig at fremtidige fredsoperasjoner vil finne sted i farligere områder, som Libya, Syria og Jemen.

– For å hanskes med disse problemene, nedsatte FNs generalsekretær et uavhengig panel om fredsoperasjoner. De leverte sin rapport i juni i fjor, sier seniorforsker John Karlsrud ved NUPI.

Parallelt har USA tatt til orde for reform av fredsoperasjoner.

– Disse prosessene går i samme retning. FN og regionale fredsoperasjoner må styrkes for å være relevante for utfordringene på bakken i dag. Dessuten må fordelingen av byrden bli større, i den betydning at vestlige land bør bidra mer, både med personell, utstyr og trening, sier Karlsrud.

Norge og fredsbevaring

Norge har lenge vært en bidragsyter til FN og Den afrikanske unions fredsoperasjoner. Norge har hatt soldater i FNs fredsoperasjoner siden fredsoperasjonen i Kongo på 1960-tallet. Siden midten av 1990-tallet har Norges direkte bidrag hovedsakelig vært til NATO, men Norge har fortsatt å være en nær samarbeidspartner med FN og Den afrikanske unionen med støtte til policyutvikling, doktrine og trening av soldater, politi og sivile gjennom for eksempel Training for Peace.

– Norges engasjement er basert på at vi har et langsiktig engasjement for fred og sikkerhet i FN og ønsker at Den afrikanske union skal styrke sin evne til å ta hånd om afrikanske sikkerhetsutfordringer. Dette svarer også direkte til norske sikkerhetspolitiske interesse. Vårt videre samarbeid med Den afrikanske union vil fokusere på disse utfordringene og se på forebygging, mekling og fredsbygging og hvordan disse arbeidsområdene kan knyttes bedre opp mot arbeidet med fredsoperasjoner, sier Karlsrud.

Referanse:

Cedric De coning, mfl., The Future of African Peace Operations: From Janjaweed to Boko Haram. The University of Chicago Press, 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fredsbygging i Afrika

I boken ‘The Future of African Peace Operations: From Janjaweed to Boko Haram’ inkluderer ‘afrikanske fredsoperasjoner’ alle operasjoner utført av Den afrikanske union (AU) og sub-regionale organisasjoner (som ECOWAS) i Afrika.

 

African Standby Force (ASF) er en internasjonal, kontinental afrikansk fredsbevaringsstyrke hvor hver av de fem afrikanske regionene har en standby-styrke i brigadestørrelse tilgjengelig for regionen eller for Den afrikanske union (AU). Denne skal kunne settes raskt ut i krisesituasjonen, og kombinerer krefter fra militæret, politiet og sivilsamfunnet, og er forberedt på å håndtere en rekke scenarier.