Saken er produsert og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond - Les mer

Trening er sunt – også for laks

Fysisk fostring av oppdrettslaks styrker fiskens vekst og setter den bedre i stand til å tåle sykdom.
7.4 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være aktiv, vil statistisk sett få en betydelig helsegevinst.

I tillegg til at livskvaliteten øker, forebygges blant annet hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og beinskjørhet.

Regelmessig trening styrker immunforsvaret, og fører til økt forventet levealder.

Fiskens fysiologi er ikke så forskjellig fra menneskenes fysiologi. Man kan derfor spørre seg om ikke trening vil kunne gi styrket helse også for fisk?

Trening øker robustheten

I to FHF-initierte prosjekter om aerob utholdenhetstrening av laks, har forskere fra Nofima Marin, NIVA, NVH, NTNU Medisin, sammen med Aakvik Settefisk, undersøkt om trening av unglaks gir en mer robust fisk.

Resultatene viste at trening i seks uker ga over 10 prosent bedre overlevelse når laksen ble utsatt for smitte med IPN-virus (infeksiøs pankreasnekrose). Dette er det første studiet som viser at trening øker sykdomsmotstanden hos fisk.

Det ble også funnet at trent fisk vokste betydelig bedre enn utrent fisk.

Bedre motstandsevne

– Hos oss mennesker har forskning vist at trening styrker immunsystemet ved å redusere det grunnleggende betennelsesnivået i kroppen, sier Harald Takle ved Nofima, som har ledet forskningsgruppen.

– Et høyt betennelsesnivå gir lavere motstanddyktighet mot sykdom, og medfører økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Når den trente unglaksen klarer seg bedre i en smittetest enn utrent fisk, indikerer det at treningen har hatt positive effekter på fiskens immunsystem.

Takle forteller at betennelsesnivået i kroppen er i stor grad avhengig av en gruppe molekyler kalt cytokiner. Cytokinene er signalmolekyler, det vil si at de overfører informasjon internt i kroppen.

I tillegg til å bidra til reguleringen av betennelsesnivået, påvirker de aktivitetsnivået i andre deler av immunsystemet. I samsvar med forskning utført på mennesker, viste studiene at trening av laks reduserer basisnivåene av tre bestemte betennelsescytokiner (TNFα, IL-1β og IL-6).


(Illustrasjon: Oddvar Dahl)

– Etter studier av 1800 gener fant vi at også andre deler av immunsystemet blir positivt påvirket av trening, sier Takle.

– På molekylærgenetisk nivå ga trening effekter som kan forsterke immunresponsen, og samtidig bidra direkte i fiskens sykdomsbekjempelse.

– Videre fant vi at trent fisk hadde høyere nivå av gener som kan bidra til å redusere såkalt oksidativt stress, en ubalanse i kroppen som kan skade celler og vev, forklarer Takle.

De molekylærgenetiske studiene underbygger dermed resultatene fra smittetesten, og støtter opp under konklusjonen om at trening påvirker immunsystemet hos fisk på en positiv måte.

Treningsprogrammet må optimaliseres

Når forskerne nå har funnet at trening er bra for oppdrettsfisken, blir neste spørsmål hvor mye, hvor ofte, hvor hardt og på hvilken måte fisken bør trene.

Et velkjent begrep innen treningsfysiologi er overtrening. Det som skjer når en overtrener, er at en ikke gir kroppen nok tid til restitusjon mellom treningsøktene.

Dette kan medføre en kronisk hemming av immunsystemet og økt betennelsesnivå i kroppen. Foreløpige resultater kan tyde på at også laksen kan bli overtrent.

Det vil derfor være svært viktig i det videre forskningsarbeidet å finne optimale treningsprogram slik at laks av ulik størrelse kan trene med den intensitet og varighet som gir best mulig helseeffekt.

Referanse:

Takle m.fl.: Aerob utholdenhetstrening for bedret hjertefunksjon og helse hos oppdrettslaks: Oppfølging og videreutvikling av konseptet trening av fisk, Nofima-rapport 1/2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse